Esekiel 27
1 Og Herrens ord kom til mig, og det lød så:
Naʻe toe hoko foki ʻae folofola ʻa Sihova kiate au, ʻo pehē,
2 Og du menneskesønn! Stem i en klagesang over Tyrus!
“Ko eni, ʻe foha ʻoe tangata, ke ke fai ʻae tangilāulau koeʻuhi ko Taia;
3 Si til Tyrus, som bor ved havets innløp, som handler med folkene på mange kyster: Så sier Herren, Israels Gud: Tyrus! du sier: Jeg er fullkommen i skjønnhet.
Pea ke pehē ki Taia, ʻa koe ʻoku tuʻu taupotu ki tahi, ko e fai fakatau ki he kakai mei he ngaahi motu lahi, ʻoku pehē ʻe Sihova ko e ʻOtua; “ʻE Taia, ʻa koe kuo ke pehē ʻe koe, Ko au ʻoku ou toulekeleka haohaoa.
4 Midt i havet er dine landemerker; dine bygningsmenn gjorde din skjønnhet fullkommen.
ʻOku aʻu atu ho ngataʻanga ki he loto tahi, pea kuo fakasanisaniʻi koe ke haohaoa ʻe hoʻo kau tufunga.
5 Av cypresser fra Senir bygget de begge dine plankesider; sedrer fra Libanon hentet de for å gjøre mast på dig.
Kuo nau faʻu ho ngaahi vaka mei he ngaahi ʻakau ko e fea mei Sina: kuo nau taʻanga mei he ngaahi sita ʻo Lepanoni ke ngaohi ʻae ngaahi fanā kiate koe.
6 Av eker fra Basan gjorde de dine årer; dine rorbenker gjorde de av elfenben innlagt i buksbom fra Kittims øer.
Naʻe ngaohi mei he ʻoke ʻo Pesani hoʻo ngaahi fohe tauʻaʻalo; naʻe ngaohi hoʻo ngaahi hekaʻanga ʻaki ʻae lei naʻe ʻomi mei he ngaahi motu ʻo Kitimi.
7 Fint utsydd lin fra Egypten var det du foldet ut som ditt flagg; blått og purpurrødt tøi fra Elisa-øene var ditt soltelt.
Naʻa ke fuka ʻaki ʻae tupenu lelei naʻe tuitui fakasanisani mei ʻIsipite; ko e tupenu paʻuhiʻuhi mo e kulaʻahoʻaho mei he ʻotu motu ʻo ʻIlisa ko ia naʻa ke kofuʻaki koe.
8 Folk fra Sidon og Arvad var dine rorskarer; de kloke menn som fantes hos dig, Tyrus, var dine styrmenn.
Ko e kakai ʻo Saitone mo ʻAvate ko hoʻo kau toutai ʻakinautolu; pea ko hoʻo kakai poto ʻiate koe, ʻE Taia, ko e kau fakahao vaka ʻakinautolu.
9 Gebals eldste og dets kloke menn var hos dig og bøtte dine brøst; alle havets skib og sjøfolk var hos dig og handlet med dig.
Ko e kakai mātuʻa ʻo Kepale mo hono kau poto ko e tufunga foʻu vaka ʻakinautolu: pea naʻe ʻiate koe ʻae vaka mei he tahi kotoa pē mo honau kakai, ko hoʻo kau fai fakatau ʻakinautolu.
10 Menn fra Persia og Lud og Put gjorde krigstjeneste i din hær; skjold og hjelm hengte de op i dig, de gav dig glans.
Ko hoʻo ngaahi matatau ko e kakai ia mei Peasia pea mo Soti pea mo Futi, ko hoʻo kau toʻa ʻakinautolu; naʻa nau tautau ʻiate koe ʻae pā pea mo e tatā ki he tau; naʻa nau fakatupu ongoongolelei kiate koe.
11 Arvads sønner stod med din egen hær på dine murer rundt omkring og djerve menn på dine tårn; sine skjold hengte de op på dine murer rundt omkring; de gjorde din skjønnhet fullkommen.
Naʻe kau taha mo hoʻo kau tau ʻi hoʻo ngaahi ʻā ʻae kakai ʻo ʻAvate; pea naʻe ʻi ho ngaahi fale leʻo māʻolunga ʻae kau Kamatini, naʻa nau tautau takatakai pe ʻenau ngaahi pā ʻi he ngaahi ʻā; kuo nau fakahaohaoa ʻekinautolu ho toulekeleka.
12 Tarsis handlet med dig fordi du var rik på alle slags gods; med sølv, jern, tinn og bly betalte de dine varer.
Naʻe fakatau meiate koe ʻe Tasisi, ko e meʻa ʻi he lahi ʻo hoʻo koloa kehekehe: naʻa nau fakatau ʻi hoʻo ngaahi fakatauʻanga ʻi he siliva, mo e ukamea, mo e tini, pea mo e pulu.
13 Javan, Tubal og Mesek var dine kremmere; med mennesker og kobberkar betalte de dine varer.
Ko hoʻo kau fakatau ʻa Savani, mo Tupale, pea mo Meseke, naʻa nau fakatau tangata, pea mo e ngaahi ipu palasa ʻi hoʻo fakatauʻanga.
14 Togarma-folket betalte dine varer med vognhester og ridehester og mulesler.
Naʻe fakatau ʻae hoosi mo e kau heka hoosi, pea mo e miuli, ʻekinautolu mei he fale ʻo Tokalama.
15 Dedans sønner var dine kremmere; mange kystland mottok varer av din hånd, elfenben og ibenholt gav de dig til betaling.
Ko hoʻo kau fakatau ʻae kakai mei Tetani; naʻe fakatau mei ho nima ʻae ngaahi motu lahi; naʻa nau ʻomi meʻaʻofa kiate koe, ko e lei mo e ʻeponi.
16 Syria handlet med dig fordi du var rik på alle slags kunstarbeider; med karfunkler, purpur og utsydd tøi og fint lin og koraller og rubiner betalte de dine varer.
Naʻe fakatau meiate koe ʻa Silia, koeʻuhi naʻe lahi ʻae meʻa naʻe ngaohi ʻiate koe; naʻa nau fakatauʻaki ʻekinautolu ʻae maka koloa, mo e kulaʻahoʻaho, mo e tuitui fakasanisani, mo e tupenu lelei, mo e feo mo e makakikila.
17 Juda og Israels land var dine kremmere; med hvete fra Minnit og søte kaker og honning og olje og balsam betalte de dine varer.
Ko Siuta, mo e fonua ʻo ʻIsileli ko hoʻo kau fakatau ʻakinautolu: naʻa nau fakatauʻaki ʻae uite, mo e mula nanamu, mo e hana, mo e honi, mo e lolo, pea mo e paame.
18 Damaskus handlet med dig fordi du var rik på alle slags kunstarbeider, på allslags gods; de kom med vin fra Helbon og hvit ull.
Naʻe fakatau ʻa Tamasikusi ʻiate koe, koeʻuhi koe lahi ʻae meʻa naʻe ngaohi ʻiate koe, lahi ʻaupito ʻa hoʻo koloa; ʻi he uaine ʻo Helipone, pea mo e fulufuluʻi sipi hinehina.
19 Vedan og Javan fra Usal betalte dine varer, så skinnende jern, kassia og kalmus kom i din handel.
Naʻe feʻaluʻaki foki ʻi ho ngaahi fakatauʻanga ʻa Tani, pea mo Savani: naʻe fakatau ʻiate koe ʻae ukamea ngingila, mo e sinamoni, mo e ʻakau namu kakala.
20 Dedan handlet med dig med dekkener til å ride på.
Naʻe fakatau ʻiate koe ʻe Tetani ʻae ngaahi kofu mahuʻinga ki he saliote.
21 Arabia og alle Kedars fyrster mottok varer av din hånd; med lam og værer og bukker handlet de med dig.
Naʻe fakatau ʻiate koe ʻe ʻAlepea, mo e ngaahi ʻeiki ʻo Keta, ʻae fanga lami, mo e fanga sipitangata pea mo e fanga kosi: ko ʻenau meʻa fakatau ʻanautolu ia.
22 Sjebas og Ramas kremmere var dine kremmere; med beste slag av allehånde velluktende urter og med allehånde kostbare stener og gull betalte de dine varer.
Ko e kau fakatau ʻo Sipa mo Laama, ko hoʻo kau fakatau ʻakinautolu: naʻa nau fakatau ʻiate koe ʻae ngaahi ʻakau namu kakala mahuʻinga mo e ngaahi maka koloa, pea mo e koula.
23 Karan og Kanne og Eden, Sjebas kremmere, Assur og Kilmad handlet med dig;
Ko hoʻo kau fakatau ʻa Halani, mo Kane, mo ʻIteni, mo e kakai fakatau mei Sipa, mo ʻAsilia, pea mo Kilimati.
24 de handlet med dig med prektige klær, med kapper av purpurfarvede og utsydde tøier og med hele skatter av tvunnet, mangefarvet garn, med tvunne og sterke snorer på ditt marked.
Ko hoʻo kau fakatau ʻakinautolu ni ʻi he ngaahi koloa kehekehe, ʻi he tupenu ki hoʻo meʻa fakatau.
25 Tarsis-skib var dine karavaner, de drev din handel, og du blev fylt og overmåte rik, der du lå midt ute i havet.
Naʻe taʻanga ʻaki koe ʻe he ngaahi folau mei Tasisi ʻi ho potu fakatau: pea naʻe fakakoloaʻi koe, pea naʻe ngaohi koe ke ke nāunauʻia ʻaupito ʻi he ngaahi potu tahi ko ia.
26 På store vann førte dine rorskarer dig ut - østenvinden knuser dig midt i havet.
“Kuo ʻave koe ʻe hoʻo kau tauʻaʻalo ki he ngaahi vai lahi: kuo maumauʻi koe ʻi loto tahi ʻe he matangi hahake.
27 Ditt gods og dine varer, din handel, dine sjøfolk og dine styrmenn, de som bøter dine brøst, og de som driver din handel, alle de krigsmenn du har hos dig, og hele det mannskap du har ombord, skal falle midt ute i havet på den dag du faller.
Pea ko hoʻo koloa, mo ho fakatauʻanga, mo hoʻo meʻa fakatau, ko hoʻo kau toutai mo hoʻo kau fakahao vaka, mo e kakai foʻu vaka, mo e kau fakatau ʻiate koe, mo hoʻo kau tau kotoa pē ʻoku ʻiate koe, pea mo e kakai kotoa pē ʻoku ʻi ho lotolotonga, te nau ngalo ki loto tahi ʻi he ʻaho ʻe fakaʻauha ai koe.
28 Ved lyden av dine styrmenns skrik skal dine marker beve.
ʻE ngalulu ʻae ngaahi peau ʻi he pā mai ʻae tangi ʻa hoʻo kau fakahao vaka.
29 Og de skal stige ut av sine skib, alle de som sitter ved årene, sjøfolkene og alle styrmenn på havet; de skal gå i land.
Pea ʻe hifo mei honau vaka ʻakinautolu ʻoku tauʻaʻalo, mo e kau toutai, mo e kau fakahao vaka kotoa pē ʻi he tahi, pea te nau tutuʻu ai;
30 De skal bryte ut i jammerrop over dig, og de skal kaste støv på sine hoder og velte sig i asken.
Pea te nau hiki honau leʻo ke ongo atu kiate koe, pea te nau tangi mamahi, pea te nau lī hake ʻae efu ki honau ʻulu, pea te nau olooloʻi ʻakinautolu ʻi he efuefu:
31 De skal rake sig skallet for din skyld og binde sekk om sig, og de skal gråte over dig i bitter sorg, med bitter veklage.
Pea te nau fakatelefua ʻaupito ʻakinautolu koeʻuhi ko koe, mo nau ʻai ʻae tauangaʻa, pea te nau tangi koeʻuhi ko koe ʻi he mamahi ʻo honau loto, pea fai mo e tangilāulau fakamamahi.
32 I sin jammer skal de stemme i en klagesang over dig og si: Hvem er lik Tyrus, den stad som nu er blitt taus, der den ligger midt ute i havet?
Pea ʻi heʻenau mamahi, te nau fai ʻae tangilāulau koeʻuhi ko koe, ʻonau tangi mamahi koeʻuhi ko koe ʻo pehē, ‘Ko e kolo fē ʻoku hangē ko Taia, kuo maumauʻi ʻi he loto tahi?
33 Da dine varer kom inn fra havene, mettet du mange folkeslag; med alt ditt gods og alle dine varer gjorde du jordens konger rike.
Naʻa ke fakamahu ʻae kakai tokolahi ʻi he ngaahi meʻa naʻe fetuku meiate koe ki he ngaahi potu tahi; naʻa ke fakakoloa ʻae ngaahi tuʻi ʻo māmani, ʻi he lahi ʻo hoʻo koloa mo hoʻo meʻa fakatau.
34 Nu, da du er knust og er sunket i havets dyp, er dine varer og hele ditt mannskap gått til grunne med dig.
ʻI he ʻaho ko ia ʻe maumauʻi koe ʻe he ngaahi peau ʻi he loloto ʻoe ngaahi vai, ʻe hinga ai mo koe ʻa hoʻo koloa mo hoʻo kakai kotoa pē.’
35 Alle de som bor i kystlandene, skal forferdes over dig, og deres konger skal gyse med redsel i sine ansikter.
“ʻE ofo ʻiate koe ʻae kakai kotoa pē ʻi he ngaahi ʻotu motu, pea ʻe manavahē lahi honau kau pule, te nau mata kehe ʻi heʻenau puputuʻu.
36 Kjøbmennene rundt om blandt folkene skal spotte over dig: En redsel er du blitt, og du er blitt borte - for evig tid.
ʻE fakaʻiseʻisa ʻae kau fakatau koloaʻia ʻi he kakai kiate koe: te ke hoko koe ko e meʻa fakaʻulia; pea ʻe ʻikai te ke toe ʻi ai ʻo taʻengata.”
