Esekiel 26
1 I det ellevte år, på den første dag i måneden, kom Herrens ord til mig, og det lød så:
Saning hathlaito haih, khrah tangsuek niah, Angraeng ih lok kai khaeah angzoh,
2 Menneskesønn! Fordi Tyrus sier om Jerusalem: Ha, ha! Sønderbrutt er den, denne folkenes port; den er flyttet til mig, jeg blir fylt - den er ødelagt,
kami capa, Tura mah Jerusalem kawng pongah, “Ha, ha!” kaminawk ih khongkha loe amtimh boeh; kai khaeah ni angzo let tih boeh, vangpui to amro boeh pongah, kai mah ka padoet let han, tiah thuih o:
3 derfor sier Herren, Israels Gud, så: Se, jeg kommer over dig, Tyrus, og fører mange folk frem mot dig, likesom havet fører sine bølger frem.
to pongah Angraeng Sithaw mah, Khenah, Aw Tura, kangthawk tuipui ih tuiphu baktih toengah, nang tuk hanah pop parai prae kaminawk to ka hoih han.
4 Og de skal ødelegge Tyrus' murer og rive ned dets tårner, og jeg vil feie bort dets grus av det og gjøre det til nakent berg;
Nihcae mah Tura ih sipae to phrae o ueloe, imsangnawk to nuih pae o rup tih; anih ih maiphu doeh ka pahuih boih moe, thlung khue ka suek pae han, tiah thuih.
5 det skal bli til en tørkeplass for fiskegarn ute i havet. For jeg har talt, sier Herren, Israels Gud, og det skal bli til hærfang for folkene,
Tuipui um ah palok payanghaih ahmuen to om tih; anih loe prae kaminawk amrohaih ah om tih, Kai mah thuih boeh, tiah Angraeng mah thuih.
6 og dets døtre på fastlandet skal slåes ihjel med sverd, og de skal kjenne at jeg er Herren.
Azawn ah kaom a canunawk loe sumsen hoiah dueh o tih; to naah nihcae mah Kai loe Angraeng ni, tito panoek o tih.
7 For så sier Herren, Israels Gud: Se, jeg lar Nebukadnesar, Babels konge, kongenes konge, komme mot Tyrus fra Norden med hester og vogner og ryttere og med en hær og meget folk.
Angraeng Sithaw mah, Khenah, aluek bang hoiah siangpahrangnawk ih siangpahrang, Babylon siangpahrang Nebukhanezzar to, hrangnawk, misatukhaih hrang lakoknawk, hrang angthueng kaminawk, misatuh kaminawk hoi pop parai kaminawk to Tura tuk hanah kang patoeh han.
8 Dine døtre på fastlandet skal han slå ihjel med sverd, og han skal bygge skanser mot dig og kaste en voll op mot dig og reise skjoldtak mot dig.
Anih mah azawn ah kaom na canunawk to sumsen hoiah hum tih; nang tuk hanah misa angvaenghaih im to sah o tih, misa buehaih tangqom to takae o ueloe, misa angvaenghaih to sin o tih.
9 Og sin murbrekker skal han sette mot dine murer, og dine tårn skal han bryte ned med sine jern.
Nang ih tapangnawk paro hanah kalen thingtalong hoiah daeng o ueloe, nang ih imsang to thingkhuekhaih caka hoiah pakhru o tih.
10 Hans hester er så mange at støvet av dem skal dekke dig; for larmen av ryttere og hjul og vogner skal dine murer beve, når han drar inn gjennem dine porter, som en drar inn i en hærtatt by.
Hrang pop hmoek pongah nihcae mah cawh ih maiphu mah na khuk o khoep tih; sipae kamro vangpui thungah akun kaminawk baktih toengah, na khongkha thungah nihcae akun o naah, hrang angthueng kaminawk, relnawk, misatukhaih hrang lakoknawk ih atuen pongah nang ih tapangnawk to anghuen tih.
11 Med sine hesters hover skal han trampe ned alle dine gater; ditt folk skal han slå ihjel med sverd, og dine sterke søiler skal synke til jorden.
Hrangnawk mah kami to khok hoiah loklam boih ah atii o tih; nang ih kaminawk to sumsen hoiah hum o ueloe, kacak homhnawk doeh long ah amtim boih tih.
12 De skal røve ditt gods og rane dine varer og bryte ned dine murer og rive ned dine herlige hus og kaste dine stener og ditt treverk og ditt støv ut i vannet.
Nihcae mah nang raenghaih tacongnawk to na lomh pae o ueloe, hmuenmaenawk to na muk pae o tih; tapangnawk to na phrae pae o ueloe, kahoih imnawk ang phraek pae o pacoengah, thlungnawk, thing hoi maiphunawk to tuipui thungah na va pae o boih tih, tiah thuih.
13 Jeg lar dine larmende sanger høre op, og lyden av dine citarer skal ikke høres mere.
Na sak o ih laa lok to ka petsak moe, na kruek o ih katoeng lok doeh thaih let han om mak ai boeh.
14 Jeg vil gjøre dig til nakent berg; du skal bli til en tørkeplass for fiskegarn; du skal aldri bygges op igjen; for jeg, Herren, har talt, sier Herren, Israels Gud.
Nang to anui ih thlung baktiah kang sak han; nang loe palok payanghaih ahmuen ah na om tih; nang loe sah let mak ai boeh; Kai Angraeng mah lok ka thuih boeh, tiah Angraeng Sithaw mah thuih.
15 Så sier Herren, Israels Gud, til Tyrus: Se, kystene skal beve ved braket av ditt fall, ved de såredes stønn og ved de mange mord midt i dig.
Angraeng Sithaw mah Tura khaeah, Nang thungah kami humhaih phak moe, ahmaa kacaa kaminawk hang o naah, nam timhaih lok pongah tuipui thung ih praenawk to tasoeh o mak ai maw?
16 Alle havets fyrster skal stige ned fra sine troner og legge av sine kapper og ta av sig sine utsydde klær; de skal klæ sig i redsel, sitte på jorden og reddes hvert øieblikk og forferdes over dig.
To pacoengah tuipui thung ih angraengnawk loe angraeng tangkhang hoiah anghum o tathuk tih, kahninawk to pakhraep o ueloe, aem takaek ih kahninawk to angkhring o tih; nihcae mah tasoehhaih khukbuen angkhuk o pacoengah, long ah anghnu o tih; nang mah pazawk ih hmuen pongah dawnrai o ueloe, vaihi hoi vaihi tasoeh o tih.
17 De skal stemme i en klagesang over dig og si til dig: Hvorledes er du gått til grunne, du som hadde dine innbyggere fra havene, du den lovpriste stad, som var så mektig på havet, både du og dine innbyggere, som utbredte redsel for dig blandt alle som bodde der?
Nihcae mah, Tuipui thungah kamo kaminawk mah ohhaih ih hmuen, aw ahmin kamthang vangpui, thacakhaih hoiah tuipui thungah kaom vangpui, nang hoi nangmah thungah kaom kaminawk mah azat paek ih vangpui, kawbang maw nam ro ving loe? tiah na naa o ueloe, na qah o thui tih.
18 Nu gripes øene av redsel på den dag du faller - øene i havet forferdes over den ende du fikk.
Vaihi nang amtimhaih niah tuipui thung ih praenawk to tasoeh o tih; ue, nang na duek pongah, tuipui thung ih praenawk loe zithaih hoiah khosah o tih boeh, tiah qahhaih laa to sah o tih.
19 For så sier Herren, Israels Gud: Når jeg gjør dig til en ødelagt by, lik de byer som det ikke lenger bor folk i, når jeg lar dypets vann stige op over dig, så vannmassene skjuler dig,
Angraeng Sithaw mah, Nang loe kami om ai vangpui baktiah angqai krangah kang suek han; kathuk tuipui to na nuiah kang phaksak han, tuipui mah nang ang uem naah,
20 da lar jeg dig fare ned likesom de som farer ned i graven, til fortidens folk, og lar dig bo i dødsrikets land, i ruiner fra eldgammel tid, likesom de som farer ned i graven, forat ingen mere skal bo i dig; men jeg vil gjøre herlige ting i de levendes land.
canghnii ah kadueh kaminawk hoi nawnto tangqom thungah kang caeh haih tathuk han, nang thungah kami khosak han ai ah, kami om ai ahmuen long thungah caeh kaminawk hoi nawnto kang suek han; to naah kahing kaminawk ih prae ah Ka lensawkhaih to kam tuengsak han, tiah thuih.
21 Til en forferdelse vil jeg gjøre dig, og du skal ikke være til mere; de skal søke efter dig, men aldri i evighet finne dig, sier Herren, Israels Gud.
Nang to zit kaom kami ah kang coengsak han, to naah nang loe dungzan ah nang hmaa zuep tih boeh; nang to pakrong o tih, toe hnu o thai let mak ai boeh, tiah Angraeng Sithaw mah thuih.
