2 Mosebok 6
1 Da sa Herren til Moses: Nu skal du se hvad jeg vil gjøre med Farao; ved min sterke hånd skal han tvinges til å la dem fare, ja, ved min sterke hånd tvinges til å drive dem ut av sitt land.
Lekin Pǝrwǝrdigar Musaƣa: — Əmdi sǝn Mening Pirǝwngǝ ⱪilidiƣanlirimni kɵrisǝn; qünki u ⱪudrǝtlik bir ⱪoldin mǝjburlinip, ularni ⱪoyup beridu, ⱪudrǝtlik bir ⱪolning sǝwǝbidin ɵzining zeminidin ularni ⱪoƣlap qiⱪiriwetidu, — dedi.
2 Og Gud talte til Moses og sa til ham: Jeg er Herren.
Andin Huda Musaƣa [yǝnǝ] sɵz ⱪilip mundaⱪ dedi: — Mǝn Pǝrwǝrdigardurmǝn.
3 Jeg åpenbarte mig for Abraham, for Isak og for Jakob som den allmektige Gud; men ved mitt navn Herren var jeg ikke kjent av dem.
Mǝn Ibraⱨimƣa, Isⱨaⱪⱪa wǝ Yaⱪupⱪa Ⱪadir-mutlǝⱪ Tǝngri süpitidǝ kɵründüm; lekin «Yaⱨwǝⱨ» degǝn namim bilǝn ularƣa axkara tonulmidim.
4 Og jeg oprettet min pakt med dem, at jeg vilde gi dem Kana'ans land, det land hvor de bodde som fremmede.
Mǝn ular bilǝn: — «Silǝr musapir bolup olturƣan zeminni, yǝni Ⱪanaan zeminini silǝrgǝ berimǝn» dǝp, ular bilǝn ǝⱨdǝ baƣlixip wǝdǝ ⱪilƣanmǝn.
5 Og nu har jeg hørt hvorledes Israels barn sukker over at egypterne gjør dem til træler, og jeg har kommet min pakt i hu.
Əmdi Mǝn misirliⱪlar ⱪul ⱪilip zulum salƣan Israillarning aⱨ-zarlirini anglap, ⱪilƣan xu ǝⱨdǝmni esimgǝ aldim.
6 Si derfor til Israels barn: Jeg er Herren, og jeg vil føre eder ut fra egypternes tunge byrder og utfri eder fra trælarbeidet under dem, og jeg vil forløse eder med utrakt arm og ved store straffedommer.
Xunga Israillarƣa mundaⱪ degin: — «Mǝn Pǝrwǝrdigardurmǝn; Mǝn Ɵzüm silǝrni misirliⱪlarning eƣir yükliri astidin qiⱪirip, ularning ⱪulluⱪidin azad ⱪilip, ⱪolumni uzitip ularƣa qong balayi’apǝtlǝrni qüxürüp, silǝrgǝ ⱨǝmjǝmǝt bolup ⱨɵrlükkǝ erixtürimǝn.
7 Og jeg vil ta eder til mitt folk, og jeg vil være eders Gud, og I skal kjenne at jeg er Herren eders Gud, han som fører eder ut fra egypternes tunge byrder.
Silǝrni Ɵz ⱪowmim boluxⱪa ⱪobul ⱪilimǝn wǝ Ɵzüm Hudayinglar bolimǝn; xuning bilǝn silǝr ɵzünglarni misirliⱪlarning yüklirining astidin ⱪutⱪuzup qiⱪarƣuqining Mǝn Hudayinglar Pǝrwǝrdigar ikǝnlikini bilisilǝr.
8 Og jeg vil føre eder til det land som jeg med opløftet hånd har svoret å ville gi til Abraham, Isak og Jakob, og jeg vil gi eder det til eiendom; jeg er Herren.
Mǝn xuning bilǝn silǝrni ⱪol kɵtürüp Ibraⱨimƣa, Isⱨaⱪⱪa wǝ Yaⱪupⱪa berixkǝ ⱪǝsǝm ⱪilƣan zeminƣa elip barimǝn; Mǝn u yǝrni silǝrgǝ miras ⱪilip zeminliⱪⱪa berimǝn; Mǝn Pǝrwǝrdigardurmǝn».
9 Og Moses sa dette til Israels barn; men de hørte ikke på Moses for angst og for det hårde trælarbeids skyld.
Bularning ⱨǝmmisini Musa Israillarƣa dǝp bǝrdi; lekin ular eƣir ⱪulluⱪ azabidin piƣanƣa qüxkǝn bolup, uningƣa ⱪulaⱪ salmidi.
10 Da talte Herren til Moses og sa:
Andin Pǝrwǝrdigar Musaƣa yǝnǝ: —
11 Gå inn og si til Farao, kongen i Egypten, at han skal la Israels barn fare ut av sitt land.
Berip Misirning padixaⱨi Pirǝwngǝ: «Israillarning zeminingdin ketixigǝ yol ⱪoy», dǝp eytⱪin, dedi.
12 Og Moses tok således til orde, der han stod for Herrens åsyn: Du ser Israels barn hører ikke på mig; hvorledes skulde da Farao høre på mig, jeg som enda har uomskårne leber?
Lekin Musa Pǝrwǝrdigarning aldida: Mana, Israillar manga ⱪulaⱪ salmiƣan yǝrdǝ, Pirǝwn ⱪandaⱪmu mǝndǝk kalpuki hǝtnǝ ⱪilinmiƣan bir adǝmgǝ ⱪulaⱪ salsun? — dedi.
13 Da talte Herren til Moses og Aron og sendte dem til Israels barn og til Farao, kongen i Egypten, med pålegg om at Israels barn skulde føres ut av Egyptens land.
Əmma Pǝrwǝrdigar Musa wǝ Ⱨarunƣa sɵzlǝp, ularning Israillarƣa wǝ Misirning padixaⱨi Pirǝwngǝ Israillar toƣruluⱪ: — «Ular Misir zeminidin elip qiⱪirilsun» degǝn ǝmr yǝtküzüxini buyrudi.
14 Dette er overhodene for deres familier: Sønnene til Ruben, Israels førstefødte, var Hanok og Pallu, Hesron og Karmi; dette er Rubens ætter.
Tɵwǝndikilǝr jǝmǝt baxliⱪliri: — Israilning tunji oƣli bolƣan Rubǝnning oƣulliri Ⱨanuⱪ, Pallu, Ⱨǝzron wǝ Karmi. Bular bolsa Rubǝnning nǝsilliri idi.
15 Simeons sønner var Jemuel og Jamin og Ohad og Jakin og Sohar og Saul, som var sønn av en Kana'anitterkvinne; dette er Simeons ætter.
Ximeonning oƣulliri: — Yǝmuǝl, Yamin, Oⱨad, Yaⱪin, Zoⱨar wǝ ⱪanaanliⱪ ayaldin bolƣan Saullar idi; bular Ximeonning nǝsilliri idi.
16 Og dette er navnene på Levis sønner efter deres ætter: Gerson og Kahat og Merari; og Levi blev hundre og syv og tretti år gammel.
Lawiyning oƣullirining isimliri, nǝsǝbnamilirigǝ asasǝn: Gǝrxon, Koⱨat wǝ Mǝrari; Lawiyning ɵmrining yilliri bir yüz ottuz yǝttǝ yil boldi.
17 Gersons sønner var Libni og Sime'i efter deres ætter.
Gǝrxonning oƣulliri aililiri boyiqǝ: — Libni wǝ Ximǝy.
18 Kahats sønner var Amram og Jishar og Hebron og Ussiel; og Kahat blev hundre og tre og tretti år gammel.
Koⱨatning oƣulliri: — Amram, Yizⱨar, Ⱨebron bilǝn Uzziǝl. Koⱨat bir yüz ottuz üq yil ɵmür kɵrdi.
19 Meraris sønner var Mahli og Musi. Dette er Levis ætter efter deres ættetavle.
Mǝrarining oƣulliri: — Maⱨli wǝ Muxi. Bular nǝsǝbnamiliri boyiqǝ Lawiyning nǝsilliri idi.
20 Amram tok Jokebed, sin fars søster, til hustru, og med henne fikk han Aron og Moses; og Amram blev hundre og syv og tretti år gammel.
Amram ɵz ⱨammisi Yokǝbǝdni hotunluⱪⱪa aldi, Yokǝbǝd uningƣa Ⱨarun wǝ Musani tuƣup bǝrdi. Amram bir yüz ottuz yǝttǝ yil ɵmür kɵrdi.
21 Jishars sønner var Korah og Nefeg og Sikri.
Yizⱨarning oƣulliri: — Koraⱨ, Nǝfǝg wǝ Zikri idi.
22 Ussiels sønner var Misael og Elsafan og Sitri.
Uzziǝlning oƣulliri: — Mixaǝl, Əlzafan wǝ Sitri idi.
23 Aron tok Eliseba, Amminadabs datter, Nahsons søster, til hustru, og med henne fikk han Nadab og Abihu, Eleasar og Itamar.
Ⱨarun bolsa Naⱨxonning singlisini, yǝni Amminadabning ⱪizi Elixebani hotunluⱪⱪa aldi. U uningƣa Nadab bilǝn Abiⱨuni, wǝ Əliazar bilǝn Itamarni tuƣup bǝrdi.
24 Korahs sønner var Assir og Elkana og Abiasaf; dette er korahittenes ætter.
Koraⱨning oƣulliri: — Assir, Əlkanaⱨ wǝ Abi’asaf; bular Koraⱨlarning nǝsilliri idi.
25 Eleasar, Arons sønn, tok en av Putiels døtre til hustru, og med henne fikk han Pinehas. Dette var overhodene for levittenes familier efter deres ætter.
Ⱨarunning oƣli Əliazar Putiǝlning ⱪizlirining birini hotunluⱪⱪa aldi; u uningƣa Finiⱨasni tuƣup bǝrdi; bular bolsa ɵz nǝsǝbi boyiqǝ ⱨǝmmisi Lawiylarning jǝmǝt baxlⱪliri idi.
26 Disse menn, Aron og Moses, var det Herren talte således til: Før Israels barn ut av Egyptens land, hær for hær!
Pǝrwǝrdigarning: — Israillarni ⱪoxunlardǝk top-topi bilǝn Misir zeminidin elip qiⱪinglar, degǝn ǝmrini tapxuriwalƣuqilar dǝl muxu Ⱨarun bilǝn Musa idi.
27 Det var de som sa til Farao, kongen i Egypten, at Israels barn skulde føres ut av Egypten, disse menn, Moses og Aron.
Israillar Misirdin qiⱪirilsun, dǝp Misirning padixaⱨi Pirǝwngǝ sɵz ⱪilƣanlar dǝl bu kixilǝr, yǝni muxu Musa bilǝn Ⱨarun idi.
28 Og det skjedde dengang Herren talte til Moses i Egyptens land,
Pǝrwǝrdigar Misirning zeminida Musaƣa sɵz ⱪilƣan waⱪtida
29 da sa Herren til Moses: Jeg er Herren; tal til Farao, kongen i Egypten, alt det jeg taler til dig.
Musaƣa: «Mǝn Pǝrwǝrdigardurmǝn. Sanga eytⱪinimning ⱨǝmmisini Misirning padixaⱨi Pirǝwngǝ degin», dǝp ǝmr ⱪildi.
30 Men Moses sa, der han stod for Herrens åsyn: Du vet jeg har uomskårne leber; hvorledes skulde da Farao høre på mig?
Lekin Musa Pǝrwǝrdigarning aldida: — Mǝndǝk kalpuki hǝtnǝ ⱪilinmiƣan bir kixigǝ Pirǝwn ⱪandaⱪmu ⱪulaⱪ salsun?» — dǝp jawap bǝrgǝnidi.
