< Esekiel 32 >

1 I det tolvte år, i den tolvte måned, på den første dag i måneden, kom Herrens ord til mig, og det lød så:
Ket napasamak nga iti maika-sangapulo ket dua a bulan iti maika-sangapulo ket dua a tawen, iti umuna nga aldaw ti bulan, immay kaniak ti sao ni Yahweh a kunana,
2 Menneskesønn! Stem i en klagesang over Farao, Egyptens konge, og si til ham: En ung løve blandt folkene vilde du være lik, og så var du som sjøuhyret i havet, og du fór frem i dine elver og gjorde vannet grumset med dine føtter og gjorde dets strømmer mudret.
“Anak ti tao, dung-awam ni Faraon, nga ari ti Egipto; ibagam kenkuana, 'Arigmo ti urbon a leon kadagiti nasion, kaskala nakabutbuteng nga ayup iti baybay; kibkiburem ti danum, liblibegem dagiti danum babaen kadagiti sakam ken rugrugitam dagiti danumda!
3 Så sier Herren, Israels Gud: Derfor vil jeg utspenne mitt garn over dig ved skarer av mange folk, og de skal dra dig op i min not.
Kastoy ti kuna ti Apo a ni Yahweh, “Isarwagko ngarud kenka ti iketko iti taripnong dagiti adu a puli dagiti tattao, ket ingatodakanto iti iketko!
4 Jeg vil kaste dig på land og slenge dig bort på marken, og jeg vil la alle himmelens fugler slå ned på dig og dyrene på hele jorden mette sig med dig.
Baybay-ankanto iti daga! Ibellengkanto iti away ket pagbatayekto kenka dagiti billit iti tangatang; mapnekto dagiti amin a mabisin nga ayup iti daga babaen kenka.
5 Jeg vil kaste ditt kjøtt op på fjellene og fylle dalene med din store kropp.
Ta ikabilkonto ti lasagmo kadagiti bantay, ken punnoekto dagiti tanap iti agruprupsa a bangkaymo!
6 Jeg vil vanne landet med strømmer av ditt blod helt op til fjellene, og bekkeleiene skal fylles med dig.
Kalpasanna, iparukpokkonto ti daram kadagiti bantay, ket mapnonto dagiti waig iti daram!
7 Og når jeg utslukker dig, vil jeg tildekke himmelen og klæ dens stjerner i sort; solen vil jeg tildekke med skyer, og månen skal ikke la sitt lys skinne.
Ket inton iddepek ti silawmo, lengdakto dagiti langit ken pagsipngetek dagiti bituen daytoy; lengdakto ti init babaen kadagiti ulep, ket saanto nga agraniag ti bulan!
8 Alle skinnende lys på himmelen vil jeg klæ i sort for din skyld, og jeg vil legge mørke over ditt land, sier Herren, Israels Gud.
Pagsipngetekto dagiti amin nga agranraniag a silaw kadagiti langit iti ngatoem, ket pagsipngetekto ti dagam! —kastoy ti pakaammo ti Apo a ni Yahweh.
9 Jeg vil vekke sorg i mange folkeslags hjerter, når jeg lar tidenden om din undergang komme ut iblandt folkene, i land som du ikke kjenner.
Ket butbutngekto ti puso dagiti adu a puli dagiti tattao kadagiti daga a saanmo nga ammo, inton ipadamagko kadagiti nasion ti pannakarebbam.
10 Jeg vil gjøre mange folk forferdet over dig, og deres konger skal gyse av redsel over dig, når jeg svinger mitt sverd for deres åsyn, og de skal beve hvert øieblikk, hver for sitt liv, på den dag du faller.
Kellaatekto dagiti adu a puli dagiti tattao iti maipapan kenka; agpigergerto iti buteng dagiti arida maipapan kenka inton iwasiwasko ti kampilanko iti sangoananda. Iti tunggal kanito, agpigergerto ti tunggal maysa gapu kenka, iti aldaw ti pannakarebbam.
11 For så sier Herren, Israels Gud: Babels konges sverd skal komme over dig.
Ta kastoy ti kuna ti Apo a ni Yahweh: Umayto a maibusor kenka ti kampilan ti ari ti Babilonia!
12 For kjempers sverd vil jeg la din larmende hop falle - de er alle sammen de grusomste blandt folkene; de skal ødelegge Egyptens stolthet, og hele dets larmende hop skal tilintetgjøres.
Ipaluboskonto a mapasag dagiti adipenmo babaen kadagiti kampilan dagiti mannakigubat—pagbutngento ti tunggal mannakigubat dagiti nasion! Dadaelento dagitoy a mannakigubat ti dayag ti Egipto ken papatayendanto amin dagiti adu a tattao nga agnanaed iti daytoy!
13 Jeg vil utrydde alt dets fe, som har beitet ved de mange vann, og ingen menneskefot skal mere gjøre dem grumset, og ingen klov skal mere gjøre dem grumset.
Ta papatayekto dagiti amin a taraken manipud iti igid dagiti adu a danum; saanen a kiburen dagiti saka ti tao dagiti danum, wenno kiburen ti saka ti baka dagitoy!
14 Da vil jeg la deres vann synke og deres strømmer flyte bort som olje, sier Herren, Israels Gud,
Ket pagtalnaekto dagiti danumda ken pagayusekto dagiti karayanda a kas iti panagayus ti lana—kastoy ti pakaammo ti Apo a ni Yahweh!
15 når jeg gjør Egyptens land til en ørken, så landet ligger øde og tomt, når jeg slår ned alle dem som bor der; og de skal kjenne at jeg er Herren.
Inton ti daga ti Egipto—daga a napunpunno—ket pagbalinek a nadadael a lugar, nabaybay-an a lugar; inton darupek dagiti amin nga agnanaed kenkuana, ket maammoandanto a siak ni Yahweh!
16 Dette er en klagesang, og den skal bli sunget, folkenes døtre skal synge den; over Egypten og hele dets larmende hop skal de synge den, sier Herren, Israels Gud.
Addanto panagdung-aw! Ta dung-awanto isuna dagiti annak a babbai dagiti nasion; dung-awandanto ti Egipto. Dung-awandanto dagiti amin nga adipenna! —kastoy ti pakaammo ti Apo a ni Yahweh!'''
17 I det tolvte år, på den femtende dag i måneden, kom Herrens ord til mig, og det lød så:
Ket napasamak nga iti maika-sangapulo ket dua a tawen, iti maika-sangapulo ket lima nga aldaw ti bulan, immay kaniak ti sao ni Yahweh a kunana,
18 Menneskesønn! Syng en gravsang over Egyptens larmende hop og la den fare ned, den og herlige folkeslags døtre, til dødsrikets land, sammen med dem som farer ned i graven!
“Anak ti tao, sangitam dagiti adipen ti Egipto ket ibellengmo ida—isuna ken dagiti annak a babbai dagiti nabileg a nasion—iti kababaan a paset ti daga a kadua dagiti napan iti abut!
19 Overgår du nogen i skjønnhet? Far ned og legg dig hos de uomskårne!
Saludsudem kadakuada, 'Napinpintaskayo kadi ngem iti siasinoman? Bumabakayo ket agiddakayo a kaduayo dagiti saan a nakugit!'
20 Midt iblandt dem som er drept med sverdet, skal de falle; sverdet er gitt. Dra avsted med det og med alle dets skarer!
Mapasagda ket maitiponda kadagiti napapatay babaen iti kampilan! Naited ti Egipto iti kampilan; tiliwento isuna dagiti kabusorna ken dagiti adipenna!
21 Kjempenes høvdinger taler midt ut fra dødsriket om ham og hans hjelpere: De har faret ned, de ligger der, de uomskårne, drept med sverdet. (Sheol h7585)
Iwaragawagto dagiti kapipigsaan kadagiti mannakigubat iti sheol ti maipapan iti Egipto ken dagiti kakaduana, 'Bimmabadan ditoy! Agiddada a kaduada dagiti saan a nakugit a napapatay babaen iti kampilan!' (Sheol h7585)
22 Der er Assur og hele hans skare, rundt om ham er hans graver; alle sammen er drept, falt for sverdet;
Adda sadiay ti Asiria agraman ti amin a taripnongna! Pinalikmutan isuna dagiti tanemna; aminda ket napapatay babaen iti kampilan.
23 hans graver er lagt i hulens dypeste bunn, og hans skare er rundt omkring hans grav; alle sammen er drept, falt for sverdet, de som utbredte redsel i de levendes land.
Adda sadiay dagiti makin tanem iti adda iti kaunggan a paset ti abut, agraman ti taripnongna. Pinalikmutan dagiti tanemna dagiti amin a napapatay, a napasag babaen iti kampilan, dagiti nangyeg iti pammutbuteng iti daga dagiti sibibiag!
24 Der er Elam og hele hans larmende hop rundt omkring hans grav; alle sammen er drept, falt for sverdet, de som uomskårne fór ned til dødsrikets land, de som hadde utbredt redsel for sig i de levendes land og bar sin skam sammen med dem som farer ned i graven.
Adda sadiay ti Elam agraman dagiti adipenna! Pinalikmutan isuna dagiti tanemna; napapatayda amin! Dagidiay napasag babaen iti kampilan, a saan a nakugit a bimmaba kadagiti kaadalman a paset ti daga, a nangiyeg kadagiti pammutbutbutengda iti daga dagiti sibibiag ken kaduada a mangaw-awit ita iti bainda, bumabbabadan iti abut!
25 Midt iblandt drepte menn er det redet et leie for ham med hele hans larmende hop, rundt omkring ham er hans graver; alle sammen er uomskårne, drept med sverdet, fordi redsel for dem var utbredt i de levendes land, og de bar sin skam sammen med dem som farer ned i graven; midt iblandt drepte menn blev han lagt.
Nangisaganada iti pagiddaan para iti Elam ken para kadagiti amin nga adipenna iti nagtetengngaan dagiti napapatay; pinalikmutan isuna dagiti tanemna! Aminda ket saan a nakugit, dagidiay napapatay babaen iti kampilan, dagidiay nangiyeg iti pammutbutengda iti daga dagiti sibibiag! Isu nga awit-awitda ti bukkodda a bain, agraman dagiti bumabbaba iti abut a karaman kadagiti napapatay, dagidiay bumabbaba iti abut. Karaman ti Elam kadagiti napapatay.
26 Der er Mesek-Tubal og hele hans larmende hop, rundt omkring ham er hans graver; alle sammen er uomskårne, drept med sverdet, fordi de hadde utbredt redsel for sig i de levendes land.
Adda sadiay ti Mesack, Tubal ken dagiti amin nga adipenda! Pinalikmutan ida dagiti tanemda! Aminda ket saan a nakugit, napapatay babaen iti kampilan, gapu ta inyegda dagiti pammutbutbutegda iti daga dagiti sibibiag!
27 Skulde de da ikke ligge hos kjemper, hos dem som er falt blandt de uomskårne, som fór ned til dødsriket med sine krigsvåben, og hvis sverd blev lagt under deres hoder, og hvis misgjerning tynget på deres ben, fordi det hadde vært redsel for kjempene i de levendes land? (Sheol h7585)
Saan kadi a nagiddada a kaduada dagiti napasag a mannakigubat dagiti saan a nakugit a bimmaba iti lubong dagiti natay (Sheol) agraman dagiti amin nga igamda a pakigubat, ken agraman dagiti kampilanda nga impunganda? Naiparabaw dagiti kalasagda kadagiti tulangda. Ta isuda dagiti mangbutbuteng a mannakigubat iti daga dagiti sibibiag! (Sheol h7585)
28 Og du, midt iblandt uomskårne skal du bli knust og ligge hos dem som er drept med sverdet.
Isu a sika nga Egipto, ket madadaelto iti nagtetengngaan dagiti saan a nakugit! Ken agiddakanto a kaduam dagiti napapatay babaen iti kampilan!
29 Dit er Edom kommet, hans konger og alle hans fyrster, som tross sitt velde er lagt hos dem som er drept med sverdet; de skal ligge hos uomskårne og hos dem som farer ned i graven.
Adda sadiay ti Edom agraman dagiti arina ken dagiti amin a pangulona. Nabilegda idi, ngem itan ket nakaiddada a kaduada dagiti napapatay babaen iti kampilan, kaduada dagiti saan a nakugit ken dagiti bimmaba iti abut.
30 Dit er Nordens fyrster kommet alle sammen, og alle sidonierne, som fór ned med de drepte og blev til skamme tross den redsel folk hadde hatt for dem for deres veldes skyld, og uomskårne fikk de sitt leie hos dem som var drept med sverdet, og de bar sin skam sammen med dem som farer ned i graven.
Adda sadiay dagiti prinsipe iti amianan—aminda ken amin a taga-Sidon a bimmaba a kadua dagiti natay! Nabilegda ken pinagbutengda dagiti dadduma, ngem itan ket nakaiddada sadiay a mababain, saan a nakugit a kaduada dagiti napapatay babaen iti kampilan. Awit-awitda ti bukodda a bain, kaduada dagiti dadduma a bumabbaba iti abut.
31 Dem skal Farao se, og han skal trøste sig over hele sin larmende hop; drept med sverdet er Farao og hele hans hær, sier Herren, Israels Gud.
Kumitanto ni Faraon ken maliwliwanto maipapan kadagiti amin nga adipenna a napapatay babaen iti kampilan—kastoy ti pakaammo ti Apo a ni Yahweh.
32 For jeg har utbredt redsel for ham i de levendes land, og han skal legges midt iblandt de uomskårne, hos dem som er drept med sverdet, Farao selv og hele hans larmende hop, sier Herren, Israels Gud.
Intulokko a mangbutbuteng isuna iti daga dagiti sibibiag, ngem agiddanto isuna iti nagtetengngaan dagiti saan a nakugit, a kaduana dagiti napapatay babaen iti kampilan—kastoy ti pakaammo ti Apo a ni Yahweh!”

< Esekiel 32 >