2 Mosebok 1
1 Dette er navnene på Israels sønner som kom til Egypten; med Jakob kom de, hver med sitt hus:
These are the names of the sons of Israel, who went into Egypt with Jacob. They entered, each one with his house:
2 Ruben, Simeon, Levi og Juda,
Reuben, Simeon, Levi, Judah,
3 Issakar, Sebulon og Benjamin,
Issachar, Zebulun, and Benjamin,
4 Dan og Naftali, Gad og Aser.
Dan and Naphtali, Gad and Asher.
5 De som nedstammet fra Jakob, var i alt sytti sjeler; men Josef var allerede i Egypten.
Therefore, all the souls of those who went forth from Jacob’s thigh were seventy. Now Joseph was in Egypt.
6 Og Josef døde og alle hans brødre og hele den slekt.
When he had died, along with all of his brothers and all of that generation,
7 Men Israels barn var fruktbare og tok sterkt til og blev mange og overmåte tallrike, og landet blev fullt av dem.
the sons of Israel increased, and they multiplied like seedlings. And having been strengthened exceedingly, they filled the land.
8 Da kom det en ny konge over Egypten, som ikke visste noget om Josef.
Meanwhile, there arose a new king over Egypt, who was ignorant of Joseph.
9 Og han sa til sitt folk: Se, israelittenes folk er større og tallrikere enn vi.
And he said to his people: “Behold, the people of the sons of Israel are many, and they are stronger than we are.
10 Nu vel, la oss gå klokt til verks mot dem, forat de ikke skal ta mere til, og forat de ikke, om det kommer krig, skal slå sig i lag med våre fiender og føre krig mot oss og dra ut av landet.
Come, let us wisely oppress them, lest they multiply; and if any war should advance against us, they may be added to our enemies, and having fought against us, they might depart from the land.”
11 Så satte de arbeidsfogder over dem til å plage dem med tvangsarbeid; og de måtte bygge for Farao to byer til oplagssteder, Pitom og Ra'amses.
And so he set over them masters of the works, in order to afflict them with burdens. And they built for Pharaoh the cities of the tabernacles: Pithom and Raamses.
12 Men jo mere de plaget dem, dess mere tok de til, og dess mere bredte de sig ut, så egypterne begynte å grue for Israels barn.
And the more they oppressed them, so much more did they multiply and increase.
13 Og egypterne tvang Israels barn til å træle for sig,
And the Egyptians hated the sons of Israel, and they afflicted them and mocked them.
14 og de forbitret livet for dem med hårdt trælarbeid i ler og tegl og med alle slags trælarbeid på marken, alt det trælarbeid som de tvang dem til å gjøre.
And they led their life directly into bitterness, with hard work in clay and brick, and with all kinds of servitude, so that they were being overwhelmed with the works of the land.
15 Og kongen i Egypten sa til de hebraiske jordmødre - den ene av dem hette Sifra og den andre Pua -:
Then the king of Egypt spoke to the midwives of the Hebrews, (one of whom one was called Shiphrah, another Puah)
16 Når I hjelper de hebraiske kvinner til å føde, så skal I se efter i jordmorstolen; er det da en sønn, sa drep ham, men er det en datter, da kan hun leve.
instructing them: “When you will act as a midwife to the Hebrew women, and the time of delivery has arrived: if it is male, put it to death; if it is female, retain it.”
17 Men jordmødrene fryktet Gud og gjorde ikke som kongen i Egypten bød dem, men lot guttebarna leve.
But the midwives feared God, and so they did not act according to the precept of the king of Egypt, but they kept the males safe.
18 Da kalte kongen i Egypten jordmødrene til sig og sa til dem: Hvorfor gjør I dette og lar guttebarna leve?
And summoning them, the king said, “What did you intend to do, so that you would save the boys?”
19 Jordmødrene svarte Farao: De hebraiske kvinner er ikke som de egyptiske, de er sterkere; før jordmoren kommer til dem, har de født.
They responded: “The Hebrew women are not like the Egyptian women. For they themselves have the wisdom of a midwife, and so they give birth before we can come to them.”
20 Og Gud gjorde vel imot jordmødrene; og folket tok til og blev overmåte tallrikt.
Therefore, God acted favorably toward the midwives. And the people increased, and they were strengthened exceedingly.
21 Og fordi jordmødrene fryktet Gud, gav han dem avkom.
And because the midwives feared God, he built houses for them.
22 Da bød Farao alt sitt folk og sa: Hver sønn som fødes, skal kastes i elven, men hver datter skal I la leve.
Therefore, Pharaoh instructed all his people, saying: “Whatever will be born of the male sex, cast it into the river; whatever will be born of the female sex, retain it.”
