Esekiel 11

1 Og et vær løftet mig op og førte mig til den østre port i Herrens hus, den som vender mot øst, og ved inngangen til porten så jeg fem og tyve menn og midt iblandt dem Ja'asanja, Assurs sønn, og Pelatja, Benajas sønn, som var høvdinger blandt folket.

Hottelah Muitha ni na tawm teh, kanîtholah kangvawi e BAWIPA im longkha koe na pha sak. Kâennae takhang dawk tami 25 touh ao. Ahnimanaw thung dawk maya kahrawikungnaw Azzur capa Jaazaniah hoi Benaiah capa Pelatiah ka hmu.

2 Og Herren sa til mig: Menneskesønn! Dette er de menn som tenker ut urett og gir onde råd i denne stad,

Kai koe a dei e lawk teh tami capa, hetnaw heh hete khopui dawk payonnae ka thokhai e hoi ka payon e khokhannae katâcawtsakkung hoi ka yon e khokhannae ka tâcawtsakkungnaw doeh.

3 de som sier: Det blir ikke så snart tale om å bygge hus; den er gryten, og vi er kjøttet.

Im saknae tueng nahoeh rah. Hete khopui heh ka tangdawk e moi hlaam lah ao. Kaimanaw heh a moi lah ka o awh telah katetkungnaw doeh.

4 Derfor, spå mot dem, spå du menneskesønn!

Hatdawkvah, Oe tami capa, ahnimouh koe lah profet lawk dei loe telah ati.

5 Og Herrens Ånd falt på mig, og han sa til mig: Si: Så sier Herren: Således har I sagt, I av Israels hus, og de tanker som stiger op i eders ånd, dem kjenner jeg.

Hatnavah, BAWIPA e Muitha kaie lathueng a pha teh, kai koevah, BAWIPA ni hettelah a dei telah dei pouh. Hettelah ouk na dei awh, Oe Isarel imthungnaw, na muitha e lakhout hai ka panue.

6 Mange er de som I har drept i denne stad; I har fylt dens gater med drepte.

Nangmouh ni hete khopui dawk thei e lahoi na pung sak awh teh, khothung lamnaw hah thei e naw hoi na kawi sak awh toe.

7 Derfor sier Herren, Israels Gud, så: De som I har drept og latt ligge midt i staden, de er kjøttet, og den er gryten; men I skal føres ut av den.

Hatdawkvah, Bawipa Jehovah ni hettelah a dei, na thei e a lungui na hruek e hah a moi doeh. Hete khopui teh moi hlaam ka tangdawk e doeh, hateiteh khopui thung hoi rasa lah na o han.

8 I frykter for sverdet, og sverdet vil jeg la komme over eder, sier Herren, Israels Gud.

Na takipoung e tahloi hah na lathueng ka pha sak han. Bawipa Jehovah ni ati.

9 Jeg vil føre eder ut av den og gi eder i fremmedes hånd, og jeg vil holde dom over eder.

Kai ni nangmouh teh khopui thung hoi na rasa vaiteh, Jentelnaw e kut dawk na poe han, lawk na ceng awh han.

10 For sverdet skal I falle; ved Israels grense vil jeg dømme eder, og I skal kjenne at jeg er Herren.

Nangmouh teh tahloi hoi na due awh vaiteh, Isarel khori koe lawk na ceng awh han, Kai teh BAWIPA doeh tie na panue awh han.

11 Den skal ikke være en gryte for eder, og I skal ikke være kjøttet i den; ved Israels grense vil jeg dømme eder.

Hete khopui teh ka tangdawk e hlaam nahoeh, nangmouh hai a thung e moi na hoeh, Isarel khori dawk lawk na ceng awh han.

12 Og I skal kjenne at jeg er Herren, hvis bud I ikke har fulgt, og hvis lover I ikke har holdt; men I har holdt eder efter de hedningefolks lover som bor rundt omkring eder.

BAWIPA doeh tie na panue awh han. Bangkongtetpawiteh, ka phunglam na tarawi awh hoeh. Ka lawk ka dei e hai na tarawi awh hoeh. Na tengpam e Jentelnaw phunglam law teh na tarawi awh telah ati.

13 Mens jeg holdt på å spå, døde Pelatja, Benajas sønn, og jeg falt på mitt ansikt og ropte med høi røst og sa: Akk, Herre, Herre! Vil du aldeles gjøre ende på det som er igjen av Israel?

Lawk ka pâpho lahun nah Benaiah capa Pelatiah hah a due. Hottelah hoi pakhup lah ka rawp teh, kacaipounglah ka hram. Aya! Bawipa Jehovah kacawirae Isarelnaw hah na pâmit han na maw telah ka ti.

14 Og Herrens ord kom til mig, og det lød så:

Hahoi, BAWIPA e lawk hah kai koe a pha.

15 Menneskesønn! Dine brødre, dine brødre, dine nære frender og hele Israels hus, hele folket, er det til hvem Jerusalems innbyggere sier: Hold eder langt borte fra Herren! Oss er landet gitt til eiendom.

Tami capa na hmaunawngha, na imthung, na miphun hoi Isarel imthung abuemlahoi Jerusalem karingkungnaw hah BAWIPA koehoi kahlat lah cet awh. Hete ram heh kai koe na poe toe, katetnaw doeh.

16 Derfor skal du si: Så sier Herren, Israels Gud: Da jeg lot dem fare langt bort iblandt hedningefolkene, da jeg spredte dem i landene, blev jeg en kort tid en helligdom for dem i de land de var kommet til.

Hatdawkvah, Bawipa Jehovah ni hettelah a dei, ka hlatpoung lah Jentel miphun koehoi na puen teh ram tangkuem kahei nakunghai, a phanae ram dawkvah, ahnimouh han kathounge hmuen kathoung lah dongdeng ka o han.

17 Derfor skal du si: Så sier Herren, Israels Gud: Jeg vil samle eder fra folkene og sanke eder fra de land som I er spredt i, og jeg vil gi eder Israels land.

Hatdawkvah, Bawipa Jehovah ni hettelah a dei. Jentelnaw koe bout na pâkhueng han, na kâkaheinae hmuen koehoi na pâkhueng vaiteh, Isarel ram hah na poe awh han.

18 Og når de kommer dit, da skal de få bort derfra alle de avskyeligheter og vederstyggeligheter som finnes der.

Hawvah, a tho awh vaiteh, kamhnawng e hoi panuettho e pueng teh haw e hmuen koehoi koung a raphoe han.

19 Og jeg vil gi dem ett hjerte, og en ny ånd vil jeg gi i deres indre; jeg vil ta bort stenhjertet av deres kjød og gi dem et kjødhjerte,

Lungthin buet touh na poe awh vaiteh, nangmouh thung muitha ka hruek han, na takthai thung e talung patetlah kate e lungthin hah ka la vaiteh, tak patetlah kanem e lungthin hah na poe han.

20 så de skal følge mine bud og holde mine lover og gjøre efter dem; og de skal være mitt folk, og jeg vil være deres Gud.

Ka phunglam a tarawi teh lawkcengnae a coe awh teh, a sak thai awh nahan, hottelah ka tami lah ao awh vaiteh, kai hai a Cathut lah ka o han.

21 Men de hvis hjerte følger deres avskyeligheter og vederstyggeligheter, deres gjerninger vil jeg la komme over deres eget hode, sier Herren, Israels Gud.

Hateiteh, panuetthopounge ngainae koe lungthin hoi katarawinaw e yon hah ahnimae a lû dawk ka pha sak han telah Bawipa Jehovah ni ati.

22 Da løftet kjerubene sine vinger, og hjulene fulgte med, og Israels Guds herlighet var ovenover dem.

Hatnavah, Cherubim ni a rathei a kadai awh teh, lengkhoknaw ni hai ahnimouh koe ao awh. Isarel Cathut a bawilennae teh ahnimae lathueng ao.

23 Og Herrens herlighet steg op fra staden, og den blev stående på det berg som er østenfor staden.

BAWIPA a bawilennae teh, khopui lungui hoi a luen teh, khopui kanîtholah ka rasang e mon dawk a kangdue.

24 Og et vær løftet mig op og førte mig i synet ved Guds Ånd til Kaldea, til de bortførte; og synet som jeg hadde sett, steg op fra mig.

Muitha ni vision lahoi na tawm teh, Cathut e Muitha ni Khaldean ram e sankatoungnaw koevah na phakhai. Kai ni ka hmu e vision hah kai koehoi luen.

25 Og jeg talte til de bortførte alle de ord som Herren hadde latt mig se.

BAWIPA ni na patue e naw pueng hah sankatoungnaw koe ka dei pouh.