2 Mosebok 9
1 Og Herren sa til Moses: Gå inn til Farao og si til ham: Så sier Herren, hebreernes Gud: La mitt folk fare, så de kan tjene mig!
Andin Pǝrwǝrdigar Musaƣa: — Pirǝwnning aldiƣa berip uningƣa: — «Ibraniylarning Hudasi Pǝrwǝrdigar mundaⱪ dǝydu: — Manga ibadǝt ⱪilixiƣa Ɵz ⱪowmimni ⱪoyup bǝr.
2 For dersom du nekter å la dem fare og fremdeles holder på dem,
Əgǝr ularni ⱪoyup berixni rǝt ⱪilip, yǝnila tutup turuwalidiƣan bolsang,
3 da skal Herrens hånd komme over ditt fe på marken, over hestene, over asenene, over kamelene, over storfeet og over småfeet med en forferdelig pest.
mana, Pǝrwǝrdigarning ⱪoli etizliⱪtiki qarpayliringning üstigǝ, at-exǝklǝr, tɵgilǝr, wǝ ⱪoy-kaliliringning üstigǝ qüxüp intayin eƣir bir waba kǝltüridu.
4 Men Herren skal gjøre forskjell på Israels fe og egypternes fe, og det skal ikke dø noget av alt det som hører Israels barn til.
Lekin Pǝrwǝrdigar Israilning qarpaylirini misirliⱪlarning qarpayliridin pǝrⱪlǝndüridu. Nǝtijidǝ, Israilning qarpayliridin ⱨeqbiri ɵlmǝydu» — degin, dedi.
5 Og Herren fastsatte tiden og sa: Imorgen vil Herren la dette skje i landet.
Pǝrwǝrdigar waⱪitni bekitip: — Ətǝ Pǝrwǝrdigar zeminda bu ixni ⱪilidu, dedi.
6 Dagen efter gjorde Herren som han hadde sagt, og alt egypternes fe døde, men av Israels barns fe døde ikke ett liv.
Ətisi Pǝrwǝrdigar xundaⱪ ⱪildi; misirliⱪlarning barliⱪ qarpayliri ɵldi; lekin Israillarning qarpayliridin birimu ɵlmidi.
7 Og Farao sendte bud, og da var det ikke død et eneste liv av Israels fe; men Faraos hjerte blev hårdt, og han lot ikke folket fare.
Pirǝwn adǝm ǝwǝtip tǝkxüriwidi, mana, Israillarning qarpayliridin birimu ɵlmigǝnidi. Lekin Pirǝwnning kɵngli ⱪattiⱪ ⱪilinip, u ⱪowmni ⱪoyup bǝrmidi.
8 Da sa Herren til Moses og Aron: Ta hendene fulle av aske fra ovnen, og Moses skal kaste den op i været så Farao ser på det,
Andin Pǝrwǝrdigar Musa wǝ Ⱨarunƣa: — Humdanning külidin qanggilinglarni toxⱪuzup elinglar, andin Musa uni Pirǝwnning kɵz aldida asmanƣa ⱪaritip qaqsun.
9 og den skal bli til støv utover hele Egyptens land, og den skal bli til bylder som bryter ut med blemmer, både på folk og fe i hele Egyptens land.
Xundaⱪ ⱪilixi bilǝn kül pütkül Misir zeminini ⱪaplaydiƣan qang-tozan bolidu wǝ Misir zeminidiki ⱨǝmmǝ yǝrdǝ adǝmlǝr wǝ ⱨaywanlarning bǝdinigǝ qüxüxi bilǝn ⱨürrǝk-ⱨürrǝk qaⱪa qiⱪiridu, — dedi.
10 Så tok de asken fra ovnen og trådte frem for Farao, og Moses kastet den op i været; og det blev bylder som brøt ut med blemmer, både på folk og fe.
Xuning bilǝn ular humdandin kül elip, Pirǝwnning aldiƣa berip turdi wǝ Musa uni asmanƣa ⱪaritip qaqti; u adǝmlǝr wǝ ⱨaywanlarning bǝdinigǝ qüxüxi bilǝn ⱨürrǝk-ⱨürrǝk qaⱪa qiⱪardi.
11 Og tegnsutleggerne kunde ikke holde stand mot Moses for byldenes skyld; for det var kommet bylder på tegnsutleggerne og på alle egypterne.
Jadugǝrlǝr qaⱪilar dǝstidin Musaning aldida turalmay ⱪaldi; qünki jadugǝrlǝrning bǝdininimu, baxⱪa barliⱪ misirliⱪlarnimu ohxax qaⱪa besip kǝtkǝnidi.
12 Men Herren forherdet Faraos hjerte, så han ikke hørte på dem, således som Herren hadde sagt til Moses
Lekin Pǝrwǝrdigar Pirǝwnning kɵnglini ⱪattiⱪ ⱪildi; xunga Pǝrwǝrdigar dǝl Musaƣa eytⱪinidǝk u ularƣa ⱪulaⱪ salmidi.
13 Da sa Herren til Moses: Stå tidlig op imorgen, og tred frem for Farao og si til ham: Så sier Herren, hebreernes Gud: La mitt folk fare, så de kan tjene mig!
Andin Pǝrwǝrdigar Musaƣa: — Ətǝ tang sǝⱨǝr ⱪopup, Pirǝwnning aldida turup uningƣa: «Ibraniylarning Hudasi Pǝrwǝrdigar mundaⱪ dǝydu: — Ⱪowmimni Manga ibadǝt ⱪilixⱪa ⱪoyup bǝr;
14 For denne gang vil jeg sende alle mine plager over dig selv og over dine tjenere og ditt folk, forat du skal kjenne at ingen er som jeg på hele jorden.
qünki Mǝn bu ⱪetim ⱨǝmmǝ balayi’apǝtlirimni yürikinggǝ, ǝmǝldarliring wǝ puⱪraliringning üstigǝ ǝwǝtimǝn. Buning bilǝn sǝn pütkül yǝr yüzidǝ Mǝndǝk baxⱪa birining yoⱪ ikǝnlikini bilisǝn.
15 For nu hadde jeg allerede rakt ut min hånd og vilde slått dig og ditt folk med pesten, så du var blitt utslettet av jorden;
Qünki Mǝn ⱪolumni uzitip, ɵzüng wǝ ⱪowmingni waba bilǝn urƣan bolsam’idi, bu waⱪitⱪiqǝ sǝn yǝr yüzidin yoⱪilip ketǝtting.
16 men derfor lot jeg dig bli i live at jeg kunde vise dig min makt, og mitt navn kunde bli kunngjort over hele jorden.
Ⱨalbuki, Mening seni ornungƣa tikliximdiki mǝⱪsitim xu idiki, dǝl Ɵz ⱪudritimni sanga kɵrsitix, xundaⱪla namimning pütkül yǝr yüzidǝ jakarlinixi üqün idi.
17 Ennu stiller du dig i veien for mitt folk og vil ikke la dem fare.
Sǝn yǝnǝ ⱪowmimƣa qongqiliⱪ ⱪilip, ularni ⱪoyup berixni rǝt ⱪiliwerǝmsǝn?
18 Se, jeg vil på denne tid imorgen sende et forferdelig haglvær, som det aldri har vært make til i Egypten, like fra den dag det blev til, og til nu.
Mana, ǝtǝ muxu waⱪitlarda Misir dɵliti bina bolƣandin buyan ⱨeq kɵrülüp baⱪmiƣan ⱪattiⱪ mɵldürni yaƣdurimǝn.
19 Så send da folk og berg din buskap og alt det du har på marken! Alt folk og alt fe som er ute på marken og ikke har kommet sig i hus, på dem skal haglet falle, og de skal dø.
Xuning üqün adǝm ǝwǝtip, ⱨaywan wǝ etizda bar-yoⱪungni yiƣip iqkiri soliƣin; qünki ɵygǝ ⱪayturulmay sirtta ⱪalƣan adǝm wǝ ⱨaywanlarning ⱨǝmmisi mɵldürning astida ⱪelip ɵlüp ketidu! — degin, dedi.
20 De av Faraos tjenere som fryktet Herrens ord, berget da sine folk og sin buskap i hus;
Buni anglap Pirǝwnning ǝmǝldarlirining arisidin Pǝrwǝrdigarning sɵzidin ⱪorⱪⱪan ⱨǝrbir adǝm ɵz ⱪulliri wǝ qarpaylirini yügürtüp ɵylirigǝ elip kǝldi.
21 men de som ikke gav akt på Herrens ord, lot sine folk og sin buskap bli ute på marken.
Lekin Pǝrwǝrdigarning sɵzini etibarƣa almiƣanlar ɵz ⱪul wǝ mallirini taxⱪirida ⱪaldurup ⱪoydi.
22 Da sa Herren til Moses: Rekk din hånd op mot himmelen, og det skal komme hagl i hele Egyptens land, både over folk og fe og over alle markens urter i Egyptens land.
Pǝrwǝrdigar Musaƣa: — Misir zeminidiki ⱨǝr yǝrdǝ, adǝmlǝr üstigǝ, mallarning üstigǝ, xundaⱪla Misir zeminidiki dalalarning ⱨǝmmǝ ot-qɵplirining üstigǝ mɵldür yaƣsun dǝp, asmanƣa ⱪarap ⱪolungni kɵtürgin, dedi.
23 Og Moses rakte sin stav op mot himmelen, og Herren lot komme torden og hagl, og det fôr ild ned på jorden, og Herren lot falle hagl over Egyptens land.
Musa xuning bilǝn ⱨasisini asmanƣa ⱪaritip kɵtürüwidi, Pǝrwǝrdigar güldürmamini güldürlitip, mɵldür yaƣdurdi, yǝr yüzidǝ qaⱪmaⱪ qeⱪindiliri qepip yürǝtti. Xundaⱪ ⱪilip Pǝrwǝrdigar Misir zemini üstigǝ mɵldür yaƣdurdi.
24 Det kom hagl, og midt i haglskuren lyn i lyn, et uvær så svært at det aldri hadde vært maken i hele Egyptens land fra den tid folk hadde bosatt sig der.
Mɵldür yeƣip, mɵldür bilǝn ot arilax qüxti; mɵldür xunqǝ eƣir boldiki, Misir dɵliti bina bolƣandin tartip undaⱪ ⱪattiⱪ mɵldür yeƣip baⱪmiƣanidi.
25 Og i hele Egyptens land slo haglet ned alt det som var på marken, både folk og fe; og alle markens urter slo haglet ned, og alle markens trær brøt det sønder.
Mɵldür pütkül Misir zeminining ⱨǝr yeridǝ qüxüp, insan bolsun, ⱨaywan bolsun, ⱨǝmmisini urdi; mɵldür etizdiki ⱨǝmmǝ ot-qɵpni urup, yǝrdiki ⱨǝmmǝ dǝl-dǝrǝhlǝrnimu sunduruwǝtti.
26 Bare i Gosens land, hvor Israels barn bodde, falt det ikke hagl.
Pǝⱪǝt Israillar olturuxluⱪ Goxǝn zeminidila mɵldür yaƣmidi.
27 Da sendte Farao bud efter Moses og Aron og sa til dem: Denne gang har jeg syndet; Herren er den som har rett, og jeg og mitt folk har urett.
Pirǝwn adǝm ǝwǝtip Musa bilǝn Ⱨarunni qaⱪirtip ularƣa: — Mǝn bu ⱪetim gunaⱨ ⱪildim! Pǝrwǝrdigar ⱨǝⱪⱪaniydur; Sǝwǝnlik bolsa mǝn wǝ hǝlⱪimdin ɵtti.
28 Bed til Herren at det nu må være nok av hans torden og hagl! Så vil jeg la eder fare, og I skal ikke bie lenger.
Yǝnǝ berip Pǝrwǝrdigardin ɵtünüp iltija ⱪilinglar! Hudadin qiⱪⱪan bu ⱪattiⱪ güldürmamilar wǝ mɵldür yetip axti! Silǝrni ⱪoyup berǝy; silǝr ǝmdi muxu yǝrdǝ turuwǝrsǝnglar bolmaydu, — dedi.
29 Moses svarte ham: Så snart jeg kommer ut av byen, vil jeg utbrede mine hender til Herren; så skal tordenen holde op og haglet ikke falle mere, forat du skal kjenne at jorden hører Herren til.
Musa uningƣa jawab berip: — Mǝn xǝⱨǝrdin qiⱪⱪanda, Pǝrwǝrdigar tǝrǝpkǝ ⱪarap ⱪollirimni yeyip kɵtürimǝn; güldürmamilar xu ⱨaman besiⱪip mɵldür yǝnǝ yaƣmaydu. Yǝr yüzi Pǝrwǝrdigarningkidur, dǝp bilixing üqün xundaⱪ bolidu.
30 Men om dig og dine tjenere vet jeg at I ennu ikke frykter for Gud Herren.
Lekin sǝn wǝ sening ǝmǝldarliring, silǝrning Pǝrwǝrdigar Hudadin tehiqǝ ⱪorⱪmaywatⱪininglarni bilimǝn, dedi.
31 Lin og bygg var slått ned; for bygget stod i aks og linet i knopp;
Xu qaƣda arpa bax qiⱪirip, ziƣir ƣunqiliƣan bolƣaqⱪa, ziƣir wǝ arpa mɵldürdin wǝyran ⱪilindi.
32 men hvete og spelt var ikke slått ned, for de kommer senere.
Lekin buƣday bilǝn ⱪara buƣday keyinrǝk bih qiⱪarƣaqⱪa, wǝyran ⱪilinmidi.
33 Og Moses gikk bort fra Farao og ut av byen og utbredte sine hender til Herren; da holdt tordenen og haglet op, og regnet strømmet ikke mere ned på jorden.
Musa Pirǝwnning aldidin ketip, xǝⱨǝrdin qiⱪip Pǝrwǝrdigar tǝrǝpkǝ ⱪarap ⱪollirini yeyip kɵtürdi. Xuning bilǝn güldürmama wǝ mɵldür tohtap, yamƣur yǝrgǝ yǝnǝ tɵkülmidi.
34 Men da Farao så at regnet og haglet og tordenen hadde holdt op, blev han ved å synde, og han forherdet sitt hjerte, både han og hans tjenere.
Əmma Pirǝwn yamƣur, mɵldür wǝ güldürmamilarning tohtiƣinini kɵrgǝndǝ, yǝnǝ gunaⱨ sadir ⱪildi; umu, ǝmǝldarlirimu kɵnglini ⱪattiⱪ ⱪilixti.
35 Faraos hjerte var og blev forherdet, og han lot ikke Israels barn fare, således som Herren hadde sagt ved Moses.
Bu tǝriⱪidǝ Pirǝwnning kɵngli ⱪattiⱪ turuwerip, Pǝrwǝrdigar Musaning wasitisi bilǝn eytⱪandǝk, Israillarni ⱪoyup berixni rǝt ⱪildi.
