2 Mosebok 1

1 Dette er navnene på Israels sønner som kom til Egypten; med Jakob kom de, hver med sitt hus:

And these [are] the names of the sons of Israel who are coming into Egypt; each man and his household have come with Jacob:

2 Ruben, Simeon, Levi og Juda,

Reuben, Simeon, Levi, and Judah,

3 Issakar, Sebulon og Benjamin,

Issachar, Zebulun, and Benjamin,

4 Dan og Naftali, Gad og Aser.

Dan, and Naphtali, Gad, and Asher.

5 De som nedstammet fra Jakob, var i alt sytti sjeler; men Josef var allerede i Egypten.

And all the persons coming out of the thigh of Jacob are seventy persons; as for Joseph, he was in Egypt.

6 Og Josef døde og alle hans brødre og hele den slekt.

And Joseph dies, and all his brothers, and all that generation;

7 Men Israels barn var fruktbare og tok sterkt til og blev mange og overmåte tallrike, og landet blev fullt av dem.

and the sons of Israel have been fruitful, and they teem, and multiply, and are very, very mighty, and the land is filled with them.

8 Da kom det en ny konge over Egypten, som ikke visste noget om Josef.

And there rises a new king over Egypt, who has not known Joseph,

9 Og han sa til sitt folk: Se, israelittenes folk er større og tallrikere enn vi.

and he says to his people, “Behold, the people of the sons of Israel [are] more numerous and mighty than we.

10 Nu vel, la oss gå klokt til verks mot dem, forat de ikke skal ta mere til, og forat de ikke, om det kommer krig, skal slå sig i lag med våre fiender og føre krig mot oss og dra ut av landet.

Give help! Let us act wisely concerning it, lest it multiply, and it has come to pass, when war happens, that it has been joined, even it, to those hating us, and has fought against us, and has gone up out of the land.”

11 Så satte de arbeidsfogder over dem til å plage dem med tvangsarbeid; og de måtte bygge for Farao to byer til oplagssteder, Pitom og Ra'amses.

And they set princes of tribute over it, so as to afflict it with their burdens, and it builds the store-cities of Pithom and Rameses for Pharaoh;

12 Men jo mere de plaget dem, dess mere tok de til, og dess mere bredte de sig ut, så egypterne begynte å grue for Israels barn.

and as they afflict it, so it multiplies, and so it breaks forth, and they are distressed because of the sons of Israel;

13 Og egypterne tvang Israels barn til å træle for sig,

and the Egyptians cause the sons of Israel to serve with rigor,

14 og de forbitret livet for dem med hårdt trælarbeid i ler og tegl og med alle slags trælarbeid på marken, alt det trælarbeid som de tvang dem til å gjøre.

and make their lives bitter in hard service, in clay, and in brick, and in every [kind] of service in the field; all their service in which they have served [is] with rigor.

15 Og kongen i Egypten sa til de hebraiske jordmødre - den ene av dem hette Sifra og den andre Pua -:

And the king of Egypt speaks to the midwives, the Hebrewesses (of whom the name of the first [is] Shiphrah, and the name of the second Puah),

16 Når I hjelper de hebraiske kvinner til å føde, så skal I se efter i jordmorstolen; er det da en sønn, sa drep ham, men er det en datter, da kan hun leve.

and says, “When you cause the Hebrew women to bear, and have looked on the children, if it [is] a son, then you have put him to death; and if it [is] a daughter, then she has lived.”

17 Men jordmødrene fryktet Gud og gjorde ikke som kongen i Egypten bød dem, men lot guttebarna leve.

And the midwives fear God, and have not done as the king of Egypt has spoken to them, and they keep the boys alive;

18 Da kalte kongen i Egypten jordmødrene til sig og sa til dem: Hvorfor gjør I dette og lar guttebarna leve?

and the king of Egypt calls for the midwives and says to them, “Why have you done this thing, and keep the boys alive?”

19 Jordmødrene svarte Farao: De hebraiske kvinner er ikke som de egyptiske, de er sterkere; før jordmoren kommer til dem, har de født.

And the midwives say to Pharaoh, “Because the Hebrew women [are] not as the Egyptian women, for they [are] lively; before the midwife comes to them—they have borne!”

20 Og Gud gjorde vel imot jordmødrene; og folket tok til og blev overmåte tallrikt.

And God does good to the midwives, and the people multiply, and are very mighty;

21 Og fordi jordmødrene fryktet Gud, gav han dem avkom.

and it comes to pass, because the midwives have feared God, that He makes households for them;

22 Da bød Farao alt sitt folk og sa: Hver sønn som fødes, skal kastes i elven, men hver datter skal I la leve.

and Pharaoh lays a charge on all his people, saying, “Every son who is born—you cast him into the River, and every daughter you keep alive.”