< Esekiel 16 >

1 Og Herrens ord kom til mig, og det lød så:
Och Herrans ord skedde till mig, och sade:
2 Menneskesønn! Forehold Jerusalem dets vederstyggeligheter
Du menniskobarn, uppenbara Jerusalems stad sin styggelse;
3 og si: Så sier Herren, Israels Gud, til Jerusalem: Ditt ophav og din avstamning er fra kana'anittenes land; en amoritt var din far, og en hetittkvinne din mor.
Och säg: Detta säger Herren Herren till Jerusalem: Ditt fädernesland och ditt slägte är utaf de Cananeers land; din fader af de Amoreer, och din moder af de Hetheer.
4 Og med din fødsel gikk det således til: Den dag du blev født, blev din navlestreng ikke avskåret, og du blev ikke tvettet ren med vann og ikke inngnidd med salt og ikke svøpt i svøp.
Ditt slägte hafver icke skorit dig naflan bort, då du född vardt; så hafver man ej heller badat dig med vatten, att du måtte ren vordit, ej heller bestrukit med salt, ej heller bebundit med linda.
5 Intet øie ynkedes over dig, så de gjorde noget sådant med dig og forbarmet sig over dig; men du blev kastet ut på marken den dag du blev født, fordi de ikke ønsket at du skulde leve.
Ty ingen ömkade sig öfver dig, att han måtte förbarmat sig öfver dig, och bevist dig något af denna stycken; utan du vardt kastad ut på markena; så föraktad var din själ, då du född vardt.
6 Da gikk jeg forbi dig og så dig sprelle i ditt blod, og jeg sa til dig: Du som ligger der i ditt blod, lev! Ja, jeg sa til dig: Du som ligger der i ditt blod, lev!
Men jag gick framom dig, och såg dig liggande i ditt blod, och sade till dig: Du skall lefva, då du så uti ditt blod lågst; ja, till dig sade jag, då du så i ditt blod lågst: Du skall lefva.
7 Jeg gjorde dig til mange tusen som vekstene på marken, og du vokste og blev stor og nådde den høieste skjønnhet; brystene blev faste, og ditt hår vokste. Men du var naken og bar.
Och jag hafver uppfödt dig, och låtit dig stor varda, lika som en frukt på markene, och vast nu uppvuxen, och stor och dägelig vorden; din bröst voro växt, och du hade fått skönt långt hår; men du vast ännu nakot och blygelig.
8 Da gikk jeg forbi dig og så dig, og se, din tid var kommet, elskovens tid, og jeg bredte min kappe over dig og skjulte din blusel, og jeg tilsvor dig troskap og gjorde pakt med dig, sier Herren, Israels Gud, og du blev min.
Och jag gick framom dig, och såg uppå dig, och si, du vast manväxt: Då bredde jag mina kjortels flik öfver dig, och öfvertäckte dina blygd; och jag trolofvade dig, och gaf mig uti förbund med dig, säger Herren Herren, att du skulle vara min.
9 Og jeg tvettet dig med vann og skylte blodet av dig og salvet dig med olje.
Och jag tvådde dig med vatten, och utvaskade dig af ditt blod, och smorde dig med balsam;
10 Jeg klædde dig med utsydde klær og hadde på dig sko av takas-skinn, og jeg bandt fint lin om dig og hyllet dig i silke.
Och klädde dig med stickad kläder, och drog sköna skor uppå dig; jag gaf dig skön kläder, och gaf dig silkesdok;
11 Jeg prydet dig med smykker, og jeg la armbånd om dine hender og en kjede om din hals.
Och beprydde dig med klenodier, och lade smide på dina armar, och kedjor uppå din hals;
12 Jeg satte en ring i din nese og ørenringer i dine ører og en prektig krone på ditt hode.
Och gaf dig, ett ännespann i ditt änne, och örnaringar i din öron, och en skön krono uppå ditt hufvud;
13 Så smykket du dig med gull og sølv, og din klædning var av fint lin og silke og utsydd tøi; fint mel og honning og olje åt du, og du blev overmåte fager og vel skikket til kongedømme.
Summa, du blefst beprydd med guld, och med silfver, och beklädd med bästa linnkläde, silke och stickad verk; du åt ock semlobröd, hannog och oljo, och vast öfvermåtton dägelig, och fick ett rike.
14 Og ditt navn kom ut blandt folkene for din skjønnhets skyld; for den var fullkommen på grunn av de herlige prydelser som jeg hadde klædd dig i, sier Herren, Israels Gud.
Och ditt rykte gick vida ut ibland Hedningarna, för dina fägrings skull, den ganska fullkomlig var, genom sådana prydning, som jag uppå dig hängt hade, säger Herren Herren.
15 Men du stolte på din skjønnhet og drev hor i tillit til ditt navn, og du utøste ditt hor over hver den som gikk forbi; han fikk nyte din skjønnhet.
Men du förlätst dig uppå dina fägring; och efter du så beprisad vast, bedref du horeri, så att du gjorde dig menliga hvarjom och enom, som framom gick, och gjorde hans vilja.
16 Du tok dine klær og gjorde dig brokete telt på offerhaugene og drev hor der; sådant må ikke hende og ikke skje.
Och du tog af din kläder, och gjorde dig brokot altare deraf, och bedraf ditt horeri deruppå, såsom aldrig någon tid skedt är, eller ske skall.
17 Du tok dine prektige smykker, mitt gull og mitt sølv, som jeg hadde gitt dig, og gjorde dig mannfolkebilleder og drev hor med dem.
Och du tog ock din sköna tyg, som jag dig af mitt guld och silfver gifvit hade, och gjorde dig mansbeläte deraf, och bedref ditt horeri med dem.
18 Du tok dine utsydde klær og dekket dem med, og min olje og min røkelse satte du frem for dem.
Och tog din stickade kläder, och betäckte dem dermed; och mina oljo och rökverk lade du fram för dem.
19 Mitt brød, som jeg hadde gitt dig, det fine mel og oljen og honningen som jeg gav dig å ete, det satte du frem for dem til en velbehagelig duft; så vidt gikk det, sier Herren, Israels Gud.
Min mat, som jag dig gaf till att äta, semlor, oljo och hannog, lade du för dem till en söt rök; ja det kom dertill, säger Herren Herren.
20 Du tok dine sønner og dine døtre, som du hadde født mig, og ofret dem til mat for dem. Var det ikke nok at du drev hor,
Du togst dina söner och döttrar, som du mig födt hade, och offrade dem, dem till spis; menar du nu, att det en ringa ting är med ditt horeri;
21 siden du slaktet mine barn og gav dem bort - lot dem gå igjennem ilden for dem?
Att du slagtar min barn, och låter dem för dem uppbränna?
22 Og ved alle dine vederstyggeligheter og ditt hor kom du ikke din ungdoms dager i hu, da du var naken og bar og lå og sprelte i ditt blod.
Likväl hafver du, i all din styggelse och horeri, icke ens tänkt uppå dins ungdoms tid, huru blott och nakot du vast, och lågst i ditt blod.
23 Og efter all denne din ondskap - ve, ve dig! sier Herren, Israels Gud
Öfver alla dessa dina ondsko, ack ve! ve dig, säger Herren Herren;
24 bygget du dig en hvelving og gjorde dig en offerhaug i hver gate.
Byggde du dig bergkyrkor, och gjorde dig bergaltare på alla gator;
25 Ved hvert veiskjell bygget du din offerhaug og vanæret din skjønnhet og bredte dine føtter ut for hver den som gikk forbi, og du drev stadig hor.
Och främst på alla vägar byggde du dig bergaltare, och gjorde dina fägring till en styggelse; du neg med din ben för alla de der framgingo, och bedref stort boleri.
26 Du drev hor med Egyptens sønner, dine kjøttfulle naboer, og du drev stadig hor, så du vakte min harme.
Först bedraf du boleri med dinom grannom, Egypti barnom, hvilke stort kött hade, och brukade stort boleri, till att reta mig.
27 Og se, jeg rakte ut min hånd mot dig og avknappet det som var tiltenkt dig, og jeg lot dem som hatet dig, få gjøre med dig som de lystet - filistrenes døtre, som bluedes ved din skammelige ferd.
Men jag räckte mina hand ut emot dig, och styrde sådana ditt sätt, och öfvergaf dig uti dina fiendars vilja, de Philisteers döttrars, hvilke skämdes för ditt skamlösa väsende.
28 Og du drev hor med Assurs sønner, fordi du ikke var mett; du drev hor med dem og blev enda ikke mett.
Sedan bedref du boleri med Assurs barnom, och kunde dess icke mätt varda; ja, då du hade bedrifvit boleri med dem, och dess icke mätt varda kunde,
29 Og du drev stadig hor, helt bort til kremmerlandet Kaldea; men heller ikke da blev du mett.
Förökade du ändå ditt boleri med köpmän af Chaldeen; så kunde du ändå der, med icke mätt varda.
30 Hvor ditt hjerte var vissent, sier Herren, Israels Gud, da du gjorde alt dette, slikt som bare en skamløs skjøge gjør,
Huru skall jag dock omskära ditt hjerta? säger Herren Herren, efter du sådana enes arga horos gerningar gör,
31 da du bygget din hvelving ved hvert veiskjell og din offerhaug i hver gate. Men du var ikke som andre skjøger, for du foraktet skjøgelønn.
Dermed att du byggde dine bergkyrkor främst på alla vägar, och gjorde din altare på alla gator; dertill vast du icke såsom en annor sköka, den man med penningar köpa måste;
32 Du horkvinne, som i stedet for din mann tar imot fremmede!
Eller som en horkona, som uti sins mans stad, tillåter en annan.
33 Alle skjøger gir de lønn, men du gav alle dine elskere dine gaver og kjøpte dem til å komme til dig fra alle kanter og drive hor med dig.
Ty allom androm skökom gifver man penningar, men du gifver allom dinom bolarom penningar till, och begåfvar dem; att de allstädes till dig komma skola, till att bedrifva boleri med dig.
34 Og med dig skjedde det omvendte av det som skjer med andre kvinner: Du drev hor uten at nogen løp efter dig, og du gav horelønn uten selv å få det; således blev du det omvendte av andre.
Och man finner i dig, i ditt horeri, tvärtemot det vandt är med andra qvinnor; efter man intet löper efter dig; utan du gifver ock penningar till, och man gifver dig inga penningar, alltså gör du då tvärtom.
35 Hør derfor Herrens ord, du horkvinne!
Derföre, du sköka, hör Herrans ord.
36 Så sier Herren, Israels Gud: Fordi du har ødslet med ditt kobber og avdekket din blusel, når du drev hor med dine elskere, og for alle dine vederstyggelige avguders skyld og for dine barns blods skyld, som du gav dem,
Detta säger Herren Herren: Efter du så gerna gifver penningar till, och upptäcker dina skam igenom ditt boleri emot dina bolar, och emot alla dins styggelses afgudar, och utgjuter dina barnas blod, hvilka du dem offrar;
37 se, derfor samler jeg alle dine elskere, som likte dig så godt, og alle dem du elsket, og likeså alle dem du hatet - jeg vil samle dem mot dig fra alle kanter og avdekke din blusel for dem, så de får se hele din blusel.
Derföre, si, jag skall församla alla dina bolar, med hvilkom du hafver vällust bedrifvit, samt med allom dem som du för vänner håller, till dina fiendar, och jag skall församla dem båda emot dig allestäds, och skall upptäcka dina skam, att de alla dina skam se skola;
38 Jeg vil dømme dig likesom de kvinner dømmes som driver hor og utøser blod, og jeg vil gjøre dig til bare blod ved min harme og nidkjærhet.
Och skall låta gå ene horos och blodsutgjuterskos rätt öfver dig, och skall utgjuta ditt blod med grymhet och nit;
39 Jeg vil gi dig i deres hånd, og de skal rive din hvelving og bryte ned dine offerhauger og dra dine klær av dig og ta dine prektige smykker og la dig ligge der naken og bar.
Och skall gifva dig uti deras händer, att de skola afbryta dina bergkyrkor, och din bergaltare nederrifva, och afkläda dig din kläder, och borttaga dig din sköna tyg, och låta dig sitta nakota och blotta.
40 Og de skal føre en folkeskare frem mot dig og stene dig og hugge dig i stykker med sine sverd.
Och de skola låta komma emot dig stora hopar med folk, hvilka dig stena skola, och hugga dig alla sönder med sin svärd;
41 De skal brenne op dine hus med ild og holde dom over dig for mange kvinners øine; og jeg vil gjøre ende på ditt horeliv, og du skal ikke mere kunne gi horelønn.
Och uppbränna din hus med eld, och göra dig din rätt för många qvinnors ögon; alltså skall jag göra en ända med ditt horeri, att du icke mer skall gifva penningar till;
42 Således vil jeg stille min harme på dig, og så skal min nidkjærhet vike fra dig, og jeg vil holde mig rolig og ikke vredes mere.
Och skall släcka min harm uppå dig, och mätta mitt nit uppå dig, att jag må tillfrids varda, och icke mer behöfva vredgas;
43 Fordi du ikke kom din ungdoms dager i hu, men krenket mig ved alt dette, se, derfor vil også jeg la dine gjerninger komme over ditt eget hode, sier Herren, Israels Gud; for har du ikke lagt skjensel til alle dine vederstyggeligheter?
Derföre, att du icke ihågkom dins ungdoms tid; utan rette mig med allt detta; derföre vill jag ock lägga alla dina vägar uppå ditt hufvud, säger Herren Herren; ty du frågar der intet efter, att du så öfverdådeliga allehanda styggelse bedrifver.
44 Se, alle som lager ordsprog, skal bruke dette ordsprog om dig: Som moren, så datteren.
Si, alle de som ordspråk pläga bruka, de skola detta ordspråket säga om dig: Dottren är såsom modren.
45 Du er din mors datter, hun som foraktet sin mann og sine barn, og du er dine søstres søster, de som foraktet sine menn og sine barn; en hetittkvinne er eders mor, og en amoritt eders far.
Du äst dine moders dotter, hvilken ifrå sin man och barn lopp; och äst dina systrars syster, hvilka ifrå sina män och barn lupo; edor moder är Hetheisk, och edar fader en Amoreer.
46 Din større søster er Samaria med sine døtre, hun som bor ved din venstre side, og din mindre søster, som bor ved din høire side, er Sodoma og hennes døtre.
Samarien är din äldre syster, med sina döttrar, som bo på venstra sidone vid dig, och Sodom är din yngre syster, med sina döttrar, som bo på högra sidone vid dig.
47 Du gikk ikke på deres veier og gjorde ikke efter deres vederstyggeligheter; men bare en liten stund - så gjorde du det verre enn de, på alle dine veier.
Ändock du likväl icke lefvat hafver efter deras väsende, eller gjort efter deras styggelse, der fattas icke mycket uti, att du icke slemmare ting gjort hafver än de, i allt ditt väsende.
48 Så sant jeg lever, sier Herren, Israels Gud, Sodoma, din søster, med sine døtre har ikke gjort som du og dine døtre har gjort.
Så sant som jag lefver, säger Herren Herren; Sodom din syster, samt med sina döttrar, hafver så icke gjort, som du och dina döttrar.
49 Se, dette var Sodomas, din søsters misgjerning: overmot; overflod av brød og trygg ro hadde hun og hennes døtre; men den elendige og fattige hjalp hun ikke;
Si, det var dine systers Sodoms missgerning: högmod och all tings öfverflödighet, och god frid, den hon och hennes döttrar hade; men dem fattiga och torftiga gjorde de icke ( gerna ) hjelp;
50 de ophøiet sig og gjorde det som var vederstyggelig for mitt åsyn, og jeg ryddet dem bort da jeg så det.
Utan voro stolta, och gjorde styggelse för mig; derföre hafver jag ock bortkastat dem, då jag begynte se dertill.
51 Heller ikke Samaria har syndet halvt så meget som du; du gjorde mange flere vederstyggeligheter enn de, og du rettferdiggjorde dine søstre ved alle de vederstyggeligheter som du gjorde.
Så hafver ock Samarien icke gjort hälftena af dina synder; utan du hafver så mycket mer gjort dina styggelser än hon, att du hafver gjort dina systrar fromma emot all din styggelser, som du gjort hafver.
52 Bær da også du din skam, du som har dømt til beste for dine søstre! For dine synders skyld, hvormed du har båret dig mere vederstyggelig at enn de, er de rettferdigere enn du; så skam dig da, også du, og bær din skjensel, idet du rettferdiggjør dine søstre!
Så bär ock nu dina skam, du som dina systrar fromma gör genom dina synder, i hvilkom du större styggelser, än de, gjort hafver, och hafver gjort dem frommare än du äst; så skäm dig nu, och bär din skam, att du dina systrar fromma gjort hafver.
53 Men jeg vil gjøre ende på deres fangenskap, Sodomas og hennes døtres fangenskap og Samarias og hennes døtres fangenskap og dine fangnes fangenskap midt iblandt dem,
Men jag skall omvända deras fängelse, nämliga desse Sodoms fängelse, och hennes döttrars, och desse Samaries fängelse, och hennes döttrars, och desse dins fängelses fångar, samt med dem;
54 forat du skal bære din skam og bli skamfull over alt det du har gjort, idet du trøster dem.
Så att du måste bära dina skam och hån, för allt det du gjort hafver, och I ändå likväl tröstade varda.
55 Og dine søstre, Sodoma og hennes døtre, skal komme tilbake til sin tidligere tilstand, og Samaria og hennes døtre skal komme tilbake til sin tidligere tilstand, og du og dine døtre, I skal komme tilbake til eders tidligere tilstand.
Och din syster, denna Sodom, och hennes döttrar, skola omvända varda, lika som de tillförene varit hafva, och Samarien och hennes döttrar skola omvända varda, lika som de tillförene varit hafva; du också med dina döttrar skolen omvända varda, lika som I tillförene varit hafven.
56 Og var ikke Sodoma, din søster, et omkvede i din munn på ditt overmots dag,
Och du skall icke mer prisa den samma dina syster Sodom, såsom på dins högmods tid;
57 før din ondskap kom for dagen, likesom på den tid du blev hånet av Syrias døtre og alle dem som bodde rundt omkring det, og av filistrenes døtre, som foraktet dig rundt omkring?
Då din ondska ännu icke upptäckt var, såsom på den tiden då Syrie döttrar och de Philisteers döttrar allestäds skämde dig, och föraktade dig allt omkring;
58 Din utukt og dine vederstyggeligheter skal du bære straffen for, sier Herren.
Då I måsten bära edra laster och styggelser, säger Herren.
59 For så sier Herren, Israels Gud: Jeg vil gjøre mot dig efter det du har gjort, du som foraktet eden og brøt pakten.
Ty så säger Herren Herren: Jag skall göra dig lika som du gjort hafver, att du föraktade eden och bröt förbundet.
60 Og så vil jeg komme i hu min pakt med dig i din ungdoms dager, og jeg vil oprette en evig pakt med dig.
Men jag vill tänka uppå, mitt förbund, som jag med dig gjort hafver i dins ungdoms tid; och skall göra ett evigt förbund med dig.
61 Og du skal komme din ferd i hu og skamme dig, når du tar imot dine søstre, både dem som er større enn du, og dem som er mindre enn du, og jeg gir dig dem til døtre, enda de ikke hører med til din pakt.
Så skall du komma dina vägar ihåg, och skämmas; då du dina äldre och yngre systrar till dig tagandes varder, de jag dig till döttrar gifva skall, dock icke af ditt förbund;
62 Jeg vil oprette min pakt med dig, og du skal kjenne at jeg er Herren,
Utan jag vill göra mitt förbund med dig, att du förnimma skall, att jag är Herren;
63 forat du skal komme din ferd i hu og blues og ikke mere oplate din munn for din skams skyld, når jeg forlater dig alt det du har gjort, sier Herren, Israels Gud.
På det du skall tänka deruppå och skämmas, och för skams skull icke djerfvas upplåta din mun, när jag dig förlåtandes varder allt det du gjort hafver, säger Herren Herren.

< Esekiel 16 >