Esekiel 18

1 Og Herrens ord kom til mig, og det lød så:

Wach Jehova Nyasaye nobirona kama:

2 Hvorledes kan I bruke dette ordsprog i Israels land: Fedrene eter sure druer, og barnas tenner blir såre?

“Bende isewinjo ngero ma ji osiko kawacho e piny Israel niya, “‘Wuone osechamo olemo manumu, to nyithindo ema lekegi tho?’

3 Så sant jeg lever, sier Herren, Israels Gud, I skal ikke mere bruke dette ordsprog i Israel.

“Akwongʼora gi nyinga awuon an Jehova Nyasaye Manyalo Gik Moko Duto ni ok unuchak ugo ngeroni e piny Israel.

4 Se, alle sjeler hører mig til, både farens sjel og sønnens sjel; mig hører de til; den som synder, han skal dø.

Nikech ji duto mangima gin maga, wuoro kaachiel gi wuowi, giduto machalre. Ngʼato ka ngʼato biro tho mana nikech richone owuon.

5 Og når en mann er rettferdig og gjør rett og rettferdighet,

“Kaponi nitie ngʼat moro makare moluwo adiera kendo timo gima kare.

6 ikke eter avgudsoffer på fjellene og ikke løfter sine øine til Israels folks motbydelige avguder og ikke krenker sin næstes hustru og ikke nærmer sig en kvinne når hun er uren,

Ok ochiem ewi gode milame nyiseche manono kata ngʼiyo nyiseche manono mag dhood Israel. Kendo ok odwanyre gi chi nyawadgi kata bedo e achiel gi dhako manie kindene mar neno malo.

7 og ikke undertrykker nogen, men lar skyldneren få sitt pant igjen, ikke raner og røver, men gir den hungrige sitt brød og dekker den nakne med klær,

Ok othir ngʼato angʼata to odwoko gima osingne kar hola momiyo ngʼato Ok omaa ngʼato gire githuon, to omiyo joma odenyo chiemo kendo ochiwo lewni ne joma ni duk.

8 ikke låner ut mot rente og ikke tar overmål, holder sin hånd tilbake fra urett, dømmer rett dom mann og mann imellem,

Ok ohol ji gige mondo oyudie ohala, kata ohala mokadho tongʼ ok okaw. Ok oyie mondo lwete otim gima rach kendo ongʼado bura maber e kind ji ka ok odew wangʼ.

9 følger mine bud og holder mine lover, så han gjør det som rett og godt er - han er rettferdig, han skal visselig leve, sier Herren, Israels Gud.

Oluwo buchena, kendo orito chikena gadiera. Ngʼat ma kamano en ngʼat makare, omiyo enobed mangima adier, Jehova Nyasaye Manyalo Gik Moko Duto owacho.

10 Men får han en sønn som blir en voldsmann, som utøser blod og gjør noget som helst av dette,

“Kapo ni en gi wuowi mohero lweny, kata mohero chwero remo kata matimo achiel kuom gigi

11 som ikke i noget av dette bærer sig at som faren har gjort, men endog eter avgudsoffer på fjellene og krenker sin næstes hustru,

mane wuon mare ne ok otimo kaka: “Ochiemo ewi gode milame nyiseche mamoko. Odwanyore gi chi nyawadgi.

12 undertrykker den elendige og fattige, raner og røver, ikke gir pantet tilbake, løfter sine øine til de motbydelige avguder, gjør det som vederstyggelig er,

Othiro joma odhier gi joma ochando. Omayo ji gigegi githuon. Ok odwok gik mane omako koholo ji gowi. Ogeno nyiseche mag dhano. Otimo gik makwero. Oholo ji gige mondo oyudie ohala

13 låner ut mot rente og tar overmål, skulde så han få leve? Nei, han skal ikke få leve! Alle disse vederstyggeligheter har han gjort; han skal visselig late livet, hans blod skal komme over ham.

Kendo okawo ohala mokalo tongʼ. Ngʼat ma kamano, bende nyalo bedo mangima adier? Ok onyal! Nikech osetimo gik mamonogi duto, ibiro nege mak olewo kendo rembe biro bet e wiye owuon.

14 Men får så han igjen en sønn som ser alle de synder som hans far gjør - ser dem og ikke gjør efter dem,

“To kaponi wuowini nigi wuode moro maneno richo duto ma wuon-gi timo, to kata obedo ni osenenogi; to en to pod ok otimo gik ma kamago:

15 som ikke eter avgudsoffer på fjellene og ikke løfter sine øine til Israels folks avguder, ikke krenker sin næstes hustru,

“Ok ochiem e gode milame nyiseche mamoko kata rango nyiseche mag dhood Israel. Ok odwanyre gi chi nyawadgi

16 ikke undertrykker nogen, ikke tar pant, ikke raner og røver, men gir den hungrige sitt brød og dekker den nakne med klær,

Ok othir ngʼato angʼata kata mako gir ngʼato eka ohole gimoro. Ok omaa ngʼato gire githuon to ochiwo chiembe ne joma odenyo, kendo ochiwo lewni ne joma ni duk.

17 ikke forgriper sig på den elendige, ikke tar rente eller overmål, men gjør efter mine lover og følger mine bud, så skal han ikke dø for sin fars misgjernings skyld, han skal visselig få leve.

Otamo lwete mondo kik otim richo kendo ok okaw asoya kata ohala mokalo tongʼ. Orito chikena kendo oluwo buchena. Ok obi tho nikech richo wuon mare to obiro bedo mangima kuom adier.

18 Men hans far, som har gjort voldsgjerninger, ranet og røvet fra sin bror og gjort det som ikke er godt, iblandt sitt folk, se, han skal dø for sin misgjernings skyld.

To wuon mare to biro tho nikech richone owuon, nikech ne ongʼanyo ni ji kendo ne omayo owadgi githuon kendo nikech ne otimo gik maricho e dier jo-dalagi.

19 Men I sier: Hvorfor skal ikke sønnen bære farens misgjerning? - Sønnen har jo gjort rett og rettferdighet, alle mine bud har han holdt og gjort efter dem; han skal visselig leve.

“To eka upenjo ni, Angʼo momiyo wuowi ok kwan ka jaketho kuom ketho mar wuon?” Nikech wuowi osetimo gima adier kendo makare kendo nikech oseketo chunye mar rito buchena duto, obiro bedo mangima adier.

20 Den som synder, han skal dø; en sønn skal ikke bære sin fars misgjerning, og en far skal ikke bære sin sønns misgjerning; den rettferdiges rettferdighet skal hvile over ham, og den ugudeliges ugudelighet skal hvile over ham.

Ngʼama timo richo ema biro tho. Wuowi ok bi kwan ni jaketho nikech ketho mar wuoro, kendo wuoro ok bi kwan ni jaketho nikech ketho mar wuode. Tim makare mar ngʼama kare ibiro ketne owuon kendo tim mamono mar ngʼama rach biro bedo mare owuon.

21 Men når den ugudelige vender om fra alle de synder han har gjort, og holder alle mine bud og gjør rett og rettferdighet, da skal han visselig leve - han skal ikke dø.

“To ka ngʼat ma timbene richo olokore oweyo richone mosetimo mi orito buchena kendo otimo gima ber kendo makare, to obiro bedo mangima kuom adier; ok obi tho.

22 Ingen av de overtredelser han har gjort, skal tilregnes ham; for den rettferdighets skyld som han har gjort, skal han leve.

Ok nokwane jaketho kuom richo duto mosetimo. Nikech gik makare mosetimo, obiro bedo mangima.

23 Skulde jeg ha behag i den ugudeliges død? sier Herren, Israels Gud - mon ikke heller i at han vender om fra sin vei og lever?

Uparo ni berna ka jaricho otho? Donge en morna ka gilokore giweyo timbegi maricho mondo gibed mangima? Jehova Nyasaye Manyalo Gik Moko Duto ema owacho.

24 Men når en rettferdig vender om fra sin rettferdighet og gjør urett, gjør efter alle de vederstyggeligheter som den ugudelige gjør, skulde han da få leve? Ingen av de rettferdige gjerninger som han har gjort, skal tilregnes ham; for den troløshet han har vist, og for den synd han har gjort, skal han dø.

“To ka ngʼat makare olokore oweyo timbene makare mi otimo richo kendo otimo gik mamono machalo gi mago ma ngʼat ma timbene richo timo, bende dobed mangima adier? Gik mabeyo mosetimo kata achiel ok nopar. Nikech timne mar bedo ngʼama ok ja-ratiro kendo nikech richo mosetimo, obiro tho.

25 Og I sier: Herrens vei er ikke rett. Hør, du Israels hus! Er ikke min vei rett? Er det ikke eders veier som ikke er rette?

“To ka pod uwacho ni, ‘Yore mag Ruoth Nyasaye ok nikare.’ To winjuru, yaye dhood Israel: Bende yorena ok nikare adier? Donge yoreu ema ok nikare?

26 Når en rettferdig vender om fra sin rettferdighet og gjør urett, så skal han dø til straff for det; for den urett som han gjør, skal han dø.

Ka ngʼama kare olokore oweyo timbene makare mi otimo richo to timneno ema biro nege. Obiro tho nikech richo mosetimono.

27 Og når en ugudelig vender om fra sin ugudelige ferd og gjør rett og rettferdighet, da skal han berge sitt liv.

To ka ngʼat ma timbene richo olokore oweyo timbene maricho mosetimo, mi otimo tim makare kendo adier, to ok obi otho.

28 Han så og vendte om fra alle de overtredelser han hadde gjort; han skal visselig leve - han skal ikke dø.

Nikech oparo ketho duto moseketho kendo olokore owegi, obiro bedo mangima kuom adier; ok obi tho.

29 Men Israels hus sier: Herrens vei er ikke rett. Er ikke mine veier rette, Israels hus? Er det ikke eders veier som ikke er rette?

To dhood Israel pod wacho mana ni, ‘Yore mag Ruoth Nyasaye ok nikare.’ To winjuru, yaye dhood Israel: Bende yorena ok nikare adier? Donge yoreu ema ok nikare?

30 Derfor vil jeg dømme eder, Israels hus, hver efter hans veier, sier Herren, Israels Gud. Vend om og vend eder bort fra alle eders overtredelser, forat ikke nogen misgjerning skal bli eder til fall!

“Kuom mano, yaye dhood Israel, abiro ngʼadonu bura, ngʼato ka ngʼato kuomu kaluwore gi yorene owuon, Jehova Nyasaye Manyalo Gik Moko Duto osewacho. Lokreuru! Weuru ketho duto musetimo, eka richo ok nobednu obadho.

31 Kast fra eder alle eders overtredelser, som I har forsyndet eder med, og få eder et nytt hjerte og en ny ånd! Hvorfor vil I dø, Israels hus?

Pogreuru gi ketho duto musetimo, kendo beduru gi chuny manyien kod paro malongʼo. Udwaro ni utho nangʼo, yaye dhood Israel?

32 For jeg har ikke behag i nogens død, sier Herren, Israels Gud; så omvend eder da, og I skal leve!

Nikech ok en morna ka ngʼato tho, Jehova Nyasaye Manyalo Gik Moko Duto ema owacho. Weuru timo richo mondo ubed mangima!