2 Mosebok 8
1 Da sa Herren til Moses: Gå inn til Farao og si til ham: Så sier Herren: La mitt folk fare, så de kan tjene mig!
Pakaiyin Mose heng'a asei jin, “Pharaoh heng ah chen lang hiti hin gasei kit tem in, “Hiche hi Pakai thusei ahi: Kamite soldoh jeng tan, chutileh amahon keima kin abol ding'u ahiye.”
2 Dersom du nekter å la dem fare, da vil jeg plage hele ditt land med frosk.
“Nahsah moa amaho nasol doh louva ahileh, nagam sung pumpia ukeng kahin lansah ding ahi.”
3 Og elven skal vrimle av frosk, og de skal krype op og komme inn i ditt hus og i ditt sengkammer og op i din seng og i dine tjeneres hus og på ditt folk og i dine bakerovner og i dine deigtrau.
“Nile luidung jong ukeng dimlha jeng ding ahi. Na insung leh na lupna channa hungkal doh diu! Na mite leh na nung jui ho jouse kom channa lhung ding, na chang lhah meh nau jouse'a jong hung lut dimset ding ahiuve.”
4 Ja, på dig og på ditt folk og på alle dine tjenere skal froskene krype op.
“Ukengte chung leh nanung juiho jouse chung'a chom le ding'u ahi.”
5 Og Herren sa til Moses: Si til Aron: Rekk ut din hånd med din stav over elvene, over kanalene og over sjøene, og la froskene komme op over Egyptens land!
Chuin Pakaiyin Mose heng'a asei jin, “Aaron jah'a sei jin lang, ‘Egypt gamsung pumpi ukeng ten ahinlo dim nading in, natenggol jah in, twinah jouse, twilam jouse leh luidung jouse chu jeptan! Ukengten Egypt gam pumpi hinluo dim tante, tin seipeh in,” ati.
6 Og Aron rakte ut sin hånd over Egyptens vann, og froskene kom op og dekket hele Egyptens land.
Aaron'in jong Egypt gamsung twi chung'a akhut ajah'in ajep tan ahile, ukengte ahung potdoh'un Egypt gamsung pumpi alodim jeng tan!
7 Men tegnsutleggerne gjorde det samme med sine hemmelige kunster og lot froskene komme op over Egyptens land.
Ahinlah Egypt gam'a mitphel doithem hon jong hitabang chun abolthei uve. Ukengte chu gamsung'a alhalut thei un ahile gam pumpi chu ukengte adim lhatai.
8 Da kalte Farao Moses og Aron til sig og sa: Bed til Herren at han vil ta froskene bort fra mig og mitt folk! Da til jeg la folket fare, sa de kan ofre til Herren.
Chu phat'in Pharaoh in Mose leh Aaron akouvin hiti hin aseije, “Pakai heng'a tao lhon tan, ajeh chu keima le ka mite jouse'a konna ukengte alah doh na ding in, chu teng keiman namite'u ka soldoh ding, amaho che uva Pakai kin aga bol diu ahi,” ati.
9 Og Moses sa til Farao: Ha selv den ære å si når jeg skal bede for dig og dine tjenere og ditt folk at froskene må bli drevet bort fra dig og dine hus, så de bare blir tilbake i elven.
Mose'n adonbut in, “Nang le na sohte, chule namite ding'a itih phat'a katao ding nei seipeh in ati. Chuteng na in dung jouse'a ukengte Nile vadung lam'a kitol ding ahitai,” ati.
10 Han svarte: Imorgen. Da sa Moses: La det bli som du sier, forat du kan kjenne at det ikke er nogen som Herren vår Gud.
Pharaoh'in adonbut in ajah a, “Jing teng bol in,” ati. Mose'n henge, “Nasei bang bang hita hen. Chuti leh nangman keiho Pakai, Pathen tailou dang aum poi ti nahin hetdoh ding ahi,” ati.
11 Froskene skal vike fra dig og dine hus og fra dine tjenere og ditt folk; bare i elven skal de bli tilbake.
“Ukengten nangma leh na nungjui ho jouse le namite naboncha uva na dalhah diu, Nile luidung a bou umden diu ahi,” ati.
12 Så gikk Moses og Aron ut igjen fra Farao, og Moses ropte til Herren for froskenes skyld som han hadde ført over Farao.
Chuin Mose leh Aaron jong Pharaoh angsung'a kon in achedoh lhon in, Mose chu Pakai lam sang in kap pum in ataovin, Pharaoh le amite akon in ukengte ladoh tan ati.
13 Og Herren gjorde som Moses hadde sagt, og froskene som var i husene og gårdene og på markene, døde bort;
Pakaiyin Mose taona chu asanpeh tan, indung jouse, lou jao leh gamsung'a ukeng jouse a sumang hel tan ahi.
14 og de samlet dem i dyngevis, og landet blev fylt med stank.
Egypt miten ukeng thisa hochu aloh khom'un ahile gamsung pumpi a uilha jeng tan ahi
15 Men da Farao så at han hadde fått luft, gjorde han sitt hjerte hårdt og hørte ikke på dem, således som Herren hadde sagt.
Ahinlah Pharaoh'in dinmun ahung oldom taiti ahin hetdoh phat in, angaija bang in a lungthim atah kit tai. Pakaiyin aseidohsa bang in Mose leh Aaron thusei chu anahsah kit tapoi.
16 Da sa Herren til Moses: Si til Aron: Rekk ut din stav og slå i støvet på jorden, så skal det bli til mygg i hele Egyptens land.
Chuin Pakaiyin Mose heng'a asei jin, “Aaron heng'a sei inlang, ‘Na tenggol jandoh in tol lhang jep tem in. Chuteng Egypt gam pumpi'a thousi vaishi chule nen'in ahin lodim jeng ding ahi,” ati.
17 Og de gjorde således; Aron rakte ut sin hånd med sin stav og slo i støvet på jorden, og myggene kom både på folk og fe; alt støvet på jorden blev til mygg i hele Egyptens land.
Pakai thupeh bang in Mose leh Aaron'in jong abol lhontan. Aaron'in jong akhut ajah'in atenggol'a tol lham chu ajep'a ahile, thousi vaibong tamtah'in Egypt gam pumpi le gamsa jouse a lodim jeng tan chule boh nen in gamsung alodimjeng in ahi.
18 Tegnsutleggerne gjorde likeså med sine hemmelige kunster; de søkte å få mygg frem, men kunde ikke. Og myggene blev sittende på folk og på fe.
Pharaoh doithem choihon atabang bang abolthei jing vang uvin, tunvang alosam tauvin abolthei tapouvin ahi. Thousi vaibong'in mipi hole gamsung'a gancha jouse atomlha tauvin ahi.
19 Da sa tegnsutleggerne til Farao: Dette er Guds finger. Men Faraos hjerte var og blev forherdet, og han hørte ikke på dem, således som Herren hadde sagt.
Hiti chun doithem choihon jong Pharaoh heng'a asei un, “Hiche hi Pathen khutnung mong ahi,” atitauve. Ahinlah Pharaoh lungthim chu angaija bang'in atah jing na laiye. Pakaiyin a seidoh sa bang in, Pharaoh'injong amaho thusei chu anahsah deh pon ahi.
20 Da sa Herren til Moses: Stå tidlig op imorgen, og still dig frem for Farao når han går ned til elven, og si til ham: Så sier Herren: La mitt folk fare, så de kan tjene mig!
Chuin Pakaiyin Mose henga hitihin a seikit tai, “Jingkah teng Nile vadung lam'a Pharaoh hung ding chuteng nangman na kimu piding.” Ajah'a Pakaiyin hiti hin asei je: “Kamite soldoh tan, ajeh chu amahon keima kin abol ding'u ahi,” tia nasei ding ahi, ati.
21 For dersom du ikke lar mitt folk fare, da sender jeg fluesvermer over dig og dine tjenere og ditt folk og dine hus, og egypternes hus skal fylles av fluesvermene, ja endog jorden de står på.
Na soldoh louva ahile, “Keiman namite, nanung juiho chule na insung jousea thousi vaisi kahin lansah ding ahi. Egypt mite in jouse thousi vaisin atomlhah jeng ding, Gam leiset pumpi jong dimlha jeng ding ahi, ati.
22 Men på den dag vil jeg undta Gosen, hvor mitt folk bor, så det ikke skal være fluesvermer der; da skal du kjenne at jeg, Herren, er midt i landet.
Ahinlah kamite chenna Goshen achom beh'a kahoidoh ding ahi. Thousi khatcha lenglut louhel ding ahi. Chuteng leiset pumpin keima hi Pakai kitipa chu kahi ti nahin hetdoh diu ahi,” ati.
23 For jeg vil frelse mitt folk og gjøre forskjell på mitt folk og ditt folk; imorgen skal dette tegn skje.
Keiman kamite leh na mite kah'a kikhenna ka sem doh ding, “Hiche thil kidang meilchihna hi jing nikho teng soh ding ahi,” ati.
24 Og Herren gjorde som han hadde sagt, og det kom svære fluesvermer i Faraos hus og i hans tjeneres hus; i hele Egypten blev landet herjet av fluesvermer.
Pakaiyin aseidoh bang'in aboltan. “Thousi vaibong techun Pharaoh insung, anungjui ho ingsung leh gamsung in jousea a lenglut tauvin adimlha jeng tai.” Thousi vaibong ahon hon in Egypt gamsung'a ahung kitol lut tan ahile gamsung pumpi chu athim lha jeng tan ahi.
25 Da kalte Farao Moses og Aron til sig og sa: Gå og ofre til eders Gud her i landet!
Chuphat in Pharaoh in Mose leh Aaron aga kouvin, hiti hin aseije, “Apha tai! che uvin lang Pakai maicham gasem taovin, ati.” Aman asei jin “Hichu Egypt gamsung'a na bol ding'u ahi,” ati.
26 Men Moses sa: Det er ikke rådelig å gjøre så; for det vi ofrer til Herren vår Gud, er en vederstyggelighet for egypterne; om vi nu ofret for egypternes øine det som er en vederstyggelighet for dem, vilde de da ikke stene oss?
Mose'n a donbut in hitin aseije, “Hichu adih thei poi. Keihon Ka-Pakaiju le Ka-Pathen'u angsung'a kilhaina maicham kasem diu chu, hiche lai Egypt mite adia thil kitoh thei louding ahiye. Ven! Hitabang thilho pi chu bol taleng'u Egypt miten song'a eise lih gam ding'u ahi,” ati.
27 Tre dagsreiser vil vi gå ut i ørkenen og ofre til Herren vår Gud, således som han byder oss.
“Ka-Pakaiju leh ka-Pathen'u angsung'a kilhaina hi nithum sung hitei ding ahi, hichu Pakaiyin keima hodia a seidohsa ahi, ati.”
28 Da sa Farao: Jeg vil la eder fare, så I kan ofre til Herren eders Gud i ørkenen; men I må ikke dra langt bort. Bed for mig!
Pharaoh'in adonbut in ajah'a hiti hin aseije, “Apha tai, che tauvin,” keiman nangho gamthip noija na-Pakai ju kinbol ding'in kaphal tai, amavang na che gamlhat louhel ding'u ahi. “Tun che uvin lang keima ding in neitao peh'un,” ati.
29 Moses svarte: Se, jeg går nu ut og vil bede til Herren, og imorgen skal fluesvermene vike bort fra Farao, fra hans tjenere og fra hans folk; bare nu Farao ikke mere vil bruke svik, men la folket fare, så de kan ofre til Herren.
Mose'n a donbut'in, “Na angsung'a konna ka potdoh ding, jing nikho teng leh nangma akon leh namite chule na insung jouse uva akonna thousi vaisi apot doh na ding'a ka tao tei ding ahi, ka gihna ahiye nangma Pharaoh in jong nei joulhep da uvin lang Israel miten jong Pakai dia kilhaina hi boldao hen na tilou beh ding ahi,” ati.
30 Så gikk Moses ut fra Farao og bad til Herren.
Pharaoh angsung'a kon in Mose apotdoh tan, thousi vaibong jouse aki tolmang hel na ding'in aga tao tan ahi.
31 Og Herren gjorde som Moses bad, og lot fluesvermene vike bort fra Farao, fra hans tjenere og fra hans folk; det blev ikke én igjen.
Pakaiyin Mose taona'a sanpeh tan, Pharaoh akon, anungjui holeh amite hojousea konin, thousi vaibong abonchan akitolmang tan, khatcha jeng jong akimudoh tapon ahi.
32 Men Farao forherdet sitt hjerte også denne gang; han lot ikke folket fare.
Ahinlah angaiya bang in Pharaoh lungthim atah kit tan ahileh, Israel mipi asol doh deh tapoi.
