Esekiel 11

1 Og et vær løftet mig op og førte mig til den østre port i Herrens hus, den som vender mot øst, og ved inngangen til porten så jeg fem og tyve menn og midt iblandt dem Ja'asanja, Assurs sønn, og Pelatja, Benajas sønn, som var høvdinger blandt folket.

Ko eni foki naʻe hiki hake au ʻe he laumālie ʻo ne ʻomi au ki he matapā fakahahake ʻoe fale ʻo Sihova ʻaia ʻoku hanga ki he feituʻu hahake: pea vakai, naʻe ʻi he hūʻanga ʻoe matapā ʻae kau tangata ʻe toko uofulu ma toko nima; pea naʻaku mamata ʻoku ʻi ai ʻa Sesania ko e foha ʻo ʻAsuli mo Peletaia ko e foha ʻo Penaia ko e houʻeiki ʻoe kakai.

2 Og Herren sa til mig: Menneskesønn! Dette er de menn som tenker ut urett og gir onde råd i denne stad,

Pea ne toki pehē kiate au, “Foha ʻoe tangata, ko e kau tangata ʻena ʻoku fakatupu ʻae kovi, ʻonau fakakaukau kovi ʻi he kolo ni:

3 de som sier: Det blir ikke så snart tale om å bygge hus; den er gryten, og vi er kjøttet.

‌ʻO nau pehē, ‘ʻOku ʻikai ofi ha meʻa ka tau langa fale ʻakitautolu: ko e kulo ʻae kolo ni ka ko e kakano ʻakitautolu.

4 Derfor, spå mot dem, spå du menneskesønn!

“Ko ia ke ke kikite kiate kinautolu, kikite, ʻe foha ʻoe tangata.”

5 Og Herrens Ånd falt på mig, og han sa til mig: Si: Så sier Herren: Således har I sagt, I av Israels hus, og de tanker som stiger op i eders ånd, dem kjenner jeg.

Pea naʻe hoko mai kiate au ʻae Laumālie ʻo Sihova ʻo ne pehē kiate au, “Lea, ʻoku pehē ʻe Sihova; Ko eni, kuo mou lea pehē ʻe fale ʻo ʻIsileli: he ʻoku ou ʻilo kotoa pē ʻae ngaahi meʻa ʻoku hū mai ki homou loto.

6 Mange er de som I har drept i denne stad; I har fylt dens gater med drepte.

Kuo mou fakatokolahi hoʻomou mate tāmateʻi ʻi he kolo ni pea kuo mou fakafonu ʻaki ʻae mate tāmateʻi ʻa hono ngaahi hala.

7 Derfor sier Herren, Israels Gud, så: De som I har drept og latt ligge midt i staden, de er kjøttet, og den er gryten; men I skal føres ut av den.

Ko ia ʻoku pehē ʻa Sihova ko e ʻOtua; Ko hoʻomou mate ʻaia kuo mou fokotuʻu ʻi loto ʻi ai, ko e kakano ʻakinautolu, pea ko e kolo ni ko e kulo ia: ka te u ʻomi kituʻa ʻakimoutolu mei ai.

8 I frykter for sverdet, og sverdet vil jeg la komme over eder, sier Herren, Israels Gud.

Kuo mou manavahē ki he heletā; pea te u ʻomi ʻae heletā kiate kimoutolu, ʻoku pehē ʻe Sihova ko e ʻOtua.

9 Jeg vil føre eder ut av den og gi eder i fremmedes hånd, og jeg vil holde dom over eder.

Pea te u ʻomi kituʻa ʻakimoutolu mei he lotolotonga ʻo ia, mo tukuange ʻakimoutolu ki he nima ʻoe kau muli, pea te u fai ʻae fakamalaʻia kiate kimoutolu.

10 For sverdet skal I falle; ved Israels grense vil jeg dømme eder, og I skal kjenne at jeg er Herren.

Pea ʻe tulaki hifo ʻakimoutolu ʻi he heletā; te u fakamaau ʻakimoutolu ʻi he ngataʻanga ʻo ʻIsileli; pea te mou ʻilo ko au ko Sihova.

11 Den skal ikke være en gryte for eder, og I skal ikke være kjøttet i den; ved Israels grense vil jeg dømme eder.

‌ʻE ʻikai hoko eni ko hoʻomou kulo, pea ʻe ʻikai hoko ʻakimoutolu ko e kakano ʻi loto ʻi ai; ka te u fakamaau ʻakimoutolu ʻi he ngataʻanga ʻo ʻIsileli:

12 Og I skal kjenne at jeg er Herren, hvis bud I ikke har fulgt, og hvis lover I ikke har holdt; men I har holdt eder efter de hedningefolks lover som bor rundt omkring eder.

Pea te mou ʻilo ko Sihova au: he kuo ʻikai te mou ʻaʻeva ʻi heʻeku fekau, pe fai ki heʻeku fakamaau, ka kuo mou fai ki he anga ʻae hiteni ʻoku nofo tākai ʻiate kimoutolu.”

13 Mens jeg holdt på å spå, døde Pelatja, Benajas sønn, og jeg falt på mitt ansikt og ropte med høi røst og sa: Akk, Herre, Herre! Vil du aldeles gjøre ende på det som er igjen av Israel?

Pea naʻe hoko ʻo pehē, ʻi heʻeku kikite, naʻe mate ʻa Peletaia ko e foha ʻo Penaia. Pea naʻaku tō hifo ai ki hoku mata ʻo tangi ʻi he leʻo lahi, ʻo pehē, “ʻOiauē ʻe Sihova ko e ʻOtua! Te ke fakaʻosi ke ʻosi ʻaupito ʻae toenga ʻo ʻIsileli?”

14 Og Herrens ord kom til mig, og det lød så:

Naʻe toe hoko foki ʻae folofola ʻa Sihova kiate au, ʻo pehē,

15 Menneskesønn! Dine brødre, dine brødre, dine nære frender og hele Israels hus, hele folket, er det til hvem Jerusalems innbyggere sier: Hold eder langt borte fra Herren! Oss er landet gitt til eiendom.

“Foha ʻoe tangata, ko ho kāinga, ʻio, ho kāinga ʻoʻou, ʻae kau tangata ʻo ho faʻahinga, pea mo e fale kātoa kotoa ʻa ʻIsileli, ko kinautolu ia kuo pehē ki ai ʻae kakai ʻo Selūsalema, ‘ʻAlu ke mamaʻo ʻakimoutolu meia Sihova: he ko kimoutolu kuo foaki ki ai ʻae fonua ni ko e tofiʻa.’

16 Derfor skal du si: Så sier Herren, Israels Gud: Da jeg lot dem fare langt bort iblandt hedningefolkene, da jeg spredte dem i landene, blev jeg en kort tid en helligdom for dem i de land de var kommet til.

Ko ia ke ke lea, ʻOku pehē ʻe Sihova ko e ʻOtua; neongo ʻeku liʻaki ke mamaʻo ʻakinautolu ki he hiteni, pea neongo ʻeku fakahē ʻakinautolu ki he ngaahi fonua, ka te u hangē ko e siʻi hūfanga kiate kinautolu ʻi he ngaahi fonua ʻaia te nau hoko ki ai.

17 Derfor skal du si: Så sier Herren, Israels Gud: Jeg vil samle eder fra folkene og sanke eder fra de land som I er spredt i, og jeg vil gi eder Israels land.

Ko ia ke ke pehē, ʻoku pehē ʻe Sihova ko e ʻOtua; Te u tānaki moʻoni ʻakimoutolu mei he kakai pea fakataha mai kimoutolu mei he ngaahi fonua ʻaia kuo fakahēʻi ʻakimoutolu ki ai, pea te u foaki kiate kimoutolu ʻae fonua ʻo ʻIsileli.

18 Og når de kommer dit, da skal de få bort derfra alle de avskyeligheter og vederstyggeligheter som finnes der.

Pea te nau hoko mai ki heni, pea te nau fetuku mei heni ʻa hono ngaahi meʻa kovi mo hono ngaahi fakalielia.

19 Og jeg vil gi dem ett hjerte, og en ny ånd vil jeg gi i deres indre; jeg vil ta bort stenhjertet av deres kjød og gi dem et kjødhjerte,

Pea te u foaki kiate kinautolu ʻae loto pe taha, pea te u ʻai ha laumālie foʻou kiate kimoutolu; pea te u toʻo atu ʻae loto maka mei honau kakano, pea te u foaki ʻae loto kakanoʻia kiate kinautolu:

20 så de skal følge mine bud og holde mine lover og gjøre efter dem; og de skal være mitt folk, og jeg vil være deres Gud.

Koeʻuhi ke nau faʻa ʻeveʻeva ai ʻi heʻeku ngaahi fekau, pea tauhi ʻa ʻeku tuʻutuʻuni mo fai ki ai: pea ʻe hoko ko hoku kakai ʻakinautolu, pea ko honau ʻOtua au.

21 Men de hvis hjerte følger deres avskyeligheter og vederstyggeligheter, deres gjerninger vil jeg la komme over deres eget hode, sier Herren, Israels Gud.

Ka koeʻuhi ko kinautolu ʻoku muimui honau loto ki he loto ʻo ʻenau ngaahi meʻa fakaliliʻa mo ʻenau fakalielia, te u totongi ʻenau anga ki honau tumuʻaki, ʻoku pehē ʻe Sihova ko e ʻOtua.”

22 Da løftet kjerubene sine vinger, og hjulene fulgte med, og Israels Guds herlighet var ovenover dem.

Pea hili ia naʻe hiki ki ʻolunga ʻe he selupimi ʻa honau kapakau pea mo e ngaahi teka naʻe ofi ai; pea naʻe feangai hifo mei ʻolunga ʻiate kinautolu ʻae nāunau ʻoe ʻOtua ʻo ʻIsileli.

23 Og Herrens herlighet steg op fra staden, og den blev stående på det berg som er østenfor staden.

Pea naʻe mahuʻi ʻae nāunau ʻo Sihova mei he loto kolo, pea tuʻu mei he moʻunga ʻaia ʻoku ʻi he potu hahake ʻoe kolo.

24 Og et vær løftet mig op og førte mig i synet ved Guds Ånd til Kaldea, til de bortførte; og synet som jeg hadde sett, steg op fra mig.

Pea hili ia naʻe toʻo hake au ʻe he laumālie, pea ʻomi au ʻe he Laumālie ʻoe ʻOtua ʻi he meʻa hā mai ki Kalitia kiate kinautolu ʻoe pōpula. Pea naʻe pehē ʻae mahuʻi ʻiate au ʻae meʻa hā mai ʻaia naʻaku mamata ki ai.

25 Og jeg talte til de bortførte alle de ord som Herren hadde latt mig se.

Pea naʻaku toki fakamatala kiate kinautolu ʻoe pōpula ʻae ngaahi meʻa kotoa pē ʻaia naʻe fakahā ʻe Sihova kiate au.