Esekiel 17

1 Og Herrens ord kom til mig, og det lød så:

Immay kaniak ti sao ni Yahweh a kunana,

2 Menneskesønn! Fremsett en gåte for Israels hus og tal til dem i en lignelse

“Anak ti tao, mangtedka iti maysa burburtia ket ibagam daytoy a pangngarig iti balay ti Israel.

3 og si: Så sier Herren, Israels Gud: Den store ørn med de store vinger og de lange svingfjær, med full fjærham og brokete farver, kom til Libanon og tok bort toppen av sederen.

Ibagam, 'Kastoy ti kuna ni Yahweh nga Apo: Adda maysa a dakkel nga agila a dadakkel dagiti payakna ken atitiddog dagiti pawisna, napuskol dagiti dutdotna, ken agduduma ti marisna ti napan idiay Lebanon ket nagdisso iti murdong ti kayo a sedro.

4 Den brøt av den øverste kvist og førte den til kjøbmannslandet og satte den i kremmerstaden.

Nangtukkol daytoy kadagiti murdong dagiti sanga ket impanna dagitoy idiay daga ti Canaan; inmulana dagitoy iti siudad dagiti agtagtagilako.

5 Så tok den et skudd av landets vekster og satte det i en dyrket mark; den plantet det på et sted hvor det var meget vann; den satte det likesom et piletre.

Nangala met daytoy iti sumagmamano a bukel iti daga ket inmulana iti daga a nakasaganan a mamulaan. Inmulana daytoy iti abay ti nalawa a pagayusan ti danum a kas iti pakaimulaan ti kimmawayan a kayo.

6 Og det vokste op og blev til et vintre som bredte sig vidt ut, men var lavt av vekst, forat dets ranker skulde vende sig til den, og dets røtter være under den. Og det blev til et vintre som satte grener og skjøt løvrike kvister.

Kalpasanna, nagtubo daytoy ket nagbalin nga ubas a nagdalapdap iti daga. Nagturong iti ayan ti agila dagiti sangana, ket immuneg dagiti ramutna iti daga. Isu a nagbalin daytoy nga ubas, ket nangpataud iti adu sangsanga ken adu a saringit.

7 Men det var en annen stor ørn med store vinger og mange fjær, og se, vintreet bøide sine røtter bort imot den, og fra den seng hvori det var plantet, strakte det sine ranker bort til den, forat den skulde vanne det.

Ngem adda sabali pay a dakkel nga agila nga addaan kadagiti dadakkel a payak ken napupuskol a dutdot. Ket pagammoan! Inturong daytoy nga ubas dagiti ramutna iti ayan ti agila, ket manipud iti nakaimulaan ti ubas, inyunnatna dagiti sangana iti ayan ti agila tapno masibugan daytoy.

8 På en god mark, på et sted hvor det var meget vann, var det plantet, så det kunde skyte grener og bære frukt og bli et herlig vintre.

Naimula daytoy iti nadam-eg a daga iti abay ti nalawa a pagayusan ti danum tapno makapagsanga ken makapagbunga daytoy, tapno agbalin a napintas unay nga ubas!

9 Si: Så sier Herren, Israels Gud: Skal det trives? Skal ikke dets røtter rykkes op og dets frukt rives av, så det tørker bort? Alle dets spirende blad skal tørke bort, og ikke med stor styrke og meget folk vil nogen kunne få det til å skyte op av sine røtter.

Ibagam kadagiti tattao, 'Kastoy ti kuna ni Yahweh nga Apo: Agbiag kadi daytoy? Saannanto kadi a paruten daytoy ken saanna kadi a rurosen dagiti bungana iti kasta magango dagiti nalangto a bulongna? Saan a kasapulan ti napigsa a takkiag wenno adu a tattao tapno maparut daytoy.

10 Se, det er plantet; skal det trives? Skal det ikke tørke bort, tørke aldeles bort, så snart østenvinden rører ved det? I den seng hvor det vokser, skal det tørke bort.

Isu a kitaem! Dumakkelto kadi daytoy kalpasan a naimula? Saanto kadi a magango daytoy inton pul-oyan ti angin nga agtaud iti daya? Naan-anay a magangonto daytoy iti nakaimulaanna.'”

11 Og Herrens ord kom til mig, og det lød så:

Kalpasanna, immay kaniak ti sao ni Yahweh a kunana,

12 Si til den gjenstridige ætt: Vet I ikke hvad dette er? Si: Se, Babels konge kom til Jerusalem og tok dets konge og dets høvdinger og førte dem til sig i Babel.

“Kasaritam dagiti nasukir a tattao, 'Saanyo kadi nga ammo ti kaipapanan dagitoy a banbanag? Denggenyo! Immay iti Jerusalem ti ari ti Babilonia ket innalana ti ari ken dagiti prinsipena ket inkuyogna ida nga impan iti Babilonia.

13 Og han tok en av kongeætten og gjorde en pakt med ham og tok ham i ed, og de mektige i landet tok han med sig,

Kalpasanna, nangala iti maysa kadagiti kaputotan ti ari, nakitulag isuna kenkuana ket pinagsapatana isuna. Ket impanawna dagiti nabibileg a tattao iti daga,

14 forat det skulde være et ringe kongerike og ikke ophøie sig, men holde pakten med ham og bli stående.

tapno pumanglaw ti pagarian ket saan daytoy a tumangsit. Babaen iti panangtungpalna iti tulagna, makalasatto ti daga.

15 Men han falt fra ham og sendte sine bud til Egypten, forat de skulde gi ham hester og meget folk. Skal han ha fremgang? Skal den som gjør slikt, slippe unda? Skal han kunne bryte en pakt og slippe unda?

Ngem bimmusor kenkuana ti ari ti Jerusalem babaen iti panangibaonna kadagiti opisialna idiay Egipto, tapno mapanda agkiddaw kadagiti kabalio ken armada. Agballigi kadi isuna? Makalibas kadi ti mangar-aramid kadagitoy a banbanag? No saanna a tungpalen ti tulag, makalibas kadi isuna?

16 Så sant jeg lever, sier Herren, Israels Gud, på det sted hvor han bor den konge som gjorde ham til konge, men hvis ed han foraktet, og hvis pakt han brøt, hos ham, midt i Babel skal han visselig dø.

Iti naganko! — kastoy ti pakaammo ni Yahweh Apo— awan duadua a matayto isuna iti daga ti ari a nangisaad kenkuana a kas ari, ti ari nga akin-sapata iti inumsina, ken ti akin-tulag iti saanna a tinungpal. Matayto isuna iti tengnga ti Babilonia!

17 Og ikke skal Farao med en stor hær og meget folk komme ham til hjelp i krigen, når det kastes op en voll og bygges skanser for å utrydde mange liv.

Ket ti Faraon ken dagiti agkakapigsa nga armadana ken ti naummo-ummong nga adu a lallaki a mannakigubat, saandanto a salakniban isuna iti gubatan, inton agigabsuon ken agipatakder dagiti taga-Babilonia kadagiti banag ket makaulida iti pader a mangdadael iti adu a biag.

18 Han foraktet eden og brøt pakten, enda han hadde gitt hånden på det. Alt dette har han gjort; han skal ikke slippe unda.

Ta inumsi ti ari ti sapatana babaen iti saanna a panangtungpal iti tulag. Pudno nga intayagna ti imana tapno agkari, ngem naaramidna amin dagitoy a banag. Saanto isuna a makalibas.

19 Derfor sier Herren, Israels Gud, så: Så sant jeg lever, eden som han svor ved mig, men allikevel foraktet, og pakten som han gjorde med mig, men allikevel brøt, den vil jeg visselig la komme over hans hode.

Ngarud— kastoy ti kuna ni Yahweh nga Apo — iti naganko, saan kadi a ti sapatak ti inumsina, ken ti tulagko ti saanna a tinungpal? Isu nga iyegkonto kenkuana ti pannusa!

20 Jeg vil utspenne mitt garn over ham, og han skal fanges i mitt nett, og jeg vil føre ham til Babel og gå i rette med ham der, for den troløshet som han har vist mot mig.

Isarwagkonto kenkuana ti iketko ket matiliwto isuna babaen iti iketko. Ket ipankonto isuna idiay Babilonia ket ukomekto isuna sadiay gapu iti kinatraidor nga inaramidna idi liniputannak!

21 Og alle flyktninger fra alle hans krigsskarer skal falle for sverdet, og de som blir igjen, skal spredes for alle vinder, og I skal kjenne at jeg, Herren, har talt.

Ket amin dagiti nakalasat iti armadana, mapasagto babaen iti kampilan, ket dagiti mabati, maiwarawaradanto iti amin a paset. Kalpasanna, maammoanyonto a siak ni Yahweh; Impakaammok daytoy a mapasamakto!'

22 Så sier Herren, Israels Gud: Da vil jeg ta en kvist av den høie seders topp og sette; av dens øverste kvister vil jeg bryte av et spett skudd, og jeg vil sette det på et høit, høit fjell.

Kastoy ti kuna ni Yahweh nga Apo, 'Isu a siakto a mismo ti mangputed iti murdong ti kayo a sedro, ket imulakto daytoy iti adayo manipud iti naganus a saringitna. Tukkolekto daytoy, ket siakto a mismo ti mangimula iti daytoy iti nangato a bantay!

23 På Israels høie fjell vil jeg plante det, og det skal skyte grener og bære frukt og bli til en herlig seder, og alle slags fugler, alt som har vinger, skal bo under det; i skyggen av dets grener skal de bo.

Imulakto daytoy kadagiti bantay ti Israel tapno agsanga ken agbunga, ket agbalinto a narukbos a sedro, iti kasta, amin a billit ket agnaeddanto iti daytoy. Agumokdanto kadagiti sangana.

24 Og alle markens trær skal kjenne at jeg, Herren, har gjort et høit tre lavt og et lavt tre høit, et friskt tre tørt og et tørt tre grønt; jeg, Herren, har sagt det, og jeg skal gjøre det.

Kalpasanna, amin dagiti kaykayo iti tay-ak, maammoanda a siak ni Yahweh; Pukanekto dagiti natatayag a kaykayo; Padakkelekto dagiti nababa a kaykayo! Pagangoekto dagiti masibsibugan a kayo; Palangtoekto dagiti nagango a kayo! Siak ni Yahweh; Ipakaammok a mapasamakto daytoy, ket inaramidkon daytoy!'”