2 Mosebok 5

1 Derefter gikk Moses og Aron inn til Farao og sa: Så sier Herren, Israels Gud: La mitt folk fare, så de kan holde høitid for mig i ørkenen!

Kalpasan a napasamak dagitoy a banbanag, napan da Moisen ken Aaron kenni Faraon ket kinunada, “Daytoy ti imbaga ni Yahweh, ti Dios iti Israel: 'Palubosam a pumanaw dagiti tattaok, tapno agfiestada para kaniak idiay let-ang.”'

2 Men Farao sa: Hvem er Herren som jeg skal lyde og la Israel fare? Jeg kjenner ikke Herren, og heller ikke vil jeg la Israel fare.

Kinuna ni Faraon, “Siasino ni Yahweh? Apay koma a dumngegak iti timekna ken palubosak a pumanaw ti Israel? Saanko nga am-ammo ni Yahweh; maysa pay, saankonto a palubosan a pumanaw ti Israel.”

3 Da sa de: Hebreernes Gud har møtt oss; la oss dra tre dagsreiser ut i ørkenen og ofre til Herren vår Gud, så han ikke skal slå oss med pest eller sverd!

Kinunada, “Nakisinnarak kadakami ti Dios dagiti Hebreo. Palubosannakami nga agdaliasat iti tallo-nga aldaw a mapan idiay let-ang ken agidaton kenni Yahweh a Diosmi tapno saan isuna a mangipatulod iti didigra wenno kampilan.”

4 Men kongen i Egypten sa til dem: Hvorfor vil I, Moses og Aron, dra folket fra dets arbeid? Gå og gjør det I skal!

Ngem kinuna ti ari iti Egipto kadakuada, “Moises ken Aaron, apay nga al-alaenyo dagiti tattao manipud kadagiti trabahoda? Agsublikayo kadagiti trabahoyo.”

5 Så sa Farao: Se, folket er nu blitt altfor tallrikt i landet, og så vil I dra dem bort fra det de har å gjøre!

Kinunana pay, “Adu itan dagiti Hebreo iti dagatayo, ket paspasardengenyo ida kadagiti trabahoda.”

6 Og samme dag bød Farao arbeidsfogdene og opsynsmennene over folket og sa:

Iti dayta met laeng nga aldaw, nangted ni Faraon iti bilin kadagiti kapatas ken mangiturturay kadagiti tattao. Kinunana,

7 I skal ikke mere gi folket halm til teglarbeidet, som før; de skal selv gå og sanke sig halm.

“Saan a kasla idi, masapul a saanyon a pulos nga ikkan dagiti tattao iti garami a pagaramidda kadagiti ladrilio. Bay-anyo ida a mapan ken agurnong iti garami para kadakuada.

8 Men den samme mengde teglsten som de før har gjort, skal I pålegge dem; I skal ikke avkorte noget i deres arbeid. For de er dovne; derfor skriker de og sier: La oss gå og ofre til vår Gud!

Nupay kasta, sapulenyo latta kadakuada iti isu met laeng a bilang dagiti ladrilio kas iti sigud nga inaramidda. Saanyo nga awaten ti basbassit, gapu ta nasadutda. Isu nga umaw-awag ken ibagbagada a, 'Palubosannakami a mapan agidaton iti Diosmi.'

9 Legg tungt arbeid på disse mennesker, så de har nok med det og ikke hører efter løgnaktige ord!

Nayunanyo pay ti trabaho dagiti lallaki tapno ituloyda daytoy ken saanda a dumngeg kadagiti makaallilaw a sasao.”

10 Da gikk arbeidsfogdene og opsynsmennene ut og sa til folket: Så sier Farao: Jeg gir eder ikke lenger halm.

Ket rimmuar ngarud dagiti kapatas ken mangiturturay kadagiti tattao ket pinakaamoanda dagiti tattao. Kinunada, “Daytoy ti imbaga ni Faraon: 'Saanakon a pulos a mangted kadakayo iti garami.

11 Gå selv og finn eder halm, hvor I kan; Men i eders arbeid skal det ikke avkortes noget.

Masapul a dakayo ti mapan ken mangala iti garami iti sadinoman a pakabirukanyo iti daytoy, ngem saanto a makissayan ti trabahoyo.'”

12 Da spredte folket sig over hele Egyptens land for å sanke stubber til å bruke istedenfor halm.

Isu a nagwaras dagiti tattao iti entero a daga ti Egipto tapno agurnong iti garami.

13 Men arbeidsfogdene drev på og sa: Gjør eders arbeid ferdig, fullt dagsverk for hver dag, likesom dengang I hadde halm.

Agtultuloy a dagdagdagen dagiti kapatas ida ket kunkunada, “Leppasenyo dagiti trabahoyo, kas idi mait-ited kadakayo ti garami.”

14 Og opsynsmennene som Faraos arbeidsfogder hadde satt over Israels barn, fikk hugg, og arbeidsfogdene sa til dem: Hvorfor har I ikke gjort ferdig den fastsatte mengde teglsten, likesom før, hverken igår eller idag?

Kinabil dagiti kapatas ni Faraon dagiti mangiturturay nga Israelita, dagiti isu met laeng a tattao nga inkabilda a mangimaton kadagiti trabahador. Intultuloy dagiti kapatas a nagsalsaludsod kadakuada, “Apay a saanyo pay a naaramid dagiti amin a ladrilio a naipaaramid kadakayo, uray idi kalman ken ita, kas ti ar-aramidenyo iti napalabas?”

15 Da gikk opsynsmennene over Israels barn til Farao og klaget høilydt for ham og sa: Hvorfor gjør du således med dine tjenere?

Isu a napan dagiti kapatas nga Israelita kenni Faraon ket nagpakaasida kenkuana, kinunada, “Apay a tratratoem iti kastoy a wagas dagiti adipenmo?

16 Dine tjenere får ikke halm, og allikevel sier de til oss: Gjør tegl! Og så får dine tjenere hugg, enda det er ditt eget folk som har skylden.

Awanen a pulos ti garami a mait-ited kadagiti adipenmo, ngem ibagbagada latta kadakami nga, 'Agaramid iti ladrilio!' Dakami, dagiti adipenmo, ket makabkabil payen ita, ngem basol met laeng dagiti tattaom.”

17 Men han sa: Dovne er I, dovne! Derfor sier I: Vi vil gå og ofre til Herren.

Ngem kinuna ni Faraon, “Nasadutkayo! Nasadutkayo! Ibagayo, 'Palubosannakami a mapan agidaton kenni Yahweh.'

18 Så gå nu og arbeid! Halm får I ikke, men den fastsatte mengde tegl skal I komme med.

Isu nga ita agsublikayo kadagiti trabahoyo. Awanen ti maited kadakayo a garami, ngem masapul nga agaramidkayo latta iti isu met laeng a bilang dagiti ladrilio.”

19 Israels barns opsynsmenn så at de var ille farne, da det blev sagt til dem: I skal ikke avkorte noget i den teglsten I skal ha ferdig - fullt dagsverk for hver dag!

Nakita dagiti kapatas nga Israelita nga adda dakkel a parikutda idi naibaga kadakuada, “Masapul a saanyo a kissayan ti bilang dagiti ladrilio.”

20 Og da de kom ut fra Farao, møtte de Moses og Aron, som stod og ventet på dem.

Nasabatda ni Moises ken Aaron, nga agtaktakder iti ruar ti palasio, bayat ti ipapanawda manipud kenni Faraon.

21 Og de sa til dem: Herren hjemsøke eder og dømme eder fordi I har ført oss i vanrykte hos Farao og hans tjenere, så I har gitt dem sverd i hånden til å slå oss ihjel.

Kinunada kenni Moises ken ni Aaron, “Makitanakayo koma ni Yahweh ket dusaennakayo, ta dakayo ti gapuna a kinaguranakami Faraon ken dagiti adipenna. Nangikabilkayo iti kampilan kadagiti imada tapno patayendakami”

22 Da vendte Moses sig igjen til Herren og sa: Herre, hvorfor har du gjort så ille med dette folk? Hvorfor har du sendt mig?

Nagsubli ni Moises kenni Yahweh ket kinunana, “Apo, apay a parparigatem dagitoy a tattao? Apay nga imbaonnak?

23 For fra den stund jeg gikk inn til Farao for å tale i ditt navn, har han gjort ille mot dette folk, og du har aldeles ikke hjulpet ditt folk.

Nanipud idi napanak nakisao kenni Faraon iti naganmo, pinarigatna dagitoy a tattao, ket saanmo pulos a winaya-wayaan dagiti tattaom.”