2 Mosebok 5
1 Derefter gikk Moses og Aron inn til Farao og sa: Så sier Herren, Israels Gud: La mitt folk fare, så de kan holde høitid for mig i ørkenen!
Hicheng jouse chu Israel upa hole lamkai chengse heng'a asei peh chai lhon phat'in, Pharaoh heng'a Mose le Aaron achelhon in aga sei lhon tai. “Hiche hi ahi Israelte Pakai, Pathen in asei chu: gamthip noiya kami Israelten keima jabol naa kut abolna diuvin soltauvin,” tin amapa henga asei lhon tai.
2 Men Farao sa: Hvem er Herren som jeg skal lyde og la Israel fare? Jeg kjenner ikke Herren, og heller ikke vil jeg la Israel fare.
Pharaoh in ale donbut in, “Hichu hi mong ham? Pakai kitipa chu koiham? Keiman ipi jeh a ama thu kangaiya Israelte chu kasol doh ding ham? Pakai kitipa chu keiman kahekha poi, chule keiman Israelte kasol doh lou ding ahi,” ati.
3 Da sa de: Hebreernes Gud har møtt oss; la oss dra tre dagsreiser ut i ørkenen og ofre til Herren vår Gud, så han ikke skal slå oss med pest eller sverd!
Ahinlah Aaron leh Mose apang tinten lhon in, “Hebrew mite Pathen chun eikimupi lhon ahi,” tin aphongdoh lhon'e. “Hijeh chun ni thum sung'a gamthip a kache uva Pakai ka Pathen'u henga kilhaina ka ga sem na diuvin neisol tauvin. Achuti louva ahile, Pakaiyin gamna hise ahinlan sah ding ahilou leh chemjam'a eitha gam diu ahi,” ati lhon'e.
4 Men kongen i Egypten sa til dem: Hvorfor vil I, Moses og Aron, dra folket fra dets arbeid? Gå og gjør det I skal!
Pharaoh in a donbut in, “Mose leh Aaron, ipi ding'a mipite ana toh nauva konna alungu nalahmang lhon'a nasuboi lhon ham? Na kitoh kit tauvin!
5 Så sa Farao: Se, folket er nu blitt altfor tallrikt i landet, og så vil I dra dem bort fra det de har å gjøre!
Ven, “Gamsung'a namite hi tampi ahiuvin, ahin nangnin amaho hi anatoh nau natansah lhon tai,” ati.
6 Og samme dag bød Farao arbeidsfogdene og opsynsmennene over folket og sa:
Hiche nikho mama chun Pharaoh in Egypt mite ding'a soh natong vaipo ho leh Israel lamkai ho chu hiche thupeh hi ape tan ahi:
7 I skal ikke mere gi folket halm til teglarbeidet, som før; de skal selv gå og sanke sig halm.
“Chehlhang semna ding'in changpol pe tahih un. Ama ama cheh kihol sah tauvin!
8 Men den samme mengde teglsten som de før har gjort, skal I pålegge dem; I skal ikke avkorte noget i deres arbeid. For de er dovne; derfor skriker de og sier: La oss gå og ofre til vår Gud!
Ahivang'a masang'a na bolsah ngai bang'uva chehlhang nasem sah jat u kibanga nasem sah dingu ahi. Achanvou u lhom jong lhom sah hih un. Athase gam tauve. Hijeh chun amahon, 'cheu hitin I-Pathen'u henga kilhaina gasem tauhite,' tia asap jengu ahi, ati.
9 Legg tungt arbeid på disse mennesker, så de har nok med det og ikke hører efter løgnaktige ord!
Achung'uva natoh hahsa cheh koibe peh un! A-ulsau lonsah un! Hichun jou thu angaisah lou na diuva ahil dingu ahi!” ati.
10 Da gikk arbeidsfogdene og opsynsmennene ut og sa til folket: Så sier Farao: Jeg gir eder ikke lenger halm.
Hichun soh natong vaipo ho leh natong lamkai ho chu acheuvin mipi ho heng'a asei peh tauvin: “Pharaoh in asei hiche hi ahi: Tuapat changpol kapeh talou ding'u nahi.
11 Gå selv og finn eder halm, hvor I kan; Men i eders arbeid skal det ikke avkortes noget.
Cheuvin lang nangma nangman ga kipoh uvin. Hoilaimun hijongle namu thei chan'un ga kihol tauvin. Ahinlah masanga banga chehlhang atam nathei chan'a na sem doh dingu ahi,” ati.
12 Da spredte folket sig over hele Egyptens land for å sanke stubber til å bruke istedenfor halm.
Hijeh chun mipi jong Egypt gamtin ah changpol hol nan aki the cheh tauvin ahi.
13 Men arbeidsfogdene drev på og sa: Gjør eders arbeid ferdig, fullt dagsverk for hver dag, likesom dengang I hadde halm.
Chomkhat jouvin, Egypt natong vaipo hon gah tah in aboljom nalaiyun, “Changpol kapeh laiyuva nasem bang'uva, niseh leh chehlhang nasem doh ding jat u nasuh bulhit tei ding'u ahi” tin ngeh na aneiyuve.
14 Og opsynsmennene som Faraos arbeidsfogder hadde satt over Israels barn, fikk hugg, og arbeidsfogdene sa til dem: Hvorfor har I ikke gjort ferdig den fastsatte mengde teglsten, likesom før, hverken igår eller idag?
Chuin Israel natong lamkaiya anganse hou chu ajep uvin, “Ipi ding'a janhia chule tunia jong natoh doh diu jat na toh doh louvu ham? tin ngehna aneiyuvin ahi.
15 Da gikk opsynsmennene over Israels barn til Farao og klaget høilydt for ham og sa: Hvorfor gjør du således med dine tjenere?
Chuphat in Israel natong lamkai cheng Pharoah heng'a ache un chule atao uvin, “lungset tah in nasohte hi hitin neibol hih un,” tin athum un ahi.
16 Dine tjenere får ikke halm, og allikevel sier de til oss: Gjør tegl! Og så får dine tjenere hugg, enda det er ditt eget folk som har skylden.
“Changpol la eipe pouvin, ahinlah soh vaipo hon angeh nalaiyun “chehlhang sem'un!” tin eivo jing'un, ahinlah hiche hi keiho themmo ahi poi! Nangma mite ho mama ngoh ding ahijoi!” tin asei uve.
17 Men han sa: Dovne er I, dovne! Derfor sier I: Vi vil gå og ofre til Herren.
Ahivang'in Pharoah apeng jah jeng'in, “Nangho na thaset u ahi! a thase na hiuve! Hijeh a chu hitia hi naseiyu ahi, 'Cheu hitin chule I-Pakaiyu heng'a kilhaina ga toh doh ute natiu ahi.'
18 Så gå nu og arbeid! Halm får I ikke, men den fastsatte mengde tegl skal I komme med.
“Tun natong din kileuvin! Nangho changpol na kipe lou diu, ahivang'a chehlhang nasem doh diu jat lhingset a nasem doh teitei ding'u ahi,” ati.
19 Israels barns opsynsmenn så at de var ille farne, da det blev sagt til dem: I skal ikke avkorte noget i den teglsten I skal ha ferdig - fullt dagsverk for hver dag!
“Niseh a chehlhang nasem jat u nakemsuh sah theilou ding'u ahi,” ati jeh u chun Israel natong lamkai hon nasa tah abol gim'a aum'u chu amu tauvin ahi.”
20 Og da de kom ut fra Farao, møtte de Moses og Aron, som stod og ventet på dem.
Pharoah thutanna insung ahin dalhah phat un, pam lang'a amaho ana ngah Mose leh Aaron chu aki mupi uvin ahi.
21 Og de sa til dem: Herren hjemsøke eder og dømme eder fordi I har ført oss i vanrykte hos Farao og hans tjenere, så I har gitt dem sverd i hånden til å slå oss ihjel.
Chuin natong lamkai ho chun ajah lhon'ah, “Pakaiyin nachung chang thu lhon tan hen lang gotna nape lhon hen, ijeh inem itileh Pharaoh leh alhacha ho angsung'a nei suh namset u ahi. Nangnin amaho khut a chemjam na koipeh lhon in, neitha gamsah kigot un ahi,” atiuve.
22 Da vendte Moses sig igjen til Herren og sa: Herre, hvorfor har du gjort så ille med dette folk? Hvorfor har du sendt mig?
Chuin Mose Pakai heng'a akile in akiphin tai, “Ipi ding'a namite chung'a hitobang gimna hi nalhun sah hitam, Pakai? Ipi ding'a keima nei sol ham?”
23 For fra den stund jeg gikk inn til Farao for å tale i ditt navn, har han gjort ille mot dette folk, og du har aldeles ikke hjulpet ditt folk.
Nangma thalheng'a thusei dinga Pharoah heng kahunga kipat namite chunga akhanse cheh cheh jon ahi. Hinlah nangman amaho huhdoh nadin ima nabol poi!”
