< Esekiel 17 >

1 Og Herrens ord kom til mig, og det lød så:
And it came [the] word of Yahweh to me saying.
2 Menneskesønn! Fremsett en gåte for Israels hus og tal til dem i en lignelse
O son of humankind ask a riddle a riddle and speak a parable a parable concerning [the] house of Israel.
3 og si: Så sier Herren, Israels Gud: Den store ørn med de store vinger og de lange svingfjær, med full fjærham og brokete farver, kom til Libanon og tok bort toppen av sederen.
And you will say thus he says - [the] Lord Yahweh the eagle great great of wings long of pinion full plumage which [belonged] to it variegated plumage it came to Lebanon and it took [the] treetop of the cedar.
4 Den brøt av den øverste kvist og førte den til kjøbmannslandet og satte den i kremmerstaden.
[the] top Shoots its it plucked off and it brought it to a land of merchant[s] in a city of traders it placed it.
5 Så tok den et skudd av landets vekster og satte det i en dyrket mark; den plantet det på et sted hvor det var meget vann; den satte det likesom et piletre.
And it took one of [the] seed of the land and it put it in a field of seed take [it] at waters many a willow it placed it.
6 Og det vokste op og blev til et vintre som bredte sig vidt ut, men var lavt av vekst, forat dets ranker skulde vende sig til den, og dets røtter være under den. Og det blev til et vintre som satte grener og skjøt løvrike kvister.
And it sprouted and it became a vine spreading low of stature to turn branches its to it and roots its under it they were and it became a vine and it produced shoots and it sent out boughs.
7 Men det var en annen stor ørn med store vinger og mange fjær, og se, vintreet bøide sine røtter bort imot den, og fra den seng hvori det var plantet, strakte det sine ranker bort til den, forat den skulde vanne det.
And it was an eagle one great great of wings and great of plumage and there! the vine this it bent roots its on it and branches its it sent out to it to water it from [the] beds of planting its.
8 På en god mark, på et sted hvor det var meget vann, var det plantet, så det kunde skyte grener og bære frukt og bli et herlig vintre.
To a field good to waters many it [was] planted to produce branch[es] and to bear fruit to become a vine of splendor.
9 Si: Så sier Herren, Israels Gud: Skal det trives? Skal ikke dets røtter rykkes op og dets frukt rives av, så det tørker bort? Alle dets spirende blad skal tørke bort, og ikke med stor styrke og meget folk vil nogen kunne få det til å skyte op av sine røtter.
Say thus he says [the] Lord Yahweh will it prosper? ¿ not roots its will it pull up and fruit its - will it strip off? and it will wither all [the] fresh [things] of growth its it will wither and not by an arm great and by a people numerous to lift up it from roots its.
10 Se, det er plantet; skal det trives? Skal det ikke tørke bort, tørke aldeles bort, så snart østenvinden rører ved det? I den seng hvor det vokser, skal det tørke bort.
And there! [it is] planted ¿ will it prosper ¿ not when touches it [the] wind of the east will it wither completely on [the] beds of growth its it will wither.
11 Og Herrens ord kom til mig, og det lød så:
And it came [the] word of Yahweh to me saying.
12 Si til den gjenstridige ætt: Vet I ikke hvad dette er? Si: Se, Babels konge kom til Jerusalem og tok dets konge og dets høvdinger og førte dem til sig i Babel.
Say please to [the] house of rebellion ¿ not do you know what? [are] these [things] say there! he went [the] king of Babylon Jerusalem and he took king its and princes its and he brought them to himself Babylon towards.
13 Og han tok en av kongeætten og gjorde en pakt med ham og tok ham i ed, og de mektige i landet tok han med sig,
And he took one of [the] offspring of royalty and he made with him a covenant and he made go him in an oath and [the] leaders of the land he took.
14 forat det skulde være et ringe kongerike og ikke ophøie sig, men holde pakten med ham og bli stående.
To be a kingdom lowly to not to exalt itself to keep covenant his to continue it.
15 Men han falt fra ham og sendte sine bud til Egypten, forat de skulde gi ham hester og meget folk. Skal han ha fremgang? Skal den som gjør slikt, slippe unda? Skal han kunne bryte en pakt og slippe unda?
And he rebelled against him by sending messengers his Egypt to give to him horses and a people numerous ¿ will he prosper ¿ will he escape the [one who] does these [things] and will he break? a covenant and will he escape?
16 Så sant jeg lever, sier Herren, Israels Gud, på det sted hvor han bor den konge som gjorde ham til konge, men hvis ed han foraktet, og hvis pakt han brøt, hos ham, midt i Babel skal han visselig dø.
[by] [the] life Of me [the] utterance of [the] Lord Yahweh if not in [the] place of the king who made king him whom he despised oath his and whom he broke covenant his with him in [the] midst of Babylon he will die.
17 Og ikke skal Farao med en stor hær og meget folk komme ham til hjelp i krigen, når det kastes op en voll og bygges skanser for å utrydde mange liv.
And not with an army large and with a company great he will do with him Pharaoh in battle when pour out a mound and when build a siege-wall to cut off lives many.
18 Han foraktet eden og brøt pakten, enda han hadde gitt hånden på det. Alt dette har han gjort; han skal ikke slippe unda.
And he despised [the] oath by breaking [the] covenant and there! he had given hand his and all these [things] he did not he will escape.
19 Derfor sier Herren, Israels Gud, så: Så sant jeg lever, eden som han svor ved mig, men allikevel foraktet, og pakten som han gjorde med mig, men allikevel brøt, den vil jeg visselig la komme over hans hode.
Therefore thus he says [the] Lord Yahweh [by] [the] life of me if not oath my which he despised and covenant my which he broke and I will requite it on own head his.
20 Jeg vil utspenne mitt garn over ham, og han skal fanges i mitt nett, og jeg vil føre ham til Babel og gå i rette med ham der, for den troløshet som han har vist mot mig.
And I will spread over him net my and he will be caught in hunting net my and I will bring him Babylon towards and I will enter into judgment with him there unfaithfulness his which he has acted unfaithfully against me.
21 Og alle flyktninger fra alle hans krigsskarer skal falle for sverdet, og de som blir igjen, skal spredes for alle vinder, og I skal kjenne at jeg, Herren, har talt.
And all (fugitives his *Q(K)*) among all troops his by the sword they will fall and the [ones who] survive to every wind they will be scattered and you will know that I Yahweh I have spoken.
22 Så sier Herren, Israels Gud: Da vil jeg ta en kvist av den høie seders topp og sette; av dens øverste kvister vil jeg bryte av et spett skudd, og jeg vil sette det på et høit, høit fjell.
Thus he says [the] Lord Yahweh and I will take I from [the] treetop of the cedar high and I will place [it] from [the] top of young shoots its a tender [shoot] I will pluck off and I will plant [it] I on a mountain high and lofty.
23 På Israels høie fjell vil jeg plante det, og det skal skyte grener og bære frukt og bli til en herlig seder, og alle slags fugler, alt som har vinger, skal bo under det; i skyggen av dets grener skal de bo.
On [the] mountain of [the] height of Israel I will plant it and it will bear branch[es] and it will produce fruit and it will become a cedar majestic and they will dwell under it every bird every wing in [the] shadow of branches its they will dwell.
24 Og alle markens trær skal kjenne at jeg, Herren, har gjort et høit tre lavt og et lavt tre høit, et friskt tre tørt og et tørt tre grønt; jeg, Herren, har sagt det, og jeg skal gjøre det.
And they will know all [the] trees of the field that I Yahweh I bring low - a tree tall I raise up a tree low I make dry a tree moist and I make sprout a tree dry I Yahweh I have spoken and I will act.

< Esekiel 17 >