Esekiel 17
1 Og Herrens ord kom til mig, og det lød så:
BAWIPA e lawk kai koe a pha teh,
2 Menneskesønn! Fremsett en gåte for Israels hus og tal til dem i en lignelse
tami capa Isarel imthung dawkvah pâveinae sak pouh haw, bangnuenae buet touh dei pouh.
3 og si: Så sier Herren, Israels Gud: Den store ørn med de store vinger og de lange svingfjær, med full fjærham og brokete farver, kom til Libanon og tok bort toppen av sederen.
Ahnimouh koe Bawipa Jehovah ni hettelah a dei. Mataw kalenpounge rathei kakawpoung e a tawn teh a rathei hmo kasawpoung e, a em kaawm ni teh a muen kathapoung e hah Lebanon mon dawk a kamleng teh Sidar thing e a donghmo hah a la.
4 Den brøt av den øverste kvist og førte den til kjøbmannslandet og satte den i kremmerstaden.
A kang dawk e a dawn kanaw poung e a khoe teh, tami hno kayawtnaw e ram dawk a kamlengkhai teh, hno yonae khopui dawkvah a ung.
5 Så tok den et skudd av landets vekster og satte det i en dyrket mark; den plantet det på et sted hvor det var meget vann; den satte det likesom et piletre.
Haw e ram cati a tangawn hah a la teh, talai kahawi dawk a paw sak teh, tui moikapap a onae kongteng vah sumpakung patetlah a ung.
6 Og det vokste op og blev til et vintre som bredte sig vidt ut, men var lavt av vekst, forat dets ranker skulde vende sig til den, og dets røtter være under den. Og det blev til et vintre som satte grener og skjøt løvrike kvister.
A roung takhang teh misurkung abu ka rung poung e lah ao. A kangnaw teh mataw aonae koe lah a buk teh, ahnie rahim vah a tangpha ao, akangnaw hoi ka kuep e misurkung lah ao.
7 Men det var en annen stor ørn med store vinger og mange fjær, og se, vintreet bøide sine røtter bort imot den, og fra den seng hvori det var plantet, strakte det sine ranker bort til den, forat den skulde vanne det.
Hatei, kalenpounge mataw alouke bout ao. Kakawpoung e hoi katha poung e a muen hah a tawn van. Khenhaw! hete misur heh ahni koe lah a kung a yam, ahni hah tui hoi a awi thai nahanelah, a ungnae hmuen koehoi ahni koe lah a kang hah a yam.
8 På en god mark, på et sted hvor det var meget vann, var det plantet, så det kunde skyte grener og bære frukt og bli et herlig vintre.
A kang hah a tâco teh kahawipoung e misur lah ao thai nahan, tui moikapap e kongteng ung e lah ao.
9 Si: Så sier Herren, Israels Gud: Skal det trives? Skal ikke dets røtter rykkes op og dets frukt rives av, så det tørker bort? Alle dets spirende blad skal tørke bort, og ikke med stor styrke og meget folk vil nogen kunne få det til å skyte op av sine røtter.
Bawipa Jehovah ni hettelah a dei. A hmacawn han na ou, a kamyai thai nahan, a tangpha hah kaduek pouh vaiteh, a paw hah khi han na maw, na hna ka dawn e pueng ni hai a kamyai han, a tangpha totouh ka duek hane, kalenpounge bahu hoi moikapap e tamihu a panki han na maw.
10 Se, det er plantet; skal det trives? Skal det ikke tørke bort, tørke aldeles bort, så snart østenvinden rører ved det? I den seng hvor det vokser, skal det tørke bort.
Khenhaw! ka ung nakunghai, a hmacawn thai han na maw, Kanîtholae kahlî ni a hmang toteh, koung ka kamyai han nahoehmaw, a pawnae hmuen dawk ka kamyai han tet pouh telah ati.
11 Og Herrens ord kom til mig, og det lød så:
Hothloilah BAWIPA e lawk kai koe a pha teh,
12 Si til den gjenstridige ætt: Vet I ikke hvad dette er? Si: Se, Babels konge kom til Jerusalem og tok dets konge og dets høvdinger og førte dem til sig i Babel.
taran ka thaw e imthung koevah, dei pouh hete hno kaawm e heh panuek awh hoeh maw dei pouh, khenhaw! Babilon siangpahrang teh Jerusalem vah a tho teh, a siangpahrang hoi kacuenaw a man awh teh, Babilon vah a ceikhai awh.
13 Og han tok en av kongeætten og gjorde en pakt med ham og tok ham i ed, og de mektige i landet tok han med sig,
A miphun thung e siangpahrang cati a man awh, lawkkamnae a sak khai awh teh, thama lahoi lawk a kam sak awh, ram dawk e athakaawmnaw koung a ceikhai awh.
14 forat det skulde være et ringe kongerike og ikke ophøie sig, men holde pakten med ham og bli stående.
A uknaeram hah a pabo teh a ma dueng lahoi a kangdue hoeh nahan, hatei a lawkkamnae hah caksak lahoi a kangdue thai nahan.
15 Men han falt fra ham og sendte sine bud til Egypten, forat de skulde gi ham hester og meget folk. Skal han ha fremgang? Skal den som gjør slikt, slippe unda? Skal han kunne bryte en pakt og slippe unda?
Hatei marang hoi tami moikapap ahni koe a poe thai nahan, Izip ram lah laicei patoun hanelah hoi a lathueng vah taran a thaw. A hmacawn han na ou, hot patetlae hno kasakkung ni teh a rungngang thai han na ou.
16 Så sant jeg lever, sier Herren, Israels Gud, på det sted hvor han bor den konge som gjorde ham til konge, men hvis ed han foraktet, og hvis pakt han brøt, hos ham, midt i Babel skal han visselig dø.
Kai ka hring e patetlah Bawipa Jehovah ni a dei. Ka bawi poung e siangpahrang lah kasakkung khosaknae hmuen roeroe dawk thoe ka bo e hah bout a raphoe teh, a lawkkamnae hah a ek teh, ama koe roeroe vah Babilon vah a due han.
17 Og ikke skal Farao med en stor hær og meget folk komme ham til hjelp i krigen, når det kastes op en voll og bygges skanser for å utrydde mange liv.
Taran tuknae koe tami moikapap thei nahanelah monrui hoi rapan a sak nah hoi, Faro e athakaawm ransanaw hoi ka lentoe poung e tamihu ni hai banghai sak pouh thai mahoeh.
18 Han foraktet eden og brøt pakten, enda han hadde gitt hånden på det. Alt dette har han gjort; han skal ikke slippe unda.
Bangkongtetpawiteh, lawkkamnae ek lahoi, thoebonae a raphoe, lawk a kâkam hnukkhu vah, hete hnonaw pueng bout a sak, hatdawkvah, hlout roeroe mahoeh.
19 Derfor sier Herren, Israels Gud, så: Så sant jeg lever, eden som han svor ved mig, men allikevel foraktet, og pakten som han gjorde med mig, men allikevel brøt, den vil jeg visselig la komme over hans hode.
Hatdawkvah, Bawipa Jehovah ni hettelah a dei. Kaie thoebonae a raphoe teh, ka lawkkamnae hah a ek. Kai kahring e patetlah ahni teh ka pathung roeroe han.
20 Jeg vil utspenne mitt garn over ham, og han skal fanges i mitt nett, og jeg vil føre ham til Babel og gå i rette med ham der, for den troløshet som han har vist mot mig.
Tamlawk hoi ka ramuk vaiteh, kaie masi dawk a kâman han. Babilon vah ka ceikhai vaiteh, hawvah kâlawk eknae, kaie lathueng kâlawk a eknae roeroe dawk lawk ka ceng han.
21 Og alle flyktninger fra alle hans krigsskarer skal falle for sverdet, og de som blir igjen, skal spredes for alle vinder, og I skal kjenne at jeg, Herren, har talt.
Hahoi ahu thung hoi ka yawng e pueng hah tahloi hoi a due awh han, kacawie hah talai pout totouh a kâkahei awh han, hahoi kai BAWIPA ni ka dei toe tie na panue awh han.
22 Så sier Herren, Israels Gud: Da vil jeg ta en kvist av den høie seders topp og sette; av dens øverste kvister vil jeg bryte av et spett skudd, og jeg vil sette det på et høit, høit fjell.
Bawipa Jehovah ni hettelah a dei. Ka rasang poung e Sidar dawn hah kai ni ka la vaiteh, ka ung han. A lungui e a dawn teh ka khoe vaiteh, kamnuek poung e mon ka rasang nah koevah ka ung han.
23 På Israels høie fjell vil jeg plante det, og det skal skyte grener og bære frukt og bli til en herlig seder, og alle slags fugler, alt som har vinger, skal bo under det; i skyggen av dets grener skal de bo.
Isarel a rasangnae mon dawk ka ung han, a kang a cawn awh han. A paw a paw vaiteh, ka lentoe poung e Sidarkung lah ao han, a rahim vah tava phunkuep ni kho a sak vaiteh, a tâhlip rahim vah ao awh han.
24 Og alle markens trær skal kjenne at jeg, Herren, har gjort et høit tre lavt og et lavt tre høit, et friskt tre tørt og et tørt tre grønt; jeg, Herren, har sagt det, og jeg skal gjøre det.
Kahrawng e thingnaw ni kai BAWIPA ni ka rasang e thingkung ka rahnoum sak teh, ka rahnoum e thingkung hah ka rasang sak. Thing hring hah ka ke sak teh, thingke hah hluthlut kanaw sak tie hah a panue awh han. Kai BAWIPA ni ka dei toe, sak hai ka sak toe telah ati.
