< Esekiel 18 >

1 Og Herrens ord kom til mig, og det lød så:
And the word of the Lord came unto me, saying,
2 Hvorledes kan I bruke dette ordsprog i Israels land: Fedrene eter sure druer, og barnas tenner blir såre?
What mean ye, that ye use this proverb in the country of Israel, saying, The fathers have eaten sour grapes, and the teeth of the children are set on edge?
3 Så sant jeg lever, sier Herren, Israels Gud, I skal ikke mere bruke dette ordsprog i Israel.
As I live, saith the Lord Eternal, ye shall not have any more to use this proverb in Israel.
4 Se, alle sjeler hører mig til, både farens sjel og sønnens sjel; mig hører de til; den som synder, han skal dø.
Behold, all the souls are mine; as the soul of the father, so also the soul of the son—mine are they: the soul which sinneth that alone shall die.
5 Og når en mann er rettferdig og gjør rett og rettferdighet,
But if a man be righteous, and execute justice and righteousness;
6 ikke eter avgudsoffer på fjellene og ikke løfter sine øine til Israels folks motbydelige avguder og ikke krenker sin næstes hustru og ikke nærmer sig en kvinne når hun er uren,
Upon the mountains he eateth not, and his eyes he lifteth not up to the idols of the house of Israel, and the wife of his neighbor he defileth not, and unto a woman in her separation he cometh not near;
7 og ikke undertrykker nogen, men lar skyldneren få sitt pant igjen, ikke raner og røver, men gir den hungrige sitt brød og dekker den nakne med klær,
And he over-reacheth no man, he restoreth his pledge for a debt, a robbery he doth not commit, his bread he giveth to the hungry, and the naked he covereth with a garment;
8 ikke låner ut mot rente og ikke tar overmål, holder sin hånd tilbake fra urett, dømmer rett dom mann og mann imellem,
Upon interest he giveth not forth, and increase he doth not take, from wrong he withdraweth his hand, true judgment he executeth between man and man;
9 følger mine bud og holder mine lover, så han gjør det som rett og godt er - han er rettferdig, han skal visselig leve, sier Herren, Israels Gud.
In my statutes he walketh steadfastly, and my ordinances he keepeth to deal truly: he is righteous, he shall surely live, saith the Lord Eternal.
10 Men får han en sønn som blir en voldsmann, som utøser blod og gjør noget som helst av dette,
If he [now] beget a dissolute son that sheddeth blood and doth to [his] brother any one of thee things;
11 som ikke i noget av dette bærer sig at som faren har gjort, men endog eter avgudsoffer på fjellene og krenker sin næstes hustru,
And he is one that doth not any of these [duties]; but eateth even upon the mountains, and defileth the wife of his neighbor;
12 undertrykker den elendige og fattige, raner og røver, ikke gir pantet tilbake, løfter sine øine til de motbydelige avguder, gjør det som vederstyggelig er,
The poor and needy he over-reacheth, he is guilty of robberies, the pledge he restoreth not, and to the idols he lifteth up his eyes, abominations he committeth:
13 låner ut mot rente og tar overmål, skulde så han få leve? Nei, han skal ikke få leve! Alle disse vederstyggeligheter har han gjort; han skal visselig late livet, hans blod skal komme over ham.
Upon interest he giveth forth, and increase he taketh: and he should live? he shall not live; all these abominations hath he done, he shall surely die; his blood shall be upon him.
14 Men får så han igjen en sønn som ser alle de synder som hans far gjør - ser dem og ikke gjør efter dem,
And behold, if he beget a son, who seeth all the sins of his father which he hath done, and he considereth, and doth not the like of them;
15 som ikke eter avgudsoffer på fjellene og ikke løfter sine øine til Israels folks avguder, ikke krenker sin næstes hustru,
Upon the mountains he eateth not, and his eyes he lifteth not up to the idols of the house of Israel, the wife of his neighbor he defileth not;
16 ikke undertrykker nogen, ikke tar pant, ikke raner og røver, men gir den hungrige sitt brød og dekker den nakne med klær,
And he over-reacheth no man, a pledge he withholdeth not, and of a robbery he is never guilty, his bread he giveth to the hungry, and the naked he covereth with a garment;
17 ikke forgriper sig på den elendige, ikke tar rente eller overmål, men gjør efter mine lover og følger mine bud, så skal han ikke dø for sin fars misgjernings skyld, han skal visselig få leve.
From the poor he withdraweth his hand, interest and increase he taketh not: my ordinances he executeth; in my statutes he walketh: —he shall not die for the iniquity of his father, he shall surely live.
18 Men hans far, som har gjort voldsgjerninger, ranet og røvet fra sin bror og gjort det som ikke er godt, iblandt sitt folk, se, han skal dø for sin misgjernings skyld.
His father, because he unjustly withheld [wages], was guilty of robbery on his brother, and did that which is not good in the midst of his people, —and lo, he died through his iniquity.
19 Men I sier: Hvorfor skal ikke sønnen bære farens misgjerning? - Sønnen har jo gjort rett og rettferdighet, alle mine bud har han holdt og gjort efter dem; han skal visselig leve.
Yet say ye, Why doth not the son bear part of the iniquity of the father? when the son hath executed justice and righteousness, all my statutes hath he kept, and hath done them: he shall surely live.
20 Den som synder, han skal dø; en sønn skal ikke bære sin fars misgjerning, og en far skal ikke bære sin sønns misgjerning; den rettferdiges rettferdighet skal hvile over ham, og den ugudeliges ugudelighet skal hvile over ham.
The soul that sinneth, she alone shall die; the son shall not help to bear the iniquity of the father and the father shall not help to bear the iniquity of the son: the righteousness of the righteous shall be upon him, and the wickedness of the wicked shall be upon him.
21 Men når den ugudelige vender om fra alle de synder han har gjort, og holder alle mine bud og gjør rett og rettferdighet, da skal han visselig leve - han skal ikke dø.
And the wicked, when he turneth away from all his sins that he hath committed, and keepeth all my statutes, and executeth justice and righteousness, shall surely live, he shall not die.
22 Ingen av de overtredelser han har gjort, skal tilregnes ham; for den rettferdighets skyld som han har gjort, skal han leve.
All his transgressions which he hath committed shall not be remembered unto him: through his righteousness which he hath done shall he live.
23 Skulde jeg ha behag i den ugudeliges død? sier Herren, Israels Gud - mon ikke heller i at han vender om fra sin vei og lever?
Have I then the least pleasure in the death of the wicked? saith the Lord Eternal: and not in his turning away from his ways, that he may live?
24 Men når en rettferdig vender om fra sin rettferdighet og gjør urett, gjør efter alle de vederstyggeligheter som den ugudelige gjør, skulde han da få leve? Ingen av de rettferdige gjerninger som han har gjort, skal tilregnes ham; for den troløshet han har vist, og for den synd han har gjort, skal han dø.
But when the righteous turneth away from his righteousness, and committeth wrong, and doth according to all the abominations that the wicked man doeth, shall he live? all his righteousness that he hath done shall not he remembered: through his trespass which he hath committed, and through his sin that he hath done, —through them shall he die.
25 Og I sier: Herrens vei er ikke rett. Hør, du Israels hus! Er ikke min vei rett? Er det ikke eders veier som ikke er rette?
Yet ye say, The way of the Lord is not equitable: hear now, O house of Israel, Is not my way equitable? is it not your ways which are not equitable?
26 Når en rettferdig vender om fra sin rettferdighet og gjør urett, så skal han dø til straff for det; for den urett som han gjør, skal han dø.
When a righteous man turneth away from his righteousness, and doth wrong, and dieth therefore: through his wrong which he hath done must he die.
27 Og når en ugudelig vender om fra sin ugudelige ferd og gjør rett og rettferdighet, da skal han berge sitt liv.
Again, when the wicked turneth away from his wickedness which he hath committed, and executeth justice and righteousness: he shall indeed preserve his soul alive.
28 Han så og vendte om fra alle de overtredelser han hadde gjort; han skal visselig leve - han skal ikke dø.
Because he hath considered, and turned away from all his transgressions which he had committed: he shall surely live, he shall not die.
29 Men Israels hus sier: Herrens vei er ikke rett. Er ikke mine veier rette, Israels hus? Er det ikke eders veier som ikke er rette?
Yet say the house of Israel, The way of the Lord is not equitable: are not my ways equitable, O house of Israel? is it not your ways which are not equitable?
30 Derfor vil jeg dømme eder, Israels hus, hver efter hans veier, sier Herren, Israels Gud. Vend om og vend eder bort fra alle eders overtredelser, forat ikke nogen misgjerning skal bli eder til fall!
Therefore will I judge you, every one according to his ways, O house of Israel, saith the Lord Eternal: return ye, and cause others to return from all your transgressions, that iniquity may not become your stumbling-block.
31 Kast fra eder alle eders overtredelser, som I har forsyndet eder med, og få eder et nytt hjerte og en ny ånd! Hvorfor vil I dø, Israels hus?
Cast away from yourselves all your transgressions, whereby ye have transgressed; and make yourselves a new heart and a new spirit; for why will ye die, O house of Israel?
32 For jeg har ikke behag i nogens død, sier Herren, Israels Gud; så omvend eder da, og I skal leve!
For I have no pleasure in the death of him that deserveth to die, saith the Lord Eternal: therefore convert yourselves, and live.

< Esekiel 18 >