Esekiel 19
1 Og du, stem i en klagesang over Israels fyrster
— «Əmdi sǝn, Israil xaⱨzadilirigǝ bir mǝrsiyǝni aƣzingƣa elip mundaⱪ dǝp oⱪuƣin: —
2 og si: Hvad er din mor? En løvinne. Mellem løver hvilte hun; blandt unge løver opfødde hun sine unger.
«Xirlar arisida anang ⱪandaⱪ bir qixi xir idi! U yax xirlar arisida yatⱪan, u arslanlirini beⱪip ⱪuwwǝtlidi.
3 Og hun opfostret en av sine unger; han blev en ung løve, og han lærte å rane og røve, han åt mennesker.
U arslanliridin birini qong ⱪildi, u yax xir bolup qiⱪti; U owni tutup yirtixni ɵgǝndi; U adǝmlǝrnimu yǝwetǝtti.
4 Men hedningefolk fikk høre om ham; i deres grav blev han fanget, og de førte ham med neseringer til Egyptens land.
Əllǝr uningdin hǝwǝr anglidi; U ularning ora toziⱪida tutuwelindi; Ular uning burniƣa ilmǝkni selip, Misir zeminiƣa epkǝtti.
5 Da hun så at hun hadde ventet forgjeves, at hennes håp var gått til grunne, tok hun en annen av sine unger og gjorde ham til en ung løve.
Qix xir ɵzining arminini bikar kütkinini, Ümidning yoⱪalƣanliⱪini kɵrüp, U baxⱪa bir arslinini elip, Uni beⱪip yax xir ⱪildi;
6 Han gikk omkring blandt løver; han blev en ung løve, og han lærte å rane og røve, han åt mennesker.
U xirlar arisida uyan-buyan kǝzdi; U yax xir bolup, Owni tutup yirtixni ɵgǝndi; U adǝmlǝrnimu yǝwetǝtti.
7 Han voldtok deres enker og ødela deres byer, og landet og alt det der var, blev forferdet ved lyden av hans brøl.
U ularning istiⱨkamlirini buzup, Ularning xǝⱨǝrlirini harabǝ ⱪiliwǝtti; Zemin wǝ uning üstidiki ⱨǝmmisi uning ⱨɵrkirigǝn awazi bilǝn dǝkkǝ-dükkigǝ qüxti.
8 Da satte folkene fra landskapene rundt omkring sitt garn op imot ham og spente det ut over ham; han blev fanget i den grav de hadde gravd.
Andin ǝllǝr uning ǝtrapidiki rayonlardin kelip uningƣa ⱪarxi qiⱪti; Ular uning üstigǝ torini yeyip taxlidi; U ularning ora toziⱪida tutuwelindi.
9 Så satte de ham med krok i nesen i et bur og førte ham til kongen i Babel; der satte de ham i en fast borg, forat hans røst ikke mere skulde høres på Israels fjell.
Ular burniƣa ilmǝk selip ⱪǝpǝskǝ solidi; Uni Babilning padixaⱨiƣa apardi; Ular uni torliriƣa eliwaldi; Xuning bilǝn uning awazi Israil taƣlirida ⱪaytidin anglanmaydu.
10 Mens du levde i ro, var din mor som et vintre plantet ved vann; fruktbart og fullt av grener var det, fordi det hadde meget vann.
Sening anang üzümzaringda bir üzüm teli idi; U su boyida tiklǝngǝnidi; Sularning molluⱪidin, U intayin mewilik, kɵp xahlik boldi.
11 Og det fikk sterke grener, tjenlige til herskerspir, og hevet sig høit op mellem skyene, og det falt i øinene ved sin høide og sine mange ranker.
Uning küqlük xahliri bar idi, Ⱨɵküm sürgüqilǝrning xaⱨanǝ ⱨasiliriƣa layiⱪ idi; Uning boyi bulutlardinmu egiz kɵkkǝ taⱪaxti, U egizliki wǝ xahlirining nurƣunliⱪi bilǝn kɵrünǝrlik idi;
12 Da blev det rykket op i harme og kastet til jorden, og østenvinden tørket bort dets frukt; dets sterke grener blev revet av og tørket bort; ild fortærte dem.
Biraⱪ u ⱪǝⱨr bilǝn yulundi, U yǝrgǝ taxlandi, Xǝrⱪ xamili mewisini ⱪurutiwǝtti; Uning küqlük xahliri sunduruldi, ⱪaƣjirap kǝtti; Ot ularni yutuwaldi.
13 Og nu er det plantet i ørkenen, i et tørt og tørstende land.
Ⱨazir u qɵl-bayawanda, Qangⱪaⱪ, susiz bir yǝrdǝ tikildi;
14 Og det gikk ut ild fra dets kvistede gren; den fortærte dets frukt, og det er ikke mere nogen sterk gren på det til herskerspir. Dette er en klagesang, og til en klagesang skal det bli.
Uning xahlirining birsidin ot qiⱪip, Uning bihliri ⱨǝm mewisini yutuwaldi; Xuning bilǝn uningda ⱨɵkümdarning xaⱨanǝ ⱨasisi bolƣudǝk küqlük xehi ⱪalmidi. Bu sɵzlǝr mǝrsiyǝdur, bular pǝⱪǝt mǝrsiyǝ üqünla ixlitilidu».
