Esekiel 11

1 Og et vær løftet mig op og førte mig til den østre port i Herrens hus, den som vender mot øst, og ved inngangen til porten så jeg fem og tyve menn og midt iblandt dem Ja'asanja, Assurs sønn, og Pelatja, Benajas sønn, som var høvdinger blandt folket.

Kalpasanna, impangatonak ti Espiritu ket impannak iti akin-daya a ruangan ti balay ni Yahweh, ti nakasango iti daya; ket sadiay, adda duapulo ket lima a lallaki iti asideg ti ruangan. Nakitak a karaman kadakuada ni Jaazanias a putot ni Azur, ken ni Pelatias a putot ni Benaias, a mangidadaulo kadagiti tattao.

2 Og Herren sa til mig: Menneskesønn! Dette er de menn som tenker ut urett og gir onde råd i denne stad,

Kinuna ti Dios kaniak, “Anak ti tao, dagitoy dagiti lallaki nga agpanpanunot iti dakes, ken isuda dagiti agikedkeddeng kadagiti nadangkes a panggep iti daytoy a siudad.

3 de som sier: Det blir ikke så snart tale om å bygge hus; den er gryten, og vi er kjøttet.

Ibagbagada, 'Ti tiempo a panangipatakder kadagiti balbalay ket saan pay nga ita; daytoy a siudad ket maiyarig iti kaldero ket datayo dagiti karne.'

4 Derfor, spå mot dem, spå du menneskesønn!

Isu nga agipadtoka iti maibusor kadakuada. Agipadtoka, anak ti tao!”

5 Og Herrens Ånd falt på mig, og han sa til mig: Si: Så sier Herren: Således har I sagt, I av Israels hus, og de tanker som stiger op i eders ånd, dem kjenner jeg.

Ket immay ti Espiritu ni Yahweh kaniak ket kinunana, “Ibagam: Kastoy ti kuna ni Yahweh: kas iti ibagbagayo, Balay ti Israel; ta ammok dagiti panpanunotenyo.

6 Mange er de som I har drept i denne stad; I har fylt dens gater med drepte.

Adu dagiti tattao a pinapatayyo iti daytoy a siudad ken pinunnoyo dagiti kalsada daytoy kadagiti bangkayda.

7 Derfor sier Herren, Israels Gud, så: De som I har drept og latt ligge midt i staden, de er kjøttet, og den er gryten; men I skal føres ut av den.

Isu a kastoy ti kuna ti Apo a ni Yahweh: Dagiti tattao a pinapatayyo, nga akin-bangkay kadagiti inwalangyo iti tengnga ti Jerusalem, ket isuda dagiti maiyarig a karne, ket daytoy a siudad ti maiyarig a kaldero. Ngem mairuarkayonto manipud iti tengnga daytoy a siudad.

8 I frykter for sverdet, og sverdet vil jeg la komme over eder, sier Herren, Israels Gud.

Kinabutengyo ti kampilan, isu nga iyegkonto ti kampilan kadakayo—Kastoy ti pakaammo ni Yahweh nga Apo.

9 Jeg vil føre eder ut av den og gi eder i fremmedes hånd, og jeg vil holde dom over eder.

Iruarkayonto manipud iti tengnga ti siudad ket iyawatkayonto kadagiti ima dagiti ganggannaet, ta mangiyegakto iti pannakaukom maibusor kadakayo.

10 For sverdet skal I falle; ved Israels grense vil jeg dømme eder, og I skal kjenne at jeg er Herren.

Mapasagkayonto babaen iti kampilan. Ukomenkayonto kadagiti beddeng ti Israel iti kasta ket maammoanyo a siak ni Yahweh!

11 Den skal ikke være en gryte for eder, og I skal ikke være kjøttet i den; ved Israels grense vil jeg dømme eder.

Daytoy a siudad ket saanto nga isu ti maiyarig a kaldero a paglutoanyo, wenno saan a dakayo dagiti maiyarig a karne a linaonna. Ukomenkayonto kadagiti nagbeddengan ti Israel.

12 Og I skal kjenne at jeg er Herren, hvis bud I ikke har fulgt, og hvis lover I ikke har holdt; men I har holdt eder efter de hedningefolks lover som bor rundt omkring eder.

Ket maammoanyonto a siak ni Yahweh, ti akin-alagaden a sinalungasingyo ken ti akin-linteg iti saanyo nga impatungpal. Ngem ketdi, impatungpalyo dagiti linteg dagiti nasion nga adda iti aglawlawyo.”

13 Mens jeg holdt på å spå, døde Pelatja, Benajas sønn, og jeg falt på mitt ansikt og ropte med høi røst og sa: Akk, Herre, Herre! Vil du aldeles gjøre ende på det som er igjen av Israel?

Ket napasamak a bayat nga agipadpadtoak, natay ni Pelatias a putot ni Benaias. Isu a nagpaklebak ket impukkawko, “O Yahweh nga Apo! Dadaelem kadi a naan-anay dagiti nabatbati iti Israel?”

14 Og Herrens ord kom til mig, og det lød så:

Immay kaniak ti sao ni Yahweh a kunana,

15 Menneskesønn! Dine brødre, dine brødre, dine nære frender og hele Israels hus, hele folket, er det til hvem Jerusalems innbyggere sier: Hold eder langt borte fra Herren! Oss er landet gitt til eiendom.

“Anak ti tao, dagiti kakabsatmo! Dagiti kakabsatmo! Dagiti lallaki iti pulim ken dagiti amin a balay ti Israel! Isuda amin ti sarsaritaen dagiti agnanaed iti Jerusalem, kunada, 'Adayoda kenni Yahweh! Naiteden kadatayo daytoy a daga a kas sanikuatayo!'

16 Derfor skal du si: Så sier Herren, Israels Gud: Da jeg lot dem fare langt bort iblandt hedningefolkene, da jeg spredte dem i landene, blev jeg en kort tid en helligdom for dem i de land de var kommet til.

Isu nga ibagam, ‘Kastoy ti kuna ni Yahweh nga Apo: Uray inyadayok ida manipud kadagiti nasion, ken uray inwarawarak ida kadagiti daga, ngem siak latta ti agpaay a santuarioda kadagiti daga a nakaipananda iti apagbiit.'

17 Derfor skal du si: Så sier Herren, Israels Gud: Jeg vil samle eder fra folkene og sanke eder fra de land som I er spredt i, og jeg vil gi eder Israels land.

Isu nga ibagam, 'Kastoy ti kuna ni Yahweh nga Apo: Ummongenkayonto manipud kadagiti tattao, ket paguummongenkayonto manipud kadagiti daga a nakaiwaraanyo, ket itedkonto kadakayo ti daga ti Israel!'

18 Og når de kommer dit, da skal de få bort derfra alle de avskyeligheter og vederstyggeligheter som finnes der.

Kalpasanna, mapanda sadiay ket ikkatenda amin a narugit a banag ken amin a kinarimon iti dayta a lugar.

19 Og jeg vil gi dem ett hjerte, og en ny ånd vil jeg gi i deres indre; jeg vil ta bort stenhjertet av deres kjød og gi dem et kjødhjerte,

Ket ikkakto ida iti maymaysa a puso, ken ikabilkonto kadakuada ti baro nga espiritu inton umasidegda kaniak; ikkatekto ti bimmato a pusoda ket ikkakto ida iti natulnog a puso,

20 så de skal følge mine bud og holde mine lover og gjøre efter dem; og de skal være mitt folk, og jeg vil være deres Gud.

tapno tungpalendanto dagiti alagadek, aramiden ken tungpalenda dagiti lintegko. Ket isudanto dagiti tattaok, ket siakto ti Diosda.

21 Men de hvis hjerte følger deres avskyeligheter og vederstyggeligheter, deres gjerninger vil jeg la komme over deres eget hode, sier Herren, Israels Gud.

Ngem kadagiti pagaayatda ti agbibiag kadagiti nakarugrugit ken kadagiti makarimon nga aramidda, ipalak-amkonto met laeng kadakuada dagiti aramidda. Kastoy ti pakaammo ni Yahweh nga Apo.”

22 Da løftet kjerubene sine vinger, og hjulene fulgte med, og Israels Guds herlighet var ovenover dem.

Kalpasanna, timmayab dagiti kerubim ken dagiti pilid nga adda iti abayda, ket ti dayag ti Dios ti Israel, adda iti ngatoenda.

23 Og Herrens herlighet steg op fra staden, og den blev stående på det berg som er østenfor staden.

Ket ti dayag ni Yahweh, pimmanaw iti tengnga ti siudad ket immakar iti bantay nga adda iti daya ti siudad.

24 Og et vær løftet mig op og førte mig i synet ved Guds Ånd til Kaldea, til de bortførte; og synet som jeg hadde sett, steg op fra mig.

Ket iti sirmata nga impakita ti Espiritu ti Dios, impangatonak ti Espiritu ket impannak idiay Caldea, iti ayan dagiti naipanaw a kas balud. Ket ti sirmata a nakitak, in-inot a nagpukaw.

25 Og jeg talte til de bortførte alle de ord som Herren hadde latt mig se.

Kalpasanna, imbagak kadagiti naipanaw a kas balud dagiti amin a banag nga impakita ni Yahweh kaniak.