Esekiel 24
1 Og Herrens ord kom til mig i det niende år, i den tiende måned, på den tiende dag i måneden, og det lød så:
Tarik apar, dwe mar apar, e higa mar ochiko, wach Jehova Nyasaye nobirona kama:
2 Menneskesønn! Skriv op for dig navnet på denne dag, just denne dag! Babels konge har leiret sig mot Jerusalem just på denne dag.
Wuod dhano, ndik tarigni piny, nikech ruodh Babulon oseluoro Jerusalem kawuononi.
3 Og sett frem en lignelse for den gjenstridige ætt og si til dem: Så sier Herren, Israels Gud: Sett gryten på, sett den på og øs så vann i den!
Gone oganda mohero ngʼanyoni ngeroni, kendo wach nigi ni ma e gima Jehova Nyasaye Manyalo Gik Moko Duto wacho: “‘Ket aguch tedo e kendo; kendo iol pi e iye.
4 Legg kjøttstykkene sammen i den, alle gode stykker, lår og bog! Fyll den med de beste ben!
Ket ringʼo mosengʼadi matindo tindo e iye, ringʼo machwe duto; ma gin em gi bat. Pongʼe gi choke machwe duto;
5 Ta det beste av småfeet og legg så et bål under den for å koke benene! La det koke til gagns! Benene koker allerede i den.
kendo yier chiayo mopugno mogik ei kweth. Chan yiende mabeyo e bwoye ni chokego; eka chwakeuru maber, mondo ochiegi maber nyak choke.
6 Derfor sier Herren, Israels Gud, så: Ve blodstaden, den rustne gryte, som rusten ikke er gått av! Ta stykke for stykke ut av den! Det blir ikke kastet lodd derom.
“‘Nikech ma e gima Jehova Nyasaye Manyalo Gik Moko Duto wacho: “‘Okwongʼ dala maduongʼ michweroe remo, ma en agulu motimo chilo, agulu ma chinde ok bi rumo. Goluru ringʼo duto e iye achiel kachiel ma ok uweyo moro e iye kata matin.
7 For det blod den har utøst, er ennu i den; den har helt det ut på nakne berget, den har ikke utøst det på jorden, så mulden kunde dekke over det.
“‘Nikech remo mane ochwero ni kuome: ne oole e lwanda nono; ne ok oole e lowo, kama buru ne nyalo ume.
8 For å la min harme ha fritt løp, for å ta hevn lot jeg dens blod komme på nakne berget, så det ikke skulde bli tildekket.
An bende aseweyo rembeno ewi lwandano ma ok oume mondo owangʼ iya, mi achul kuor.
9 Derfor sier Herren, Israels Gud, så: Ve blodstaden! Også jeg vil gjøre bålet stort.
“‘Kuom mano, ma e gima Jehova Nyasaye Manyalo Gik Moko Duto owacho: “‘Okwongʼ dala maduongʼ machwero remo! An bende abiro chanone yiende modhi malo.
10 Legg meget ved på, tend op ilden! La kjøttet bli mørt og suppen koke inn, så benene blir forbrent,
Omiyo chan yien kendo imok mach. Ted ringʼono maber, kiriwe gi apilo; kendo ne ni chokegi otedore maber.
11 og la den bli stående tom på sine glør, forat den kan bli het, og dens kobber bli glødende, og dens urenhet smeltes bort og dens rust fortæres!
Eka iketi agulu ma iye ninono ewi makaa mi odok maliet kendo nyinje lokre makwar, mondo omi chilone duto oleny oko kendo chinde wangʼ marum.
12 Trettende arbeid har den voldt mig, og allikevel er dens tykke rust ikke gått av den. I ilden med dens rust!
Asetemo konye motamore; chilo momoko kuome pek ma ok wuogi, kata wangʼ gi mach.
13 Din urenhet er en skam; fordi jeg har renset dig, men du ikke er blitt ren, skal du ikke mere bli fri for din urenhet før jeg får stilt min harme på dig.
“‘Timbeni mag chode osemiyo ibet modwanyore. Ne atemo luoki, to ne ok inyal bedo maler, koro ok ibi bedo maler nyaka mirimba mochomi rum.
14 Jeg, Herren, har talt; det kommer, og jeg vil gjøre det; jeg lar det ikke være og sparer ikke og angrer ikke; efter din ferd og dine gjerninger skal du bli dømt, sier Herren, Israels Gud.
“‘An Jehova Nyasaye ema asewacho kamano. Sa osechopo mondo ati tija monego atim. Ok abi kechi; ok abi ngʼwononi, bende ok abi lokora. Ibiro ngʼadni bura kaluwore gi timbeni gi yoreni, Jehova Nyasaye Manyalo Gik Moko Duto ema owacho.’”
15 Og Herrens ord kom til mig, og det lød så:
Wach Jehova Nyasaye nobirona kama:
16 Menneskesønn! Se, jeg tar dine øines lyst fra dig ved en brå død; men du skal ikke klage og ikke gråte, og dine tårer skal ikke rinne.
“Wuod dhano, abiro mayi ngʼat ma chunyi ohero ahinya apoya nono. Kik ingʼur, kik iywagi bende pi wangʼi kik chwer.
17 Sukk i stillhet og hold ikke sørgefest som efter en død! Bind din hue på dig og ta dine sko på dine føtter og dekk ikke skjegget til og et ikke mat som folk sender dig!
Chunyi to inyalo omo aoma mos, to kik itim timbe mag ywak kaka wuotho gi wich nono, wuotho gi tielo nono maonge wuoche bende kik ium lela wangʼi kendo kik icham chiemb liel.”
18 Så talte jeg til folket om morgenen, og min hustru døde om aftenen; og morgenen efter gjorde jeg som det var sagt mig.
Omiyo ne awuoyo gi ji gokinyi, to godhiambono chiega notho. Kinyne gokinyi ne atimo kaka ne osechika mondo atim.
19 Da sa folket til mig: Vil du ikke si oss hvad det betyr at du gjør så?
Eka ji nopenja niya, “Donge inyalo nyisowae yo ma gik mitimogi omakowago?”
20 Jeg svarte dem: Herrens ord kom til mig, og det lød så:
Omiyo ne awachonegi niya, “Wach Jehova Nyasaye nobirona kama:
21 Si til Israels hus: Så sier Herren, Israels Gud: Se, jeg vanhelliger min helligdom, eders herlige stolthet, eders øines lyst og eders sjels lengsel, og eders sønner og døtre, som I har latt tilbake, skal falle for sverdet.
Wachne dhood Israel ni, ‘Ma e gima Jehova Nyasaye Manyalo Gik Moko Duto owacho: Achiegni ketho kara maler mar lemo ma en kama sungau nitie, momako wengeu, kendo muhero gi lala. Yawuotu gi nyiu muweyo chien biro podho e dho ligangla.
22 Da skal I gjøre som jeg har gjort: Eders skjegg skal I ikke tildekke, og den mat som folk sender eder, skal I ikke ete;
Ubiro timo kaka asetimo. Ok ubi umo lela wengeu kata chamo chiemb liel.
23 eders huer skal I ha på hodet og eders sko på føttene; I skal ikke klage og ikke gråte; men I skal visne bort i eders misgjerninger og sukke med hverandre.
Ubiro rwako arwaka kilembau ewiu kaka pile, kod pat pat magu e tiendeu. Ok ubi ywak kata goyo nduru, to chira biro makou kendo ubiro chur nikech richou.
24 Esekiel skal være til et tegn for eder; aldeles som han har gjort, skal I gjøre. Når det kommer, da skal I kjenne at jeg er Herren, Israels Gud.
Ezekiel biro bedonu ranyisi; ubiro timo mana kaka osetimo. Ka mano otimore to ubiro ngʼeyo ni An e Jehova Nyasaye Manyalo Gik Moko Duto.’
25 Og du menneskesønn! På den dag da jeg tar deres vern, deres herlige fryd, deres øines lyst og deres sjels lengsel, deres sønner og døtre, fra dem,
“To in, wuod dhano, chiengʼ ma anamagie ohinga margi, gi morgi kod duongʼ-gi; bende anamagi gima wengegi omokeno, kendo ma chunygi ohero gi lala; kaachiel gi yawuotgi kod nyigi.
26 på den dag skal det komme flyktninger til dig og forkynne det for folk.
Odiechiengno em ngʼat ma notony nobi iri kendo nonyisi gik mosetimore.
27 Den dag skal din munn åpnes, når flyktningene er kommet, og du skal tale og ikke mere være målløs, og du skal være til et tegn for dem, og de skal kjenne at jeg er Herren.
To dhogi noyawre sa nogono; mi iniwuo kode kendo ok inilingʼ. Kuom mano, inibednegi ranyisi, kendo giningʼe ni An e Jehova Nyasaye.”
