2 Mosebok 6
1 Da sa Herren til Moses: Nu skal du se hvad jeg vil gjøre med Farao; ved min sterke hånd skal han tvinges til å la dem fare, ja, ved min sterke hånd tvinges til å drive dem ut av sitt land.
BOEIPA loh Moses te, “Pharaoh taengah ka saii ham te na hmuh pawn ni. Tlungluen kut he amih taengah a tueih vetih tlungluen kutloh amih te a khohmuen lamloh a haek ni,” a ti nah.
2 Og Gud talte til Moses og sa til ham: Jeg er Herren.
Pathen loh Moses te a voek bal tih a taengah, “Kai tah Yahweh ni.
3 Jeg åpenbarte mig for Abraham, for Isak og for Jakob som den allmektige Gud; men ved mitt navn Herren var jeg ikke kjent av dem.
Abraham taengah, Isaak taeng neh Jakob taengah Tlungthang Pathen la ka phoe coeng dae ka ming te amih taengah Yahweh la ka ming sak moenih.
4 Og jeg oprettet min pakt med dem, at jeg vilde gi dem Kana'ans land, det land hvor de bodde som fremmede.
Te dongah Kanaan khohmuen te amih taengah paek hamla amih taengah ka paipi te ka thoh bal. A khuiah ana bakuep nah te a lampahnah khohmuen ni.
5 Og nu har jeg hørt hvorledes Israels barn sukker over at egypterne gjør dem til træler, og jeg har kommet min pakt i hu.
Kai loh Israel ca rhoek kah nguekcoinah te khaw ka yaak coeng. Egypt loh amih thohtat sak cakhaw ka paipi te ka poek.
6 Si derfor til Israels barn: Jeg er Herren, og jeg vil føre eder ut fra egypternes tunge byrder og utfri eder fra trælarbeidet under dem, og jeg vil forløse eder med utrakt arm og ved store straffedommer.
Te dongah Israel ca rhoek te thui pah. Kai BOEIPA loh nangmih te Egypt bitloh hmui lamkah kan loh vetih amih kah thohtatnah lamloh nangmih te kang huul ni. Nangmih te ban ka yueng vetih tholhphu tanglue neh kan tlan ni.
7 Og jeg vil ta eder til mitt folk, og jeg vil være eders Gud, og I skal kjenne at jeg er Herren eders Gud, han som fører eder ut fra egypternes tunge byrder.
Nangmih te kamah taengah pilnam la kan loh vetih nangmih taengah Pathen la ka om ni. Te vaengah Egypt bitloh hmui lamloh nangmih aka khuen BOEIPA na Pathen kamah he nan ming uh bitni.
8 Og jeg vil føre eder til det land som jeg med opløftet hånd har svoret å ville gi til Abraham, Isak og Jakob, og jeg vil gi eder det til eiendom; jeg er Herren.
Nangmih khaw te khohmuen la kang khuen ni. Te te paek ham ni ka kut he Abraham taeng neh Isaak taeng neh Jakob taengah ka thueng. Te dongah te te BOEIPA kamah loh khoh la nangmih taengah kam paek ni,” a ti nah.
9 Og Moses sa dette til Israels barn; men de hørte ikke på Moses for angst og for det hårde trælarbeids skyld.
Moses loh Israel loh ca rhoek taengah a thui dae mangkhak la thohtatnah neh mueihla kobawtnah dongah Moses ol te hnatun uh pawh.
10 Da talte Herren til Moses og sa:
Te vaengah BOEIPA loh Moses te a voek tih,
11 Gå inn og si til Farao, kongen i Egypten, at han skal la Israels barn fare ut av sitt land.
Paan lamtah Egypt manghai Pharaoh te thui, Israel ca rhoek te a khohmuen lamloh hlah laeh saeh,” a ti nah.
12 Og Moses tok således til orde, der han stod for Herrens åsyn: Du ser Israels barn hører ikke på mig; hvorledes skulde da Farao høre på mig, jeg som enda har uomskårne leber?
Tedae Moses loh BOEIPA mikhmuh ah rhep a thui tih, “Israel ca rhoek long pataeng kai ol he a hnatun uh moenih he. Te dongah kai tah ka hmuilai aka ngun he Pharaoh loh metlam kai ol a hnatun eh?” a ti nah.
13 Da talte Herren til Moses og Aron og sendte dem til Israels barn og til Farao, kongen i Egypten, med pålegg om at Israels barn skulde føres ut av Egyptens land.
Te phoeiah BOEIPA loh Moses neh Aaron te a voek tih Israel ca kawng neh Egypt manghai Pharaoh kawng khaw, Egypt khohmuen lamloh Israel ca rhoek a khuen ham te khaw a uen.
14 Dette er overhodene for deres familier: Sønnene til Ruben, Israels førstefødte, var Hanok og Pallu, Hesron og Karmi; dette er Rubens ætter.
Israel kah caming Reuben koca kah a napa imkhui kah a lu rhoek la Enok neh Khetsron Pallu neh Karmee tih, te rhoek te Reuben huiko la om.
15 Simeons sønner var Jemuel og Jamin og Ohad og Jakin og Sohar og Saul, som var sønn av en Kana'anitterkvinne; dette er Simeons ætter.
Simeon koca ah Jemuel neh Jamin, Ohad neh Jakhin, Zohar neh Kanaan nu kah a capa Saul khaw om. He rhoek he Simeon kah huiko la om.
16 Og dette er navnene på Levis sønner efter deres ætter: Gerson og Kahat og Merari; og Levi blev hundre og syv og tretti år gammel.
Amah rhuirhong dongah Levi koca rhoek a ming tah Gershon, Kohath neh Merari om. Levi kah a hingnah kum he kum ya sawmthum kum rhih lo.
17 Gersons sønner var Libni og Sime'i efter deres ætter.
Gershon koca ah Libni neh Shimei he amah huiko la om van.
18 Kahats sønner var Amram og Jishar og Hebron og Ussiel; og Kahat blev hundre og tre og tretti år gammel.
Kohath koca ah Amram, Izhar, Hebron neh Uzziel om. Kohath kah a hingnah kum he kum ya sawmthum kum thum lo.
19 Meraris sønner var Mahli og Musi. Dette er Levis ætter efter deres ættetavle.
Merari koca rhoek la Mahli neh Mushi om tih Amah rhuirhong ah tah te rhoi khaw Levi kah huiko la om.
20 Amram tok Jokebed, sin fars søster, til hustru, og med henne fikk han Aron og Moses; og Amram blev hundre og syv og tretti år gammel.
Amram loh a napi Jokhebed te a yuu la a loh tih Aaron neh Moses a cun pah. Amram a hingnah kum he kum ya sawmthum kum rhih lo.
21 Jishars sønner var Korah og Nefeg og Sikri.
Izhar koca ah Korah, Nepheg neh Zikhri.
22 Ussiels sønner var Misael og Elsafan og Sitri.
Uzziel koca Mishael, Elizaphan neh Sithri.
23 Aron tok Eliseba, Amminadabs datter, Nahsons søster, til hustru, og med henne fikk han Nadab og Abihu, Eleasar og Itamar.
Aaron loh Amminadab canu, Nahshon ngannu Elisheba te a yuu la a loh tih Nadab, Abihu, Eleazar neh Ithamar a sak pah.
24 Korahs sønner var Assir og Elkana og Abiasaf; dette er korahittenes ætter.
Korah kah koca ah Assir, Elkanah neh Abiasaph tih, te rhoek te Korah kah cako la om uh.
25 Eleasar, Arons sønn, tok en av Putiels døtre til hustru, og med henne fikk han Pinehas. Dette var overhodene for levittenes familier efter deres ætter.
Aaron capa Eleazar loh Putiel nu te a yuu la a loh tih Phinekha te a sak. Te rhoek te amah huiko ah Levi napa kah patuel la om.
26 Disse menn, Aron og Moses, var det Herren talte således til: Før Israels barn ut av Egyptens land, hær for hær!
BOEIPA loh Aaron neh Moses te, “Israel ca rhoek te Egypt kho lamloh a caempuei la khuen laeh,” a ti nah.
27 Det var de som sa til Farao, kongen i Egypten, at Israels barn skulde føres ut av Egypten, disse menn, Moses og Aron.
Israel ca te Egypt lamloh khuen ham Egypt manghai Pharaoh taengah aka thui khaw amih rhoi Moses neh Aaron ni.
28 Og det skjedde dengang Herren talte til Moses i Egyptens land,
BOEIPA loh Moses a voek hnin ah Egypt kho ah om coeng.
29 da sa Herren til Moses: Jeg er Herren; tal til Farao, kongen i Egypten, alt det jeg taler til dig.
Te vaengah BOEIPA loh Moses te a voek tih, “Kai tah Yahweh ni, kai loh nang taengah ka thui boeih te Egypt manghai Pharaoh taengah thui pah,” a ti nah.
30 Men Moses sa, der han stod for Herrens åsyn: Du vet jeg har uomskårne leber; hvorledes skulde da Farao høre på mig?
Tedae Moses loh BOEIPA mikhmuh ah, “Kai hmuilai aka ngun he Pharaoh loh kai ol te metlam a hnatun pai eh?,” a ti.
