2 Mosebok 1

1 Dette er navnene på Israels sønner som kom til Egypten; med Jakob kom de, hver med sitt hus:

Now these [are] the names of the children of Israel, who came into Egypt; every man and his household came with Jacob.

2 Ruben, Simeon, Levi og Juda,

Reuben, Simeon, Levi, and Judah,

3 Issakar, Sebulon og Benjamin,

Issachar, Zebulun, and Benjamin,

4 Dan og Naftali, Gad og Aser.

Dan, and Naphtali, Gad, and Asher.

5 De som nedstammet fra Jakob, var i alt sytti sjeler; men Josef var allerede i Egypten.

And all the souls that descended from Jacob, were seventy souls: for Joseph was in Egypt [already].

6 Og Josef døde og alle hans brødre og hele den slekt.

And Joseph died, and all his brethren, and all that generation.

7 Men Israels barn var fruktbare og tok sterkt til og blev mange og overmåte tallrike, og landet blev fullt av dem.

And the children of Israel were fruitful, and increased abundantly, and multiplied, and became exceeding mighty; and the land was filled with them.

8 Da kom det en ny konge over Egypten, som ikke visste noget om Josef.

Now there arose a new king over Egypt, who knew not Joseph.

9 Og han sa til sitt folk: Se, israelittenes folk er større og tallrikere enn vi.

And he said to his people, Behold, the people of the children of Israel [are] more and mightier than we.

10 Nu vel, la oss gå klokt til verks mot dem, forat de ikke skal ta mere til, og forat de ikke, om det kommer krig, skal slå sig i lag med våre fiender og føre krig mot oss og dra ut av landet.

Come, let us deal wisely with them: lest they multiply, and it shall come to pass, that when there falleth out any war, they will join with our enemies, and fight against us, and depart from the land.

11 Så satte de arbeidsfogder over dem til å plage dem med tvangsarbeid; og de måtte bygge for Farao to byer til oplagssteder, Pitom og Ra'amses.

Therefore they set over them task-masters, to afflict them with their burdens. And they built for Pharaoh treasure-cities, Pithom, and Raamses.

12 Men jo mere de plaget dem, dess mere tok de til, og dess mere bredte de sig ut, så egypterne begynte å grue for Israels barn.

But the more they afflicted them, the more they multiplied and grew. And they were grieved because of the children of Israel.

13 Og egypterne tvang Israels barn til å træle for sig,

And the Egyptians made the children of Israel to serve with rigor.

14 og de forbitret livet for dem med hårdt trælarbeid i ler og tegl og med alle slags trælarbeid på marken, alt det trælarbeid som de tvang dem til å gjøre.

And they made their lives bitter with hard bondage, in mortar, and in brick, and in all manner of service in the field: all their service in which they made them serve, [was] with rigor.

15 Og kongen i Egypten sa til de hebraiske jordmødre - den ene av dem hette Sifra og den andre Pua -:

And the king of Egypt spoke to the Hebrew midwives (of which the name of one [was] Shiphrah, and the name of the other Puah: )

16 Når I hjelper de hebraiske kvinner til å føde, så skal I se efter i jordmorstolen; er det da en sønn, sa drep ham, men er det en datter, da kan hun leve.

And he said, When ye do the office of a midwife to the Hebrew women, and see [them] upon the stools; if it [shall be] a son, then ye shall kill him; but if it [shall be] a daughter, then she shall live.

17 Men jordmødrene fryktet Gud og gjorde ikke som kongen i Egypten bød dem, men lot guttebarna leve.

But the midwives feared God, and did not as the king of Egypt commanded them, but saved the male-children alive.

18 Da kalte kongen i Egypten jordmødrene til sig og sa til dem: Hvorfor gjør I dette og lar guttebarna leve?

And the king of Egypt called for the midwives, and said to them, Why have ye done this thing, and have saved the male-children alive?

19 Jordmødrene svarte Farao: De hebraiske kvinner er ikke som de egyptiske, de er sterkere; før jordmoren kommer til dem, har de født.

And the midwives said to Pharaoh, Because the Hebrew women [are] not as the Egyptian women: for they [are] lively, and are delivered ere the midwives come in to them.

20 Og Gud gjorde vel imot jordmødrene; og folket tok til og blev overmåte tallrikt.

Therefore God dealt well with the midwives: and the people multiplied, and became very mighty.

21 Og fordi jordmødrene fryktet Gud, gav han dem avkom.

And it came to pass, because the midwives feared God, that he made them houses.

22 Da bød Farao alt sitt folk og sa: Hver sønn som fødes, skal kastes i elven, men hver datter skal I la leve.

And Pharaoh charged all his people, saying, Every son that is born ye shall cast into the river, and every daughter ye shall save alive.