Esekiel 10

1 Og jeg så, og se, på den hvelving som var over kjerubenes hode, var det noget som syntes å være en safirsten, noget som lignet en trone; han såes over dem.

Pea naʻaku mamata, pea vakai, naʻe hā mai ʻae meʻa hangē ko e maka ko e safaia mei he fakamalumalu naʻe ʻi ʻolunga ʻi he ʻulu ʻoe selupimi, pea naʻe hā mai ia hangē ko ha nofoʻa fakatuʻi.

2 Og han sa til den mann som var klædd i linklærne: Gå inn mellem hjulene, inn under kjerubene, og fyll dine hender med glør av dem som er mellem kjerubene, og strø dem ut over staden! Og han gikk inn mens jeg så på det.

Pea naʻe folofola ia ki he tangata naʻe kofuʻaki ʻae tupenu lelei, ʻo ne pehē, “Hū atu ʻi he vahaʻa ʻoe ngaahi teka, ʻi he lalo selupi, pea fakapito ʻaki ho nima ʻae malalaʻi afi mei he vahaʻa ʻoe selupimi pea fakamokulu ia ki he kolo.” Pea naʻa ne hū atu ia ʻi hoku ʻao.

3 Og kjerubene stod på høire side av huset da mannen gikk inn, og skyen fylte den indre forgård.

Pea ko eni, naʻe hū atu ʻae tangata ʻoku tuʻu ʻae selupimi ʻi he potu toʻomataʻu ʻoe fale; pea naʻe fakafonu ʻaki ʻae ʻao ʻae lotoʻā ki loto.

4 Og Herrens herlighet hevet sig op fra kjerubene og flyttet sig til husets dørtreskel, og huset fyltes av skyen, og forgården blev full av glansen fra Herrens herlighet.

Pea naʻe toki hiki hake ʻae nāunau ʻo Sihova mei he selupi, pea tuʻu mei he matapā ʻoe fale: pea naʻe pito ʻae fale ʻi he ʻao, pea pito mo e lotoʻā ʻi he malama ʻoe nāunau ʻo Sihova.

5 Og lyden av kjerubenes vinger hørtes helt til den ytre forgård, likesom den allmektige Guds røst når han taler.

Pea naʻe ongo atu ʻo aʻu ki he lotoʻā kituʻa ʻae patū ʻoe kapakau ʻoe selupimi ʻo hangē ko e leʻo ʻoe ʻOtua Māfimafi ʻoka folofola ia.

6 Da han nu bød mannen som var klædd i linklærne: Ta av den ild som er mellem hjulene, mellem kjerubene! - da gikk han inn og stilte sig ved siden av hjulet.

Pea naʻe hoko ʻo pehē, ʻi heʻene fekau ki he tangata naʻe kofuʻaki ʻae tupenu lelei, ʻo pehē, Toʻo ʻae afi mei he vahaʻa ʻoe ngaahi teka mei he vahaʻa ʻoe selupimi; pea toki hū atu ia ʻo ne tuʻu ofi ki he ngaahi teka.

7 Og den ene kjerub rakte ut sin hånd fra kjerubene til ilden som var mellem kjerubene, og tok av den og la i hendene på ham som var klædd i linklærne; og han tok den og gikk ut.

Pea mafao atu ʻe he selupi ʻe taha ʻa hono nima mei he vahaʻa ʻoe selupimi ki he afi naʻe ʻi he vahaʻa ʻoe selupimi, ʻo ne toʻo mei ai ʻo ne tuku ki he nima ʻo ia naʻe kofuʻaki ʻae tupenu lelei pea ne ʻave ia ʻe ia, ʻo ne ʻalu atu.

8 Og det såes på kjerubene noget som lignet en menneskehånd, under deres vinger.

Pea naʻe hā mai ʻi he selupimi hangē ko e nima ʻoe tangata ʻi honau lalo kapakau:

9 Og jeg så, og se, det var fire hjul ved siden av kjerubene, ett hjul ved hver kjerub, og hjulene var å se til som krysolitt.

Pea ʻi heʻeku mamata, vakai naʻe ʻi he selupimi ʻae teka ʻe fā, ko e teka ʻe taha ʻi he selupi ʻe taha, pea ko e teka ʻe taha ʻi he selupi ʻe taha: pea ko e hā mai ʻae ngaahi teka naʻe hangē ko e lanu ʻoe maka ko e pelili.

10 I utseende var de alle fire aldeles lik hverandre; det var som om det ene hjul var inne i det andre.

Pea ko e anga ʻo ʻenau hā mai, naʻe mata tatau ʻae toko fā ko ia, ʻo hangē naʻe ʻai ki he loto teka ʻe taha ha teka ʻe taha.

11 Når de gikk, gikk de til alle fire sider; de vendte sig ikke når de gikk, men til den kant som den forreste var vendt imot, dit gikk de; de vendte sig ikke når de gikk.

‌ʻI heʻenau ʻalu, naʻa nau ʻalu ʻi honau tafaʻaki ʻe fā; naʻe ʻikai te nau tafoki ʻi heʻenau ʻalu, ka ko e potu ko ia naʻe hanga ki ai honau mata naʻa nau muimui ai; naʻe ʻikai te nau tafoki ʻi heʻenau ʻalu.

12 Og hele deres legeme og deres rygger og deres hender og deres vinger og hjulene var fulle av øine rundt omkring - alle deres fire hjul.

Pea ko honau sino kotoa mo honau tuʻa, mo honau nima, mo honau kapakau, pea mo e ngaahi teka, naʻe fonu takatakai ʻi he mata, ʻio, ʻae ngaahi teka naʻe ʻi he toko fā ni.

13 Jeg hørte hjulene blev kalt hvirvel.

Pea naʻe ui ki he ngaahi teka, ka ʻoku ou fanongo, “Ke ngaue atu.”

14 Hver av dem hadde fire ansikter; den førstes ansikt var et kjerubansikt, den annens et menneskeansikt, den tredjes et løveansikt og den fjerdes et ørneansikt.

Pea naʻe taki taha maʻu ʻae mata ʻe fā: ko e ʻuluaki mata ko e mata ia ʻoe selupi, pea ko hono ua ʻoe mata, ko e mata ia ʻoe tangata, pea ko hono tolu ko e mata ʻoe laione, pea ko hono fā ko e mata ʻoe ʻikale.

15 Og kjerubene hevet sig; det var de livsvesener jeg hadde sett ved elven Kebar.

Pea naʻe hiki ki ʻolunga ʻae selupimi, Ko eni ia ʻae meʻa moʻui ko ia naʻaku mamata ai ʻi he veʻe vaitafe ʻo Kipa.

16 Og når kjerubene gikk, gikk hjulene ved siden av dem, og når kjerubene løftet sine vinger for å heve sig op fra jorden, skilte hjulene sig ikke fra dem.

Pea ka ʻalu ʻae selupimi, naʻe ngaue fakataha mo e ngaahi teka: pea ʻi he fakamafola ʻe he selupimi honau kapakau ke puna hake mei he fonua, naʻe ʻikai foki atu meiate kinautolu ʻae ngaahi teka ko ia.

17 Når kjerubene stod, stod også de, og når kjerubene hevet sig, hevet de sig med dem; for livsvesenenes ånd var i dem.

Ka nau ka tuʻumaʻu, ne tuʻumaʻu ia; pea ka hiki ki ʻolunga ʻakinautolu, naʻe hiki hake foki ia ʻe ia: he naʻe ʻi ai ʻae laumālie ʻoe meʻa moʻui.

18 Og Herrens herlighet flyttet sig bort fra husets dørtreskel og blev stående over kjerubene.

Pea naʻe toki mahuʻi atu ʻae nāunau ʻo Sihova mei he matapā ʻoe fale ʻo tuʻu mei ʻolunga ʻi he ngaahi selupimi.

19 Og jeg så hvorledes kjerubene løftet sine vinger og hevet sig fra jorden da de gikk ut, og hjulene ved siden av dem; og de blev stående ved inngangen til den østre port i Herrens hus, og Israels Guds herlighet var ovenover dem.

Pea naʻe mafola hake ʻe he selupimi honau kapakau, ʻonau puna hake mei he kelekele ʻi hoku ʻao: pea ʻi heʻenau ʻalu atu naʻe ʻi ai pe foki ʻae ngaahi teka, pea naʻe tutuʻu kotoa pē ʻi he matapā fakahahake ʻoe fale ʻo Sihova; pea naʻe ʻi ʻolunga ʻiate kinautolu ʻae nāunau ʻoe ʻOtua ʻo ʻIsileli.

20 Det var de livsvesener jeg hadde sett under Israels Gud ved elven Kebar, og jeg skjønte at det var kjeruber.

Ko eni ia ʻae meʻa moʻui ko ia naʻaku mamata ʻoku ʻafio mei ai ʻae ʻOtua ʻo ʻIsileli ʻi he veʻe vaitafe ʻo Kipa; pea naʻaku ʻilo ko e selupimi pe ʻakinautolu.

21 Hvert av dem hadde fire ansikter og fire vinger, og noget som lignet menneskehender, var der under deres vinger.

Naʻe taki taha maʻu ʻae mata ʻe fā, pea taki taha ʻae kapakau ʻe fā; pea hangē ko e nima ʻoe tangata ʻi honau lalo kapakau.

22 Og deres ansikter var lik de ansikter jeg hadde sett ved elven Kebar; således så de ut, og således var de; hvert av dem gikk rett frem.

Pea ko e hā mai ʻa honau mata ko e mata pe ia naʻaku mamata ai ʻi he veʻe vaitafe ʻo Kipa, ʻae anga ʻo ʻenau hā mai mo kinautolu foki: naʻe ʻalu fakahangatonu atu ʻakinautolu taki taha.