Esekiel 36

1 Og du menneskesønn! Spå om Israels fjell og si: Hør Herrens ord, I Israels fjell!

“Kikite foki, ʻe foha ʻoe tangata, ki he ngaahi moʻunga ʻo ʻIsileli, pea ke pehē, ʻE ngaahi moʻunga ʻo ʻIsileli, fanongo ki he folofola ʻa Sihova:

2 Så sier Herren, Israels Gud: Fordi fienden ropte: Ha, ha! over eder og sa: De evige hauger er blitt vår eiendom,

‌ʻOku pehē ʻe Sihova ko e ʻOtua; koeʻuhi kuo pehē ʻe he fili kiate koe, ‘ʻEhē, ʻehē, naʻa mo e ngaahi potu māʻolunga talu mei muʻa kuo ʻamautolu ia:’

3 derfor skal du spå og si: Så sier Herren, Israels Gud: Fordi, ja fordi de ødelegger og higer efter å opsluke eder fra alle sider, så I kan bli de andre folks eiendom, og fordi I er kommet på tunger og leber og i ondt rykte blandt folk,

Ko ia ke ke kikite, mo ke pehē, ʻOku pehē ʻe Sihova ko e ʻOtua; Koeʻuhi kuo nau fakalala koe, mo nau fōngia hifo koe mei he potu kotoa pē, kae maʻu ʻakimoutolu ʻe he toenga hiteni, pea ʻoku lea ʻaki ʻakimoutolu ʻe he ngutu faʻa lau, pea manukiʻi ʻe he kakai;

4 derfor, I Israels fjell, hør Herrens, Israels Guds ord! Så sier Herren, Israels Gud, til fjellene og haugene, til bekkene og dalene og til de øde grushauger og de forlatte byer, som er blitt til rov og til spott for de andre folk, som bor rundt omkring,

Ko ia, fanongo ʻe ngaahi moʻunga ʻo ʻIsileli ki he folofola ʻa Sihova ko e ʻOtua; ʻoku pehē ʻe Sihova ko e ʻOtua, ki he ngaahi moʻunga, mo e ngaahi vaitafe, pea ki he ngaahi teleʻa, pea mo e ngaahi potu lala, mo e ngaahi kolo kuo siʻaki, ʻaia naʻe hoko ko e meʻa vete mo e manukiʻanga ki he toenga hiteni, ʻoku nofo takatakai mai;

5 derfor sier Herren, Israels Gud, så: Sannelig, i min brennende nidkjærhet har jeg talt mot de andre folk og mot hele Edom, som har tilkjent sig mitt land til eiendom med hjertens glede og med inderlig forakt, for å drive ut dem som bor der, og utplyndre det;

Ko ia ʻoku pehē ʻe Sihova ko e ʻOtua; Ko e moʻoni ko e meʻa ʻi he kakaha ʻo ʻeku fuaʻa kuo u lea ai ki he toenga hiteni, pea mo ʻItomi kotoa, ʻakinautolu kuo nau tuʻutuʻuni moʻonautolu ʻa hoku fonua ʻi he fiefia ʻa honau loto, mo e loto fakafāsifasi, ke liʻaki ia ke vetea.

6 derfor skal du spå om Israels land og si til fjellene og haugene, til bekkene og dalene: Så sier Herren, Israels Gud: Se, jeg har talt i min nidkjærhet og i min harme: Fordi I har båret folkenes hån,

Ko ia, ke ke kikite ai ki he fonua ko ʻIsileli, pea ke pehē ki he ngaahi moʻunga, pea mo e ngaahi tafungofunga, mo e ngaahi vaitafe, pea ki he ngaahi teleʻa, ʻOku pehē ʻe Sihova ko e ʻOtua; Vakai, kuo u lea ʻi heʻeku fuaʻa mo ʻeku tuputāmaki, koeʻuhi kuo mou fua ʻae mā ʻae kau hiteni:

7 derfor sier Herren, Israels Gud, så: Jeg har løftet min hånd og svoret: Sannelig, de folk som bor rundt omkring eder, de skal selv lide hån.

Ko ia ʻoku pehē ai ʻe Sihova ko e ʻOtua, kuo u hiki hake hoku nima, ko e moʻoni ʻe fua pe ʻenau mā ʻe he hiteni, ʻoku ofi kiate kimoutolu.

8 Men I, Israels fjell, I skal utskyte eders grener og bære eders frukt for mitt folk Israel; for det skal snart komme.

Ka ko kimoutolu, ʻE ngaahi moʻunga ʻo ʻIsileli, ʻe fakatupu ke lōloa homou ngaahi vaʻa, pea ʻe tuku ʻa homou fua ki hoku kakai ko ʻIsileli: he kuo ofi mai ʻenau haʻu.

9 For se, jeg kommer til eder, jeg vil vende mig til eder, og I skal bli dyrket og tilsådd.

He, vakai, ʻoku ou kau mo kimoutolu, pea te u foki mai kiate kimoutolu, pea ʻe keli mo tūtuuʻi ʻakimoutolu:

10 Og jeg vil føre mange mennesker op på eder, hele Israels hus, og i byene skal det atter bo folk, og ruinene skal bygges op igjen.

Pea te u fakatokolahi hoʻomou kakai tangata, ʻae fale kotoa ʻo ʻIsileli, ʻio, ʻa hono kātoa: pea ʻe fakakakai ʻae ngaahi kolo, pea ʻe toe langaʻi hake ʻae ngaahi potu lala.

11 Jeg vil føre mennesker og fe i mengde op på eder, og de skal økes og være fruktbare; jeg vil la det bo folk på eder som i fordums tider og gjøre mere vel mot eder enn i eders første tid, og I skal kjenne at jeg er Herren.

Pea te u fakatokolahi ʻae kau tangata, pea mo e fanga manu ʻiate kimoutolu pea te nau tupu ke lahi mo faʻa fua pea te u fakanofo ʻakimoutolu ʻo hangē ko ia ʻi muʻa, pea ʻe lahi hake ʻae lelei te u fai kiate kimoutolu ʻi hono muʻaki fai: pea te mou ʻilo ko Sihova au.

12 Jeg vil la mennesker, mitt folk Israel, ferdes på eder, og de skal ta dig i eie, og du skal være deres arv, og du skal ikke mere bli ved å gjøre dem barnløse.

‌ʻIo, te u tuku ʻae kakai ke ʻeveʻeva ʻiate koe, ʻa hoku kakai ko ʻIsileli; pea te nau maʻu koe, pea te ke hoko ko honau tofiʻa, pea ʻe ʻikai te ke toe fakatokosiʻi ʻakinautolu.

13 Så sier Herren, Israels Gud: Fordi de sier til dig: Du er en menneskeeter, og du har gjort dine folk barnløse,

‌ʻOku pehē ʻa Sihova ko e ʻOtua; Koeʻuhi ʻoku nau pehē kiate kimoutolu, ʻOku ke maumauʻi kakai, pea kuo ke fakatokosiʻi ho puleʻanga;

14 derfor skal du ikke mere ete mennesker og ikke mere føre dine folk til fall, sier Herren, Israels Gud.

Ko ia ʻe ʻikai te ke toe maumau tangata, pe toe fakatokosiʻi ho puleʻanga, ʻoku pehē ʻe Sihova ko e ʻOtua.

15 Og jeg vil ikke mere la dig høre folkenes hån, og folkeslagenes spott skal du ikke mere bære, og dine egne folk skal du ikke mere føre til fall, sier Herren, Israels Gud.

Pea ʻe ʻikai te u tuku ke ongoʻi ʻa hoʻo fakamaaʻi ʻe he hiteni, pe te ke toe fua ʻae manukiʻi ʻae kakai, pea ʻe ʻikai te ke toe fakahinga ki lalo ho puleʻanga, ʻoku pehē ʻe Sihova ko e ʻOtua.”

16 Og Herrens ord kom til mig, og det lød så:

Naʻe hoko foki ʻae folofola ʻa Sihova kiate au, ʻo pehē,

17 Menneskesønn! Israels hus bodde i sitt land, og de gjorde det urent ved sin ferd og sine gjerninger; som en kvinnes månedlige urenhet var deres ferd for mitt åsyn.

“Foha ʻoe tangata, ʻi he kei nofo ʻae fale ʻo ʻIsileli, ʻi honau fonua ʻonautolu, naʻa nau fakalieliaʻi ia ʻi heʻenau anga ʻanautolu pe, mo e ngaahi meʻa naʻa nau fai: naʻe tatau kiate au ʻenau anga mo e taʻemaʻa ha fefine kuo vaheʻi.

18 Da utøste jeg min harme over dem for det blods skyld som de hadde utøst over landet, og fordi de hadde gjort det urent med sine motbydelige avguder.

Ko ia naʻaku lilingi atu ai hoku houhau kiate kinautolu, koeʻuhi ko e toto naʻa nau lilingi ʻi he funga fonua, pea koeʻuhi ko e ngaahi tamapua naʻa nau fakaʻuliʻi ʻaki ia:

19 Og jeg spredte dem blandt folkene, og de blev strødd omkring i landene; efter deres ferd og deres gjerninger dømte jeg dem.

Pea naʻaku fakahēʻi ʻakinautolu ki he hiteni, pea naʻe fakamovetevete ʻakinautolu ki he ngaahi fonua: naʻaku fakamaauʻi ʻakinautolu ʻo fakatatau ki heʻenau anga, pea tatau mo e ngaahi meʻa naʻa nau fai.

20 Og da de kom til de folk som de kom til, vanhelliget de mitt hellige navn, og det blev sagt om dem: Dette er Herrens folk, og allikevel måtte de dra ut av hans land!

Pea ʻi heʻenau hoko atu ki he hiteni, ʻaia naʻa nau ʻalu ki ai, naʻa nau fakalieliaʻi ʻa hoku huafa tapu ʻi heʻenau pehēange kiate kinautolu, ‘Ko e kakai ʻena ʻa Sihova, pea kuo nau mahuʻi mai mei hono fonua.’

21 Da ynkedes jeg over mitt hellige navn, som Israels hus hadde vanhelliget blandt de folk som de var kommet til.

Ka naʻaku mamae au ki hoku huafa tapu ʻaia ne fakalieliaʻi ʻe he fale ʻo ʻIsileli, ʻi he lotolotonga ʻoe hiteni ʻaia naʻa nau ʻalu ki ai.

22 Derfor skal du si til Israels hus: Så sier Herren, Israels Gud: Ikke for eders skyld, Israels hus, gjør jeg det, men for mitt hellige navns skyld, som I har vanhelliget blandt de folk som I er kommet til.

Ko ia, lea ki he fale ʻo ʻIsileli, ʻOku pehē ʻe Sihova ko e ʻOtua; ʻOku ʻikai te u fai eni koeʻuhi ko kimoutolu, ka koeʻuhi ko hoku huafa tapu ʻoʻoku, ʻaia kuo mou fakalieliaʻi ʻi he lotolotonga ʻoe hiteni, ʻaia naʻa mou ʻalu ki ai.

23 Jeg vil hellige mitt store navn, som er blitt vanhelliget blandt folkene, det som I har vanhelliget blandt dem, og folkene skal kjenne at jeg er Herren, sier Herren, Israels Gud, når jeg åpenbarer min hellighet på eder for eders øine.

Pea te u fakamāʻoniʻoniʻi ʻa hoku huafa lahi, ʻaia naʻe fakalieliaʻi ʻi he lotolotonga ʻoe hiteni, ʻaia kuo mou fakalieliaʻi ʻiate kinautolu; pea ʻe ʻilo ʻe he hiteni, ko Sihova au, ʻoku pehē ʻe Sihova ko e ʻOtua, ʻoka fakamāʻoniʻoniʻi au ʻekimoutolu ʻi honau ʻao.

24 Jeg vil hente eder fra folkene og samle eder fra alle landene, og jeg vil la eder komme til eders eget land.

He te u toʻo ʻakimoutolu mei he hiteni, pea tānaki ʻakimoutolu mei he fonua kotoa pē, mo ʻomi ʻakimoutolu ki homou fonua ʻomoutolu.

25 Og jeg vil sprenge rent vann på eder, og I skal bli rene; fra alle eders urenheter og fra alle eders motbydelige avguder vil jeg rense eder.

Pea te u toki luluku ʻaki ʻakimoutolu ʻae vai maʻa, pea te mou maʻa: te u fakamaʻa ʻakimoutolu mei hoʻomou fakalielia kotoa pē, pea mo homou ngaahi tamapua.

26 Jeg vil gi eder et nytt hjerte, og en ny ånd vil jeg gi inneni eder, og jeg vil ta bort stenhjertet av eders kjød og gi eder et kjødhjerte.

Te u foaki foki ha loto foʻou kiate kimoutolu, pea te u ʻai kiate kimoutolu ha laumālie foʻou; te u toʻo ʻo ʻave ʻae loto maka mei homou kakano, pea te u foaki kiate kimoutolu ʻae loto kakanoʻia.

27 Min Ånd vil jeg gi inneni eder, og jeg vil gjøre at I følger mine bud og holder mine lover og gjør efter dem.

Pea te u tuku ki loto ʻiate kimoutolu ʻa hoku laumālie, pea te u fakalotoʻi ʻakimoutolu ke ʻaʻeva ʻi heʻeku ngaahi fekau, pea te mou tauhi ʻaia ʻoku ou tuʻutuʻuni, pea fai ki ai.

28 I skal bo i det land jeg gav eders fedre, og I skal være mitt folk, og jeg vil være eders Gud.

Pea te mou nofo ʻi he fonua naʻaku foaki ki hoʻomou ngaahi tamai; pea te mou ʻi ai ko hoku kakai, pea te u ʻi ai au ko homou ʻOtua.

29 Jeg vil fri eder fra alle eders urenheter, og jeg vil kalle på kornet og gjøre det foldrikt og ikke la hungersnød komme over eder.

Te u fakamoʻui foki ʻakimoutolu mei hoʻomou taʻemaʻa kotoa pē: pea te u ui ki he koane, pea te u fakatupu ia ke lahi, pea ʻe ʻikai tuku ha honge kiate kimoutolu.

30 Jeg vil mangfoldiggjøre trærnes frukt og markens grøde, så I ikke mere for hungers skyld skal lide hån blandt hedningefolkene.

Pea te u fakatupu ke lahi ʻae fua ʻi he ʻakau, mo e fua ʻoe kelekele, koeʻuhi ke ʻoua naʻa toe manuki ʻaki hoʻomou hongea ʻe he kakai hiteni.

31 Da skal I komme i hu eders onde ferd og eders gjerninger, som ikke var gode, og I skal vemmes ved eder selv for eders misgjerninger og eders vederstyggeligheter.

Pea te mou toki manatu ʻekimoutolu pe ki hoʻomou ngaahi faianga kovi, mo e ngaahi meʻa naʻa mou fai naʻe ʻikai lelei, pea te mou fehiʻa mate kiate kimoutolu, ʻi homou ʻao pe ʻomoutolu, koeʻuhi ko hoʻomou hia, pea mo hoʻomou ngaahi fakalielia.

32 Ikke for eders skyld gjør jeg det, sier Herren, Israels Gud, det skal I vite! Blues og skam eder over eders ferd, Israels hus!

Ka mou ʻilo eni, ʻoku pehē ʻe Sihova ko e ʻOtua, ʻOku ʻikai te u fai eni koeʻuhi ko kimoutolu: ʻE fale ʻo ʻIsileli, mou mā, pea mou puputuʻu koeʻuhi ko hoʻomou ngaahi faianga.”

33 Så sier Herren, Israels Gud: Den dag jeg renser eder fra alle eders misgjerninger, vil jeg la det bo folk igjen i byene, og ruinene skal bygges op igjen,

‌ʻOku pehē ʻe Sihova ko e ʻOtua; “ʻI he ʻaho ko ia te u fakamaʻa ai ʻakimoutolu mei hoʻomou ngaahi angahala, te u pule foki ke mou nofo ki he ngaahi kolo, pea ʻe toe langaʻi hake ʻae ngaahi potu lala.

34 og det land som var lag øde, skal bli dyrket i stedet for at det var en ørken for hver manns øine som gikk forbi.

Pea ʻe toe ngoueʻi ʻae fonua ne lala, neongo naʻe tuku siʻaki pe ia ʻi he ʻao ʻonautolu kotoa pē, naʻe ʻalu ange ai.

35 Da skal de si: Dette land som var lagt øde, er blitt som Edens have, og de herjede og ødelagte og nedrevne byer er gjenreist og har fått murer.

Pea te nau lea ʻo pehē, Ko e fonua ni ʻaia ne liʻaki, kuo hangē eni ko e ngoue ʻo ʻIteni; pea kuo ʻāʻi pea kuo fakakakai ʻae ngaahi kolo naʻe liʻaki mo maumauʻi.

36 Og de folk som blir igjen rundt omkring eder, skal kjenne at jeg, Herren, har bygget op igjen det som var revet ned, og tilplantet det ødelagte land. Jeg, Herren, har sagt det, og jeg skal gjøre det.

Pea ʻe toki ʻilo ai ʻe he toenga hiteni ʻe nofo takatakai ʻiate kimoutolu, ko au ia ko Sihova, ʻoku toe langa ai ʻae ngaahi potu ne maumauʻi, pea toe ngoueʻi ʻaia naʻe liʻaki: ko au ko Sihova kuo lea ki ai, pea ko au te u fai ia.”

37 Så sier Herren, Israels Gud: Også i dette vil jeg bønnhøre Israels hus, så jeg gjør det for dem: Jeg vil gjøre det så rikt på folk som en fårehjord;

‌ʻOku pehē ʻe Sihova ko e ʻOtua; “Ka naʻa mo eni ʻe kumi au ʻe he fale ʻo ʻIsileli, ke u fai ia maʻanautolu; pea te u fakatokolahiʻi ʻakinautolu ʻo hangē ko e tupu ha fanga sipi.

38 som en hellig hjord, som Jerusalems hjord på dets høitider, således skal de ødelagte byer bli fulle av menneskehjorder, og de skal kjenne at jeg er Herren.

‌ʻO hangē ko e fanga sipi māʻoniʻoni, ʻae fanga sipi ʻi Selūsalema ʻi he ngaahi kātoanga māʻoniʻoni ʻi ai; ʻe pehē ʻae fakapito ʻaki ʻae kakai ʻae ngaahi kolo ne liʻaki: pea te nau ʻilo ko Sihova au.”