2 Mosebok 1

1 Dette er navnene på Israels sønner som kom til Egypten; med Jakob kom de, hver med sitt hus:

These are the names of the sons of Israel who came into Egypt with Jacob, each with his household:

2 Ruben, Simeon, Levi og Juda,

Reuben, Simeon, Levi, and Judah,

3 Issakar, Sebulon og Benjamin,

Issachar, Zebulun, and Benjamin,

4 Dan og Naftali, Gad og Aser.

Dan, Naphtali, Gad, and Asher.

5 De som nedstammet fra Jakob, var i alt sytti sjeler; men Josef var allerede i Egypten.

All the people who were descendants of Jacob were seventy in number. Joseph was already in Egypt.

6 Og Josef døde og alle hans brødre og hele den slekt.

Then Joseph, all his brothers, and all that generation died.

7 Men Israels barn var fruktbare og tok sterkt til og blev mange og overmåte tallrike, og landet blev fullt av dem.

The Israelites were fruitful, increased greatly in numbers, and became very strong; the land was filled with them.

8 Da kom det en ny konge over Egypten, som ikke visste noget om Josef.

Now then a new king arose over Egypt, one who did not know about Joseph.

9 Og han sa til sitt folk: Se, israelittenes folk er større og tallrikere enn vi.

He said to his people, “Look, the Israelites are more numerous and stronger than we are.

10 Nu vel, la oss gå klokt til verks mot dem, forat de ikke skal ta mere til, og forat de ikke, om det kommer krig, skal slå sig i lag med våre fiender og føre krig mot oss og dra ut av landet.

Come, let us deal with them wisely, otherwise they will continue to grow in numbers, and if war breaks out, they will join our enemies, fight against us, and leave the land.”

11 Så satte de arbeidsfogder over dem til å plage dem med tvangsarbeid; og de måtte bygge for Farao to byer til oplagssteder, Pitom og Ra'amses.

So they put taskmasters over them to oppress them with hard labor. The Israelites built store cities for Pharaoh: Pithom and Rameses.

12 Men jo mere de plaget dem, dess mere tok de til, og dess mere bredte de sig ut, så egypterne begynte å grue for Israels barn.

But the more the Egyptians oppressed them, the more the Israelites increased in numbers and spread. So the Egyptians began to dread the Israelites.

13 Og egypterne tvang Israels barn til å træle for sig,

The Egyptians made the Israelites work rigorously.

14 og de forbitret livet for dem med hårdt trælarbeid i ler og tegl og med alle slags trælarbeid på marken, alt det trælarbeid som de tvang dem til å gjøre.

They made their lives bitter with hard service with mortar and brick, and with all kinds of work in the fields. All their required work was hard.

15 Og kongen i Egypten sa til de hebraiske jordmødre - den ene av dem hette Sifra og den andre Pua -:

Then the king of Egypt spoke to the Hebrew midwives; the name of the one was Shiphrah, and the other Puah.

16 Når I hjelper de hebraiske kvinner til å føde, så skal I se efter i jordmorstolen; er det da en sønn, sa drep ham, men er det en datter, da kan hun leve.

He said, “When you assist the Hebrew women on the birthstool, observe when they give birth. If it is a son, then you must kill him; but if it is a daughter, then she may live.”

17 Men jordmødrene fryktet Gud og gjorde ikke som kongen i Egypten bød dem, men lot guttebarna leve.

But the midwives feared God and did not do as the king of Egypt ordered them; instead, they let the baby boys live.

18 Da kalte kongen i Egypten jordmødrene til sig og sa til dem: Hvorfor gjør I dette og lar guttebarna leve?

The king of Egypt summoned the midwives and said to them, “Why have you done this, and let the baby boys live?”

19 Jordmødrene svarte Farao: De hebraiske kvinner er ikke som de egyptiske, de er sterkere; før jordmoren kommer til dem, har de født.

The midwives answered Pharaoh, “The Hebrew women are not like the Egyptian women. They are vigorous and have finished giving birth before a midwife comes to them.”

20 Og Gud gjorde vel imot jordmødrene; og folket tok til og blev overmåte tallrikt.

God protected these midwives. The people increased in numbers and became very strong.

21 Og fordi jordmødrene fryktet Gud, gav han dem avkom.

Because the midwives feared God, he gave them families.

22 Da bød Farao alt sitt folk og sa: Hver sønn som fødes, skal kastes i elven, men hver datter skal I la leve.

Pharaoh ordered all his people, “You must throw every son that is born into the river, but every daughter you will let live.”