< Esekiel 31 >
1 I det ellevte år, i den tredje måned, på den første dag i måneden, kom Herrens ord til mig, og det lød så:
Ket napasamak nga iti maikasangapulo ket maysa a tawen, iti umuna nga aldaw iti maikatlo a bulan, immay kaniak ti sao ni Yahweh a kunana,
2 Menneskesønn! Si til Farao, Egyptens konge, og til hans larmende hop. Hvem er du lik i din storhet?
“Anak ti tao, ibagam kenni Faraon nga ari ti Egipto, ken kadagiti adipenna iti aglikmutna, ‘Iti kinabilegmo, siasino ti kaiyaspingam?
3 Se, Assur var en seder på Libanon med fagre grener, en skyggende skog og høi av vekst, og hans krone nådde op mellem skyene.
Kitaenyo! Ti Asiria ket kasla maysa a sedro iti Lebanon nga addaan kadagiti narangpaya a sanga, maysa a narukbos iti kakaykayoan, ken kasta unay ti katayagna! Ket ti tuktokna ket adda iti ngatoen dagiti sangana.
4 Vannet gjorde ham stor, vanndypet gjorde ham høi; med sine strømmer gikk det rundt om det sted hvor han var plantet, og sendte sine vannløp ut til alle markens trær.
Adu a danum ti nangpatayag iti daytoy; ti danum iti ubbog ti nangpadakkel iti daytoy. Nagayus dagiti karayan iti paset ti aglawlaw daytoy, ta ti panagayus dagitoy ket dimmanon kadagiti amin a kaykayo iti tay-ak.
5 Derfor blev han høiere av vekst enn alle markens trær, og han fikk mange grener og lange kvister, fordi det var så rikelig med vann der han bredte sig ut;
Ti kinangato daytoy ket nangatngato pay ngem iti aniaman kadagiti kayo iti tay-ak, ken dagiti sanga daytoy ket nagadu unay; rimmangpaya pay dagiti sangana gapu iti nabuslon a danum bayat a dumakdakkel dagitoy.
6 på hans kvister bygget alle himmelens fugler rede, og under hans grener fødte alle markens dyr sine unger, og i hans skygge bodde alle de mange folkeslag.
Tunggal billit iti tangatang ket nagumok kadagiti sanga daytoy, bayat a tunggal parsua nga agnanaed iti tay-ak ket naganak iti siruk dagiti narukbos a sanga daytoy. Amin dagiti adu a nasion ket nagnaed iti siruk daytoy.
7 Han var fager i sin storhet, med sine lange grener; for ved hans rot var det rikelig med vann.
Ta napintas unay daytoy gapu iti kinangayed ken iti kinarangpaya dagiti sanga daytoy, ta dagiti ramut ket adda iti ayan ti nabuslon a danum!
8 Sedrene i Guds have stilte ham ikke i skyggen, cypresser var ikke å ligne med hans kvister, og lønnetrær var ikke som hans grener; intet tre i Guds have var å ligne med ham i skjønnhet.
Dagiti sedro iti minuyongan ti Dios ket saan a maiyasping iti daytoy! Awan kadagiti kayo nga igos ti maipada kadagiti sanga daytoy, ken awan kadawyan a kayo a makaasping kadagiti santakna. Awan kayo iti minuyongan ti Dios ti maipada iti kinapintas daytoy!
9 Fager hadde jeg gjort ham i hans rikdom på grener, og alle Edens trær i Guds have misunte ham.
Pinapintasko daytoy babaen kadagiti adu a sanga daytoy; ket amin dagiti kayo iti Eden nga adda iti minuyongan ti Dios ket inapalanda daytoy!
10 Derfor sa Herren, Israels Gud, så: Siden han er blitt høi av vekst og har strakt sin krone op mellem skyene, og han er blitt overmodig fordi han var blitt så høi,
Isu a kastoy ti kuna ti Apo a ni Yahweh: Gapu ta natayag unay daytoy, ken gapu ta inngatona ti tuktok ti kayona iti ngatoen dagiti sanga ken ti pusona ket naingato iti kasta unay a kangato—
11 så gir jeg ham i hendene på folkenes hersker, så han kan gjøre med ham som han vil. For hans ugudelighets skyld drev jeg ham ut,
Isu nga inyawatko isuna iti ima ti kabibilegan a mangiturturay kadagiti nasion! Nagtignay daytoy a mangiturturay iti maibusor kenkuana ket pinapanawna isuna gapu iti kinadangkesna!
12 og fremmede, de grusomste blandt folkene, hugg ham ned og lot ham ligge; på fjellene og i alle daler falt hans kvister, og hans grener blev sønderbrutt ved alle landets bekker, og alle jordens folk steg ned fra hans skygge og lot ham ligge,
Dagiti naranggas a ganggannaet iti amin a nasion ket pinukanda ken binaybay-anda daytoy. Natinnag dagiti sangana kadagiti bantay ken kadagiti tanap, ken dagiti babassit a sangana ket natukkol ket naregreg iti amin a waig iti daga. Ket amin dagiti nasion iti daga ket rimuar manipud iti linongna ket pinanawanda isuna.
13 på hans falne stamme slo alle himmelens fugler sig ned, og ved hans grener leiret sig alle markens dyr -
Amin dagiti billit iti tangatang ket nagbatay iti puon daytoy a kayo, ken amin dagiti atap nga ayup iti tay-ak ket nagtugaw kadagiti sanga daytoy.
14 forat ingen trær som vokser ved vann, skal bli overmodige av sin vekst og strekke sin krone op mellem skyene, og de sterkeste av dem, alle de som suger vann til sig, ikke skal stå der i sin høide; for de er alle sammen overgitt til døden og må ned til dødsrikets land, blandt menneskenes barn, til dem som har faret ned i graven.
Napasamak daytoy tapno awanton ti dadduma a masibsibugan a kayo ti dumakkel iti kasta a katayag, tapno saanda nga ingato ti tuktok ti kayoda iti ngatoen dagiti sanga, ta awanton ti sabali pay a kayo a masibsibugan a dumakkel manen iti kasta a katayag. Ta naipaimada amin iti patay iti kababaan a paset ti daga, iti nagtetengngaan dagiti tattao iti sangkataoan a bimmaban iti abut.
15 Så sier Herren, Israels Gud: Den dag han fór ned i dødsriket, lot jeg vanndypet sørge; jeg tildekket det for hans skyld, jeg stanset dets strømmer, og mange vann blev holdt tilbake. Jeg klædde Libanon i sort for hans skyld, og alle markens trær vansmektet for hans skyld. (Sheol )
Kastoy ti kuna ti Apo a ni Yahweh: Iti aldaw a naipababa isuna iti Seol, inyegko ti panagladingit iti lubong. Ginaburak ti adalem a danum iti rabawna, ken inatianak dagiti danum iti taaw. Pinasardengko ti napigsa a panagayus dagiti danum, ken inyegko ti panagladingit iti Lebanon para kenkuana! Isu nga amin dagiti kayo iti tay-ak ket nagladingit para kenkuana. (Sheol )
16 Ved braket av hans fall fikk jeg folkeslag til å skjelve, da jeg lot ham fare ned i dødsriket med dem som farer ned i graven; da blev de trøstet i dødsrikets land alle Edens trær, de beste og fagreste på Libanon, alle de som suget vann til sig. (Sheol )
Inyegko ti panagkintayeg kadagiti nasion iti kanarpaak ti pannakatuangna, idi imbellengko isuna iti Seol a kaduana dagiti bimmaba iti abut! Ket liniwliwak dagiti amin a kayo iti Eden iti kababaan a paset ti lubong! Dagitoy ti kangrunaan a mapilpili ken kasasayaatan a kayo iti Lebanon, dagiti kayo a masibsibugan iti adu a danum! (Sheol )
17 Også de fór ned med ham i dødsriket til dem som var drept med sverdet; for som hans arm hadde de sittet i hans skygge midt iblandt folkene. (Sheol )
Ta bimmabada met laeng a kaduada isuna iti seol, kadagidiay a napapatay babaen iti kampilan! Dagitoy dagiti napipigsa a takiagna, dagidiay a nasion a nagnaed iti linongna. (Sheol )
18 Hvem er du således lik i herlighet og storhet blandt Edens trær? - Så skal du da nedstøtes med Edens trær til dødsrikets land; midt iblandt uomskårne skal du ligge, sammen med dem som er drept med sverdet. Således skal det gå Farao og hele hans larmende hop, sier Herren, Israels Gud.
Ania kadagiti kayo iti Eden ti kapadam iti dayag ken kinaindaklan? Ta maipababakanto a kaduam dagiti kayo iti Eden iti kababaan a paset ti lubong, a kaduam dagiti saan a nakugit; makipagnaedkanto kadagiti napapatay babaen iti kampilan! Daytoy ket ni Faraon ken dagiti amin nga adipenna! —kastoy ti pakaammo ti Apo a ni Yahweh!’’’