Esekiel 20

1 I det syvende år, i den femte måned, på den tiende dag i måneden, kom nogen av Israels eldste for å spørre Herren, og de satte sig foran mig.

On the tenth day of the fifth month of the seventh year, some of the elders of Israel came to ask advice from the Lord, and they sat down with me.

2 Da kom Herrens ord til mig, og det lød så:

Then a message from the Lord came to me, saying,

3 Menneskesønn! Tal med Israels eldste og si til dem: Så sier Herren, Israels Gud: Er I kommet for å spørre mig? Så sant jeg lever, lar jeg mig ikke spørre av eder, sier Herren, Israels Gud.

“Son of man, tell these elders of Israel that this is what the Lord God says: Have you come to ask my advice? As I live, I'm not going to answer you, declares the Lord God.

4 Vil du dømme dem, vil du dømme, menneskesønn? Tal til dem om deres fedres vederstyggeligheter

Are you going to condemn them—will you do that, son of man? Remind them about the disgusting things their forefathers did,

5 og si til dem: Så sier Herren, Israels Gud: På den dag da jeg utvalgte Israel og løftet min hånd til ed for ætlingene av Jakobs hus og gav mig til kjenne for dem i Egyptens land, da jeg løftet min hånd til ed for dem og sa: Jeg er Herren eders Gud -

and then tell them that this is what the Lord God says: At the time I chose Israel, I held up my hand and made a solemn promise to Jacob's descendants and revealed myself to them when they were in Egypt. I held up my hand and told them, ‘I am the Lord your God.’

6 på den dag løftet jeg min hånd og tilsvor dem at jeg vilde føre dem ut av Egyptens land til et land som jeg hadde utsøkt for dem, et land som flyter med melk og honning, det fagreste av alle land.

I promised them on that day to lead them out of Egypt and take them to a country that I had chosen for them, a land flowing with milk and honey—better than any other country.

7 Og jeg sa til dem: Enhver av eder kaste bort de vederstyggeligheter hans øine henger ved, og gjør eder ikke urene med Egyptens motbydelige avguder! Jeg er Herren eders Gud.

I told them: ‘All of you have to get rid of your disgusting pagan images. Don't make yourselves unclean by worshiping the idols of Egypt. I am the Lord your God.’

8 Men de var gjenstridige mot mig og vilde ikke høre på mig; de kastet ikke bort de vederstyggeligheter som deres øine hang ved, og forlot ikke Egyptens motbydelige avguder. Da sa jeg at jeg vilde utøse min harme over dem, fullbyrde min vrede på dem midt i Egyptens land.

But they rebelled against me and wouldn't do what I told them. None of them got rid of their disgusting pagan images, and they didn't give up worshiping the idols of Egypt. So I warned them that I would punish them in my anger there in Egypt.

9 Men det jeg gjorde, det gjorde jeg for mitt navns skyld, forat det ikke skulde bli vanhelliget for det folks øine som de bodde blandt, og for hvis øine jeg gav mig til kjenne for dem for å føre dem ut av Egyptens land.

But I did act so I would not be misrepresented, so that I wouldn't lose respect in the eyes of the other nations living near them who had seen me reveal myself to Israel by leading them out of Egypt.

10 Og jeg førte dem ut av Egyptens land og lot dem dra inn i ørkenen.

So I led them out of Egypt and took them into the wilderness.

11 Og jeg gav dem mine bud og kunngjorde dem mine lover; for det menneske som holder dem, skal leve ved dem.

There I gave them my laws and explained to them my regulations so that those who kept them would live.

12 Også mine sabbater gav jeg dem, så de skulde være til et tegn mellem mig og dem, forat de skulde vite at jeg er Herren, som helliger dem.

I also gave them my Sabbaths to be a sign between me and them, so that they would acknowledge that I am the Lord who makes them holy.

13 Men Israels hus var gjenstridig mot mig i ørkenen; de fulgte ikke mine bud og forkastet mine lover, enda det menneske som holder dem, får leve ved dem, og mine sabbater vanhelliget de grovelig. Da sa jeg at jeg vilde utøse min harme over dem i ørkenen og gjøre ende på dem.

But the people of Israel rebelled against me in the desert, refusing to observe my laws and rejecting my regulations, even though they would have given them life. They violated my Sabbaths. So I warned them that I would punish them and wipe them out there in the desert.

14 Men det jeg gjorde, det gjorde jeg for mitt navns skyld, forat det ikke skulde bli vanhelliget for de folks øine for hvis øine jeg hadde ført dem ut.

But I still acted for them so I would not be misrepresented, so that I wouldn't lose respect in the eyes of the other nations who had seen me lead Israel out of Egypt.

15 Men jeg løftet også min hånd for dem i ørkenen og svor at jeg ikke vilde la dem komme inn i det land som jeg hadde gitt dem, det land som flyter med melk og honning, det fagreste av alle land,

So I held up my hand and vowed to them in the desert that I wouldn't take them into the land that I had given them, a land flowing with milk and honey—better than any other country—

16 fordi de forkastet mine lover og ikke fulgte mine bud og vanhelliget mine sabbater; for deres hjerte fulgte deres motbydelige avguder.

because they repeatedly rejected my regulations, refused to observe my laws, and violated my Sabbaths, and because they chose to continue worshiping idols.

17 Men jeg viste dem skånsel og ødela dem ikke; jeg gjorde ikke aldeles ende på dem i ørkenen.

Even so I was sorry for them and I didn't destroy them; I didn't wipe them out in the desert.

18 Og jeg sa til deres barn i ørkenen: Følg ikke eders fedres bud og hold ikke deres lover og gjør eder ikke urene med deres motbydelige avguder!

I told their children in the desert: ‘Don't do what your fathers told you to do. Don't follow their practices. Don't make yourselves unclean by worshiping their idols.

19 Jeg er Herren eders Gud; følg mine bud og hold mine lover og gjør efter dem!

I am the Lord your God. Do what I tell you to do. Follow my regulations and make sure to practice them.

20 Og hellighold mine sabbater! De skal være til et tegn mellem mig og eder, forat I skal vite at jeg, Herren, er eders Gud.

Keep my Sabbaths holy so they may be a sign between me and you, so that you may acknowledge that I am the Lord your God.’

21 Men barna var gjenstridige mot mig; de fulgte ikke mine bud og holdt ikke mine lover, så de gjorde efter dem, enda det menneske som holder dem, får leve ved dem; mine sabbater vanhelliget de. Da sa jeg at jeg vilde utøse min harme over dem, fullbyrde min vrede på dem i ørkenen.

But their children also rebelled against me. They didn't follow my laws and didn't keep my regulations, even though they would have given them life. They violated my Sabbaths. So I warned them that I would punish them in my anger there in the desert.

22 Men jeg drog min hånd tilbake og gjorde det jeg gjorde, for mitt navns skyld, forat det ikke skulde bli vanhelliget for de folks øine for hvis øine jeg hadde ført dem ut.

But I held back and did what I did so I would not be misrepresented, so that I wouldn't lose respect in the eyes of the other nations who had seen me lead Israel out of Egypt.

23 Men jeg løftet også min hånd for dem i ørkenen og svor at jeg vilde sprede dem blandt hedningefolkene og strø dem ut i landene,

However, I held up my hand and vowed to them in the desert that I was going to scatter them among the various countries of different nations.

24 fordi de ikke holdt mine lover, men forkastet mine bud og vanhelliget mine sabbater, og deres øine fulgte deres fedres motbydelige avguder.

For they didn't keep my regulations, instead they rejected my laws and violated my Sabbaths, always looking to worship their fathers' idols.

25 Derfor gav jeg dem også bud som ikke var gode, og lover som de ikke kunde leve ved.

I also let them follow the regulations they wanted that weren't good; laws that wouldn't help them live.

26 Jeg lot dem bli urene ved sine offergaver, idet de lot alt som åpner mors liv, gå igjennem ilden, så jeg kunde ødelegge dem, forat de skulde kjenne at jeg er Herren.

I let them make themselves unclean by their offerings to idols, including their firstborn sons. I allowed this to happen so that they would be so appalled that they would acknowledge that I am the Lord.

27 Tal derfor til Israels hus, menneskesønn, og si til dem: Så sier Herren, Israels Gud: Også dermed hånte eders fedre mig at de viste troløshet mot mig;

So, son of man, tell the people of Israel that this is what the Lord God says: You're acting in exactly the same way your forefathers insulted me by being unfaithful to me.

28 jeg førte dem inn i det land som jeg med løftet hånd hadde svoret å ville gi dem; men så snart de så en høi bakke eller et løvrikt tre, ofret de der sine slaktoffer og bar der frem sine harmelige offergaver; dit kom de med sin søte offerduft, og der utøste de sine drikkoffer.

After I led them into the land that I had promised to give them, on any high hill or under any leafy tree they saw there they offered their pagan sacrifices and presented offerings to idols that made me angry, burning their sweet-smelling incense and pouring out their drink offerings.

29 Da sa jeg til dem: Hvad er disse offerhauger, siden I søker til dem? - Og allikevel kalles de offerhauger den dag idag.

So I asked them: ‘What's this high place you're going to?’ (Even today it's still called Bamah.)

30 Si derfor til Israels hus: Så sier Herren, Israels Gud: Hvad? I gjør eder urene på samme vis som eders fedre og driver hor med deres vederstyggeligheter;

Therefore tell the people of Israel that this is what the Lord God says: Are you going to make yourselves unclean like your forefathers, turning yourselves into prostitutes, acting the way they did with the same disgusting practices?

31 når I bærer frem eders gaver og lar eders barn gå gjennem ilden, gjør I eder ennu den dag idag urene ved alle eders motbydelige avguder - og jeg skulde la mig spørre av eder, Israels hus? Så sant jeg lever, sier Herren, Israels Gud, jeg lar mig ikke spørre av eder.

When you present your offerings to idols and sacrifice your children in the fire, you continue to make yourselves unclean with all your idols right up until now. So should I give you advice when you ask me, people of Israel? As I live, declares the Lord God, I'm not going to answer you!

32 Og aldri skal det skje det som kommer eder i sinne, når I sier: Vi vil være som hedningene, som folkene rundt om i landene; vi vil dyrke tre og sten.

When you say to yourselves, ‘Let's be like the other nations, like people in other countries who worship idols made of wood and stone,’ what you're thinking is never going to happen.

33 Så sant jeg lever, sier Herren, Israels Gud, jeg vil regjere over eder med sterk hånd og med utrakt arm og med utøst harme.

As I live, declares the Lord God, I will rule you with all my strength and power, and in my anger.

34 Og jeg vil føre eder ut fra de folk og samle eder fra de land som I nu er spredt i, med sterk hånd og med utrakt arm og med utøst harme.

With all my strength and power, and in my anger, I will lead you out from among the nations and gather you from the countries where you were scattered.

35 Og jeg vil føre eder til folkenes ørken, og der vil jeg gå i rette med eder, åsyn til åsyn;

I will bring you before me for judgment face to face in the desert of the nations.

36 likesom jeg gikk i rette med eders fedre i ørkenen ved Egyptens land, således vil jeg gå i rette med eder, sier Herren, Israels Gud.

In the same way I judged your forefathers in the Egyptian desert after I'd led them out of Egypt, so I will judge you, declares the Lord God.

37 Og jeg vil la eder gå forbi under hyrdestaven, og jeg vil føre eder inn i paktens bånd,

I will decide about you as you pass under the rod and see if you kept our solemn agreement.

38 og jeg vil skille ut fra eder de gjenstridige og dem som er falt fra mig; fra deres utlendighets land vil jeg føre dem ut, men til Israels land skal ingen av dem komme, og I skal kjenne at jeg er Herren.

I will get rid of those of you who rebel against me, those who sin against me. I will lead them out of the country where they're currently living, but they won't enter the land of Israel. Then you will know that I am the Lord.

39 Og I, Israels hus! Så sier Herren, Israels Gud: Gå avsted, dyrk hver sine motbydelige avguder! Men siden skal I sannelig høre på mig og ikke mere vanhellige mitt hellige navn ved eders gaver og ved eders motbydelige avguder.

This is what the Lord God says to you, you people of Israel: All of you, go ahead and worship your idols. But after that if you don't listen to me you won't continue to disgrace me with your pagan offerings and idols.

40 For på mitt hellige berg, på Israels høie berg, sier Herren, Israels Gud, der skal hele Israels hus, alle som er i landet, tjene mig; der vil jeg ha behag i dem, og der vil jeg spørre efter eders offergaver og efter den førstegrøde som I bærer frem av alt det I helliger.

For there on my holy mountain, Israel's high mountain, declares the Lord God, every single person in the whole country of Israel will worship me. That's where I'll accept them and will ask for your offerings and your best gifts, together with all your holy sacrifices.

41 For den søte dufts skyld vil jeg ha velbehag i eder, når jeg fører eder ut fra de folk og samler eder fra de land som I nu er spredt i, og åpenbarer min hellighet på eder for hedningefolkenes øine.

When I bring you back from the nations and gather you from countries where you were scattered, I will accept you as a suitable offering to me. I will reveal my holiness through you so the nations can see.

42 Og I skal kjenne at jeg er Herren, når jeg fører eder til Israels land, til det land som jeg med løftet hånd har svoret å ville gi eders fedre.

Then you will acknowledge that I am the Lord when I bring you back to the country of Israel, the land that I promised to give your forefathers.

43 Og der skal I komme i hu eders ferd og alle de gjerninger som I har gjort eder urene med, og I skal vemmes ved eder selv for alle de onde gjerninger som I har gjort.

That's where you will remember your bad ways and everything you've done to make yourselves unclean, and you will hate yourselves for the evil things you did.

44 Og I skal kjenne at jeg er Herren, når jeg gjør således med eder, for mitt navns skyld og ikke efter eders onde ferd og eders skamløse gjerninger, Israels hus, sier Herren, Israels Gud.

Then you people of Israel will acknowledge that I am the Lord, because I have treated you well because of who I am, and not because of your evil ways and terrible things you've done, declares the Lord God.”

45 Og Herrens ord kom til mig, og det lød så:

Another message from the Lord came to me, saying,

46 Menneskesønn! Vend ditt åsyn mot syd og prek mot Syden og spå mot skoglandet i syd!

“Son of man, face towards the south and preach against it. Prophesy against the forest of the Negev.

47 Og si til Sydens skog: Hør Herrens ord! Så sier Herren, Israels Gud: Se, jeg tender en ild i dig, og den skal fortære hvert friskt tre og hvert tørt tre i dig; den luende ild skal ikke utslukkes, men alle ansikter fra syd til nord skal bli forbrent ved den.

Tell the forest of the Negev: Listen to the word of the Lord! This is what the Lord God says: I am going to set you on fire, and it will burn up all your trees, both those that are living and those that are dead. The blaze won't be put out, and everything from the north to the south will be burned.

48 Og alt kjød skal se at jeg, Herren, har tendt den; den skal ikke utslukkes.

Then everyone will recognize that it was me, the Lord, who started the fire, and it won't be put out.”

49 Da sa jeg: Akk, Herre, Herre! De sier om mig: Han taler jo bare i lignelser!

But then I said, “Oh no, Lord God! People already say, ‘He's just telling stories!’”