< 2 Mosebok 5 >
1 Derefter gikk Moses og Aron inn til Farao og sa: Så sier Herren, Israels Gud: La mitt folk fare, så de kan holde høitid for mig i ørkenen!
Hathnukkhu, Mosi hoi Aron ni Faro siangpahrang koe a kâen teh Isarelnaw e BAWIPA Cathut ni ka taminaw teh kahrawng vah kai hane pawito hanlah patoun telah ati, atipouh.
2 Men Farao sa: Hvem er Herren som jeg skal lyde og la Israel fare? Jeg kjenner ikke Herren, og heller ikke vil jeg la Israel fare.
Faro siangpahrang ni hai BAWIPA lawk a ngâi teh Isarelnaw ka ceisak nahanlah hote Cathut teh apimaw. BAWIPA tie ka panuek hoeh. Isarelnaw ka cetsak mahoeh telah ati.
3 Da sa de: Hebreernes Gud har møtt oss; la oss dra tre dagsreiser ut i ørkenen og ofre til Herren vår Gud, så han ikke skal slå oss med pest eller sverd!
Ahnimouh roi ni hai Hebrunaw e Cathut teh kaimouh hoi kâhmo awh toe. Thingyeiyawn hnin thum lamcei koe, kaimae BAWIPA Cathut bawk nahan kâ na poe haw. Nahoeh pawiteh lacik, kâtheikârawngnae hoi maimouh na rek han telah atipouh.
4 Men kongen i Egypten sa til dem: Hvorfor vil I, Moses og Aron, dra folket fra dets arbeid? Gå og gjør det I skal!
Izip siangpahrang ni hai Mosi hoi Aron, nangmouh roi ni hete taminaw bangkongmaw thaw na pakak roi. Thaw koe cet nateh thaw tawk awh, atipouh.
5 Så sa Farao: Se, folket er nu blitt altfor tallrikt i landet, og så vil I dra dem bort fra det de har å gjøre!
Hahoi, ram dawk hote taminaw moiapap awh. Thaw tawk hoeh hanlah nangmouh ni kâ na poe bo aw telah Faro siangpahrang ni ati.
6 Og samme dag bød Farao arbeidsfogdene og opsynsmennene over folket og sa:
Hote hnin dawk, Faro ni thaw kakuennaw hoi kauknaw a kaw teh,
7 I skal ikke mere gi folket halm til teglarbeidet, som før; de skal selv gå og sanke sig halm.
Amhru sak nahane cakawng hmaloe e patetlah taminaw poe awh hanh. Ahnimouh ni cakawng hah amamouh hanlah tawng awh naseh.
8 Men den samme mengde teglsten som de før har gjort, skal I pålegge dem; I skal ikke avkorte noget i deres arbeid. For de er dovne; derfor skriker de og sier: La oss gå og ofre til vår Gud!
Amhru teh hmaloe e yit touh na saksak han. Payoun sak hanh. Ahnimouh teh a pangak awh dawkvah, cei awh vaiteh maimae Cathut thuengnae ka sak awh han telah ouk a hram awh.
9 Legg tungt arbeid på disse mennesker, så de har nok med det og ikke hører efter løgnaktige ord!
Hatdawkvah, thaw nget ka tawn lah a tawk sak awh. Tami kahawihoehe lawk ngâi a hanh telah atipouh.
10 Da gikk arbeidsfogdene og opsynsmennene ut og sa til folket: Så sier Farao: Jeg gir eder ikke lenger halm.
Hahoi thaw kakuennaw ni a cei awh teh Faro siangpahrang ni cakawng na poe hoeh.
11 Gå selv og finn eder halm, hvor I kan; Men i eders arbeid skal det ikke avkortes noget.
Cakawng hah hmu thainae hmuen koe tawng awh. Hateiteh, na tawk hane thaw teh payoun mahoeh telah kâlawk ao telah taminaw a thaisak awh.
12 Da spredte folket sig over hele Egyptens land for å sanke stubber til å bruke istedenfor halm.
Hatdawkvah, taminaw ni cakawng hanlah songnawng tawng hanelah Izip ram pueng dawk a kâkapek awh.
13 Men arbeidsfogdene drev på og sa: Gjør eders arbeid ferdig, fullt dagsverk for hver dag, likesom dengang I hadde halm.
Kauknaw ni hai cakawng hmuthainae a tue nah hnintangkuem a tawk awh e patetlah cum totouh tawk awh telah ahnimouh a hroecoe awh.
14 Og opsynsmennene som Faraos arbeidsfogder hadde satt over Israels barn, fikk hugg, og arbeidsfogdene sa til dem: Hvorfor har I ikke gjort ferdig den fastsatte mengde teglsten, likesom før, hverken igår eller idag?
Faro siangpahrang e kaukkungnaw ni a rawi e Isarel kahrawikungnaw hah nangmouh ni hmaloe na tawk a e patetlah bangkongmaw paduem hoi sahnin amhru sak e na cum sak awh hoeh telah atipouh teh a hemkhai awh.
15 Da gikk opsynsmennene over Israels barn til Farao og klaget høilydt for ham og sa: Hvorfor gjør du således med dine tjenere?
Hat navah, Isarel kahrawikungnaw ni Faro siangpahrang koe a cei awh teh, bangkongmaw nang ni na sannaw hettelah na sak.
16 Dine tjenere får ikke halm, og allikevel sier de til oss: Gjør tegl! Og så får dine tjenere hugg, enda det er ditt eget folk som har skylden.
Na sannaw heh cakawng na poe hoeh. Kaukkungnaw ni hai amhru sak awh, telah ati awh teh kaimouh na hem awh. Na taminaw koe yonnae ao telah a hram awh.
17 Men han sa: Dovne er I, dovne! Derfor sier I: Vi vil gå og ofre til Herren.
Faro siangpahrang ni hai nangmouh teh na pangak awh. Na pangak awh. Hatdawkvah, kaimouh ka cei vaiteh BAWIPA thuengnae ka sak awh han telah nangmouh ni na ti awh.
18 Så gå nu og arbeid! Halm får I ikke, men den fastsatte mengde tegl skal I komme med.
Hatdawkvah, atu cet awh nateh tawk awh. Cakawng na poe awh mahoeh. Hateiteh, amhru teh ama mingming lah pou na sak awh han telah atipouh.
19 Israels barns opsynsmenn så at de var ille farne, da det blev sagt til dem: I skal ikke avkorte noget i den teglsten I skal ha ferdig - fullt dagsverk for hver dag!
Hottelah, hnintangkuem a sak e amhru teh na payoun awh mahoeh telah kâ ao dawkvah Isarel kahrawikungnaw ni runae kâhmo awh toe tie a kâpanue awh.
20 Og da de kom ut fra Farao, møtte de Moses og Aron, som stod og ventet på dem.
Faro siangpahrang koehoi a cei awh navah lam vah ahnimouh ka ring e Mosi hoi Aron a hmu awh navah,
21 Og de sa til dem: Herren hjemsøke eder og dømme eder fordi I har ført oss i vanrykte hos Farao og hans tjenere, så I har gitt dem sverd i hånden til å slå oss ihjel.
BAWIPA ni nangmouh roi na khet teh lawk na ceng naseh. Bangkongtetpawiteh, Faro siangpahrang hoi a thaw katawknaw ni kaimouh na panuet sak han hoi thei sak hanlah nangmouh roi ni na sak toe telah atipouh awh.
22 Da vendte Moses sig igjen til Herren og sa: Herre, hvorfor har du gjort så ille med dette folk? Hvorfor har du sendt mig?
Mosi ni hai BAWIPA koe a cei teh, Oe Cathut, nang ni hete taminaw hah bangkongmaw na rektap. Bangkong kai hah na patoun.
23 For fra den stund jeg gikk inn til Farao for å tale i ditt navn, har han gjort ille mot dette folk, og du har aldeles ikke hjulpet ditt folk.
Kai ni nange kâ lahoi ka dei nahanlah Faro siangpahrang koe kâen hnin hoi kamtawng teh, ahni ni hete taminaw thoe a bo. Nang ni na taminaw khoeroe na rungngang hoeh telah atipouh.