Esekiel 2

1 Og han sa til mig: Menneskesønn! Stå op på dine føtter, så jeg kan tale med dig!

This was the vision of the likeness of the glory of the Lord. And I saw, and I fell on my face, and I heard the voice of someone speaking. And he said to me: “Son of man, stand on your feet, and I will speak with you.”

2 Og det kom ånd i mig da han talte til mig, og den fikk mig til å stå på mine føtter, og jeg hørte på ham som talte til mig.

And after this was spoken to me, the Spirit entered into me, and he set me on my feet. And I heard him speaking to me,

3 Og han sa til mig: Menneskesønn! Jeg sender dig til Israels barn, til hedninger, oprørerne, som har gjort oprør mot mig; de og deres fedre har vært troløse mot mig helt til den dag idag.

and saying: “Son of man, I am sending you to the sons of Israel, to an apostate nation, which has withdrawn from me. They and their fathers have betrayed my covenant, even to this day.

4 Og til barna med de frekke ansikter og hårde hjerter sender jeg dig, og du skal si til dem: Så sier Herren, Israels Gud.

And those to whom I am sending you are sons with a hard face and an unyielding heart. And you shall say to them: ‘Thus says the Lord God.’

5 Og enten de hører eller lar det være - for en gjenstridig ætt er de - så skal de vite at en profet har vært midt iblandt dem.

Perhaps it may be that they will hear, and perhaps they may be quieted. For they are a provoking house. And they shall know that there has been a prophet in their midst.

6 Men du menneskesønn, frykt ikke for dem, og frykt ikke for deres ord! For nesler og torner er du omgitt av, og mellem skorpioner bor du. Frykt ikke for deres ord og bli ikke forferdet for deres åsyn! For en gjenstridig ætt er de.

But as for you, son of man, you should not fear them, and you should not dread their words. For you are among unbelievers and subversives, and you are living with scorpions. You should not fear their words, and you should not dread their faces. For they are a provoking house.

7 Og du skal tale mine ord til dem enten de hører eller lar det være; for gjenstridige er de.

Therefore, you shall speak my words to them, so that perhaps they may hear and be quieted. For they are provoking.

8 Men du menneskesønn, hør på det som jeg taler til dig! Vær ikke gjenstridig som den gjenstridige ætt! Lat op din munn og et det som jeg gir dig!

But as for you, son of man, listen to all that I say to you. And do not choose to be provoking, as that house is a provoker. Open your mouth, and eat whatever I give to you.”

9 Og jeg så, og se, en hånd var rakt ut til mig, og i den var det en bokrull.

And I looked, and behold: a hand was put forth toward me; there was a scroll rolled up in it.

10 Og han bredte den ut foran mig, og der var skrevet på den både på fremsiden og på baksiden; det var klagesanger og sukk og ve-rop som var skrevet på den.

And he spread it out before me, and there was writing on the inside and on the outside. And there were written in it lamentations, and verses, and woes.