Esekiel 35

1 Og Herrens ord kom til mig, og det lød så:

BAWIPA e lawk kai koe bout a pha teh,

2 Menneskesønn! Vend ditt åsyn mot Se'ir-fjellet og spå mot det!

tami capa Seir mon taranlahoi kangdout sin nateh, ahni koe pâpho haw.

3 Og du skal si til det: Så sier Herren, Israels Gud: Se, jeg kommer over dig, du Se'ir-fjell, og jeg vil rekke ut min hånd mot dig og gjøre dig til en ørken, en ødemark.

Ahni koe Bawipa Jehovah ni hettelah a dei, Khenhaw! Seir mon nang teh na taran, na lathueng vah ka kut ka dâw han, na raphoe vaiteh takikathopoung e lah na o sak han.

4 Dine byer vil jeg gjøre til grushoper, og du selv skal bli til en ørken, og du skal kjenne at jeg er Herren.

Nange khopui ka raphoe vaiteh, nang teh tami kingdi lah na o vaiteh, kai teh BAWIPA lah ka o e hah na panue han.

5 Fordi du bærer på et evig fiendskap og overgav Israels barn i sverdets vold - i deres ulykkes tid, da den misgjerning skjedde som førte til undergang,

Nang tarannae pou ao vaiteh, Isarel imthung dawk runae a thonae tueng yon kecu dawk khangnae tueng a poutnae dawk, ahnimae hringnae hah tahloi hoi na thei awh dawkvah,

6 derfor, så sant jeg lever, sier Herren, Israels Gud, vil jeg gjøre dig til blod, og blod skal forfølge dig; fordi du ikke har hatet blod, skal blod forfølge dig.

Bawipa Jehovah ni hettelah a dei teh, kai ka hring e patetlah a hringnae thei e hah nang dawk kai ni ka sak vaiteh, thipaling ni na pâlei han, a thipaling hah nang ni na hmuhma hoeh dawkvah, a thipaling ni na pâlei awh han.

7 Jeg vil gjøre Se'ir-fjellet til en ørken, en ødemark, og utrydde av det både den som drar frem, og den som drar tilbake.

Hottelah Seir mon hah kingkadi sak vaiteh, kai ni ka raphoe vaiteh, ka cet e ka tâcawt e naw hah ka raphoe han.

8 Jeg vil fylle dets fjell med dets drepte menn; på dine hauger og i dine daler og i alle dine bekker skal det falle menn som er drept ved sverd.

Nange monnaw hai nange ronaw hoi ka kawi sak han. monnaw, tangkomnaw, tuipuiteng tahloi hoi thei e naw hoi king ka kawi han.

9 Til evige ørkener vil jeg gjøre dig, og dine byer skal ikke reise sig igjen, og I skal kjenne at jeg er Herren.

Be na thei awh vaiteh, nange khopuinaw dawk apihai awm mahoeh, kai teh BAWIPA lah ka o tie na panue awh han.

10 Fordi du sa: De to folk og de to land skal bli mine, og vi vil ta dem i eie, enda Herren har vært der,

Haw vah, BAWIPA ao eiteh, hete miphun kahni touh hoi ram kahni touh teh, kaie lah ao teh, kai ni ka tawn han na ti dawkvah,

11 derfor vil jeg, så sant jeg lever, sier Herren, Israels Gud, gjøre med dig efter den vrede og avind som du har lagt for dagen i ditt hat mot dem, og jeg skal bli kjent blandt dem når jeg dømmer dig.

kai ka hring e patetlah BAWIPA ni a dei. Na lungkhueknae hoi na maithoe kecu dawk, utsinnae na kamnue sak e patetlah nang dawk ka sak van han, nange kong ka dei torei teh, ahnimouh koe ka kamnue sak han.

12 Og du skal kjenne at jeg, Herren, har hørt alle de spottord som du har talt mot Israels fjell, da du sa: De er ødelagt, oss er de gitt til føde.

Nang ni Isarel monnaw a rawk teh, kaimanaw ca hane kawi lah na o awh, telah dudamnae lawk dei e lawk pueng hah BAWIPA ni be ka panue a tie na panue han.

13 Og I talte overmodig mot mig med eders munn og brukte mange ord mot mig; jeg har nok hørt det.

Kai taranlahoi na pahni hoi na kâoup teh kâtaran lahoi na dei e lawk ka thai toe telah ati.

14 Så sier Herren, Israels Gud: Mens all jorden gleder sig, vil jeg legge dig øde.

Hettelah Bawipa Jehovah ni a dei, na raphoe navah, talai pueng heh a lunghawi han.

15 Som du gledet dig fordi Israelættens arv blev ødelagt, således vil jeg gjøre mot dig; en ørken skal Se'ir-fjellet og hele, hele Edom bli, og de skal kjenne at jeg er Herren.

Isarel imthung ni coe e râw a rawk e hah na lunghawikhai dawkvah, hot patetlah nang e lathueng ka sak han. Oe! Seir mon hoi Edom pueng he a rawk vaiteh, BAWIPA lah ka o tie a panue awh han.