Esekiel 24
1 Og Herrens ord kom til mig i det niende år, i den tiende måned, på den tiende dag i måneden, og det lød så:
A kum tako thapa yung hra hnin hra hnin BAWIPA e lawk kai koe bout a pha teh,
2 Menneskesønn! Skriv op for dig navnet på denne dag, just denne dag! Babels konge har leiret sig mot Jerusalem just på denne dag.
tami capa hete hnin sahnin e hnin hah thun haw, hete hnin roeroe dawkvah, Babilon siangpahrang ni Jerusalem tuk hanelah a kamtawng.
3 Og sett frem en lignelse for den gjenstridige ætt og si til dem: Så sier Herren, Israels Gud: Sett gryten på, sett den på og øs så vann i den!
Taran kathâw e imthung koevah, bangnuenae lawk dei haw. Ahnimouh koe Bawipa Jehovah ni hettelah a dei. Hlaam hah khueng haw, hmai patawi sin nateh, a thung vah tui hai hlun haw.
4 Legg kjøttstykkene sammen i den, alle gode stykker, lår og bog! Fyll den med de beste ben!
A thung vah moituen hrueng nateh, kahawi e moi a tak pueng hah a phai a loung a hru hah kahawicalah kingracet haw.
5 Ta det beste av småfeet og legg så et bål under den for å koke benene! La det koke til gagns! Benene koker allerede i den.
Saringnaw thung dawk e kahawipoung e hah lat nateh, a rahim vah thing kapappoung rahawng, moi hah hlakhlak tangdawk naseh, a hrunaw hah dik hmin naseh.
6 Derfor sier Herren, Israels Gud, så: Ve blodstaden, den rustne gryte, som rusten ikke er gått av! Ta stykke for stykke ut av den! Det blir ikke kastet lodd derom.
Hatdawkvah Bawipa Jehovah ni hettelah a dei. Tami ka thet e khopui, ka tangdawk e moi hlaam ka ekko ni teh kaawm rae hlaam teh a yawthoe. Moituen buet touh hnukkhu buet touh rasat haw.
7 For det blod den har utøst, er ennu i den; den har helt det ut på nakne berget, den har ikke utøst det på jorden, så mulden kunde dekke over det.
Bangkongtetpawiteh, a palawng e thi hah amae thung ao teh, lungsong van a hruek. Vaiphu hoi ramuk hanelah talai dawkvah a rabawk hoeh.
8 For å la min harme ha fritt løp, for å ta hevn lot jeg dens blod komme på nakne berget, så det ikke skulde bli tildekket.
Moipathung hanelah lungkhueknae a tâco thai nahane lahoi ramuk e lah ao hoeh nahan, thipaling e hah lungsong dawk ka awi toe.
9 Derfor sier Herren, Israels Gud, så: Ve blodstaden! Også jeg vil gjøre bålet stort.
Hatdawkvah, Bawipa Jehovah ni hettelah a dei. Thi ka palawng e khopui teh a yaw a thoe, kai ni hai moikapap lah thing ka rahawng sin han.
10 Legg meget ved på, tend op ilden! La kjøttet bli mørt og suppen koke inn, så benene blir forbrent,
Hmai sut patawi sin awh nateh, thing moikapap lah rahawng sin awh. Moi hah dik kahmincalah thawng awh, a moi hah katuipoung lah a hru pueng hai he kang naseh.
11 og la den bli stående tom på sine glør, forat den kan bli het, og dens kobber bli glødende, og dens urenhet smeltes bort og dens rust fortæres!
Hmai patawi e van hlaam hah ahrawng lah khueng haw.
12 Trettende arbeid har den voldt mig, og allikevel er dens tykke rust ikke gått av den. I ilden med dens rust!
Hmawtcei totouh ka thawng nakunghai, moikapap lah sumei tâcawt mahoeh. Hmai ni hai kang thai hoeh.
13 Din urenhet er en skam; fordi jeg har renset dig, men du ikke er blitt ren, skal du ikke mere bli fri for din urenhet før jeg får stilt min harme på dig.
Na kamhnawngnae teh na cuknae lah ao teh, na pâsu ei, na thoung kalawn hoeh dawkvah, na lathueng vah ka lungkhueknae pueng a pha hoehroukrak teh, nâtuek haiyah na kamhnawngnae koehoi thoung sak e lah na awm mahoeh toe.
14 Jeg, Herren, har talt; det kommer, og jeg vil gjøre det; jeg lar det ikke være og sparer ikke og angrer ikke; efter din ferd og dine gjerninger skal du bli dømt, sier Herren, Israels Gud.
Kai BAWIPA ni yo ka dei toe. Ka phat roeroe han. Bangkongtetpawiteh, kai kama ni ka sak han, hnuklah kâhnawn mahoeh. Ka pasai mahoeh, pankângai mahoeh, na hringnuen hoi na tawksak e hoi kamcu lah Bawipa Jehovah ni a dei telah tet pouh telah ati.
15 Og Herrens ord kom til mig, og det lød så:
BAWIPA e lawk kai koe a pha teh,
16 Menneskesønn! Se, jeg tar dine øines lyst fra dig ved en brå død; men du skal ikke klage og ikke gråte, og dine tårer skal ikke rinne.
tami capa khenhaw! vaitalahoi na mitkhet khuektinae hah na takhoe pouh han. Na kângaikâthung mahoeh. na kap hai na kap mahoeh. Na mitphi hai bawt mahoeh.
17 Sukk i stillhet og hold ikke sørgefest som efter en død! Bind din hue på dig og ta dine sko på dine føtter og dekk ikke skjegget til og et ikke mat som folk sender dig!
Arulahoi cingou haw. Tamikadout hanelah khui hanh. Luhuem huem nateh, khokkhawm hah khawm haw. Na pahni huem hanh, ka roedengnaw e bu hai cat hanh telah ati.
18 Så talte jeg til folket om morgenen, og min hustru døde om aftenen; og morgenen efter gjorde jeg som det var sagt mig.
Hottelah amom lah tamimaya koe lawk ka dei teh, tangmin lah ka yu teh a due, amom lah kâ na poe e patetlah ka sak.
19 Da sa folket til mig: Vil du ikke si oss hvad det betyr at du gjør så?
Tami ni hettelah a sak e heh kaimouh hanelah, bang a ngainae ne, na dei pouh mahoeh maw telah ati.
20 Jeg svarte dem: Herrens ord kom til mig, og det lød så:
Hottelah kai ni ka pathung, BAWIPA e lawk kai koe a pha teh,
21 Si til Israels hus: Så sier Herren, Israels Gud: Se, jeg vanhelliger min helligdom, eders herlige stolthet, eders øines lyst og eders sjels lengsel, og eders sønner og døtre, som I har latt tilbake, skal falle for sverdet.
Isarel imthung koevah dei pouh, Bawipa Jehovah ni hettelah a dei. Thai haw, kaie hmuen kathoung, nangmae na thaonae na kâoupnae nangmouh ni na khet han na ngai awh e, na kâoup e kai ni kakhin sak vaiteh, na canaw hoi hnukkhu lah na cei takhai awh e hah tahloi hoi a due awh han.
22 Da skal I gjøre som jeg har gjort: Eders skjegg skal I ikke tildekke, og den mat som folk sender eder, skal I ikke ete;
Kai ni ka sak e patetlah na sak awh van han. Na pahni na huem awh mahoeh. Ka roedengnaw e rawca na cat mahoeh.
23 eders huer skal I ha på hodet og eders sko på føttene; I skal ikke klage og ikke gråte; men I skal visne bort i eders misgjerninger og sukke med hverandre.
Luhuem na lû dawk na huem awh vaiteh, khokkhawm hai na khawm awh han. Khuikanae awm mahoeh. Namamae na yonnae dawk na kahmakata awh vaiteh, buet touh hoi buet touh na kâkhuikhai awh han.
24 Esekiel skal være til et tegn for eder; aldeles som han har gjort, skal I gjøre. Når det kommer, da skal I kjenne at jeg er Herren, Israels Gud.
Het patetlah Ezekiel hah nama hanelah khetsin hanelah awm vaiteh, a sak e patetlah na sak awh van han, heteheh a pha toteh, Bawipa Jehovah lah ka o tie na panue awh han telah ati telah ka ti.
25 Og du menneskesønn! På den dag da jeg tar deres vern, deres herlige fryd, deres øines lyst og deres sjels lengsel, deres sønner og døtre, fra dem,
Hahoi nang tami capa, ahnimae rapanim, konawmnae, bawilennae, mitnoenae, lungradueknae thoseh, na canaw hah kai ni ka pâmit torei teh,
26 på den dag skal det komme flyktninger til dig og forkynne det for folk.
hote hnin roeroe navah, ka yawng e hah nang koe tho vaiteh, hothah na thai sak han.
27 Den dag skal din munn åpnes, når flyktningene er kommet, og du skal tale og ikke mere være målløs, og du skal være til et tegn for dem, og de skal kjenne at jeg er Herren.
Hot hnin torei teh, ka yawng e hoi a kâhmo vaiteh, na pahni na ang han, lawk na dei vaiteh, duem na awm mahoeh toe, hottelah ahnimouh hane mitnoutnae lah ao vaiteh, BAWIPA lah ka o tie a panue awh han telah ati.
