2 Mosebok 34

1 Og Herren sa til Moses: Hugg dig ut to stentavler likesom de første! Så vil jeg skrive på tavlene de ord som stod på de første tavler, de som du slo i stykker.

Angraeng mah Mosi khaeah, Na vah phaeng ih thlung kangphaek pongah tarik ih ca baktih toengah ka tarik let hanah, hmaloe ih baktih toengah thlung kangphaek hnetto sah ah.

2 Hold dig så rede til imorgen tidlig! Da skal du stige op på Sinai berg og vente på mig der på toppen av fjellet.

Khawnbang khawnthaw ah amsak coek ah loe, Sinai mae ah daw tahang ah; maesom nuiah nangmah hoi nangmah to kai khaeah ang paek ah.

3 Ingen må gå med dig op, og ingen må vise sig på hele fjellet, heller ikke må får eller okser beite under dette fjell.

Mi doeh angzo haih hmah, mi doeh mae nuiah hnuk han om hmah nasoe; tuu hoi maitawnawk doeh mae hmaa ah toep o hmah nasoe.

4 Så hugg Moses ut to stentavler likesom de første, og han stod tidlig op om morgenen og steg op på Sinai berg, som Herren hadde befalt ham, og hadde de to stentavler i sin hånd.

To pongah anih mah hmaloe ih baktih toengah, thlung kangphaek hnetto a sak; Angraeng mah thuih ih lok baktih toengah, Mosi loe khawnbang khawnthaw ah angthawk moe, a ban ah thlung kangphaek hnetto sin pacoengah, Sinai mae nuiah dawh tahang.

5 Og Herren steg ned i skyen og stilte sig der hos ham og ropte ut Herrens navn.

To naah Angraeng loe tamai thung hoiah anghum tathuk, to ah anih hoi nawnto angdoet moe, Angraeng ih ahmin to taphong.

6 Og Herren gikk forbi hans ansikt og ropte: Herren, Herren er en barmhjertig og nådig Gud, langmodig og rik på miskunnhet og sannhet;

Mosi hmaa ah Angraeng to caeh moe, Amlunghaih, palungnathaih hoi kakoi Angraeng, palungsawk, thui laek ai hoihhaih hoi loktang hoiah kakoi,

7 han bevarer miskunnhet imot tusen ledd, han forlater misgjerning og overtredelse og synd; men han lar ikke den skyldige ustraffet, han hjemsøker fedres misgjerning på barn og på barnebarn, på dem i tredje og på dem i fjerde ledd.

athawng asang kaminawk tahmenkung, zaehaih, sakpazaehaih hoi kahoih ai hmuen sakhaih tahmenkung, toe zaehaih sah kaminawk loe khensut ai ah; ampanawk ih zaehaih pongah a caanawk adung thumto hoi palito karoek to thuitaekkung, Angraeng Sithaw, tiah taphong.

8 Da bøide Moses sig hastig til jorden og tilbad.

Mosi loe karangah long ah akuep moe, a bok.

9 Og han sa: Herre, dersom jeg har funnet nåde for dine øine, så gå med oss, Herre! For vel er det et hårdnakket folk; men du vil jo forlate oss vår misgjerning og vår synd og gjøre oss til din eiendom.

Aw Angraeng, na mikcuk naakrak ah ka oh nahaeloe, Angraeng loe kaicae hoi nawnto caeh nasoe; hae kaminawk loe palungthah o, toe kaicae zaehaih hoi sakpazaehaihnawk to tahmen raeh ah loe, kaicae hae nangmah ih qawktoepkung ah na la ah, tiah a naa.

10 Han svarte: Se, jeg vil gjøre en pakt: For hele ditt folks øine vil jeg gjøre underfulle ting, ting som det ikke har vært make til på hele jorden eller hos noget folkeslag; og hele det folk som du lever blandt, skal se Herrens gjerning, hvor forferdelig den er, den som jeg vil gjøre for dig.

To pacoengah anih mah, Khenah, nangcae hoi lokmaihaih ka sak han; long nuiah kaom kaminawk boih hmaa ah, sak vai ai ih dawnraihaih to nang ih kaminawk boih mikhnuk ah ka sak han; nangcae khaeah ka sak han ih dawnrai hmuen loe zit thoh pongah, nang hoi nawnto kaom kaminawk mah Angraeng mah sak ih hmuen to hnu o tih.

11 Hold du de bud jeg gir dig idag! Se, jeg vil jage amorittene og kana'anittene og hetittene og ferisittene og hevittene og jebusittene bort for dig.

Vai hniah kang thuih ih lok hae tahngai ah; khenah, Amor, Kannan, Hit, Periz, Hiv hoi Jebus kaminawk to nangcae hmaa ah ka haek han.

12 Ta dig i vare så du ikke gjør nogen pakt med innbyggerne i det land du kommer til, forat de ikke skal bli til en snare blandt eder.

Na caeh han ih prae kaminawk hoi lokmaihaih na sak han ai ah, acoe ah; na sak moeng nahaeloe nihcae loe nangcae han thaang ah om o tih.

13 I skal rive ned deres altere, og I skal slå i stykker deres billedstøtter, og I skal hugge ned deres Astarte-billeder.

Nihcae ih hmaicamnawk to phrae pae ah, krangnawk doeh paro pae ah loe, Asherah tungnawk doeh pakhruh pae ah.

14 Du skal ikke tilbede nogen fremmed gud; for Herren heter Nidkjær, en nidkjær Gud er han.

Kalah sithaw to bok hmah; anih ih ahmin loe, Ut panoek Angraeng; ut panoek Sithaw, tiah oh;

15 Ta dig i vare så du ikke gjør nogen pakt med landets innbyggere! For de vil drive avgudsdyrkelse og ofre til sine guder, og når de da innbyr dig, så vil du ete av deres offer.

to prae thungah kaom kaminawk hoi lokmaihaih na sak nahaeloe, nihcae loe angmacae ih sithawnawk khaeah a takpum to zaw o ueloe, angbawnhaih to sah o tih; nang doeh na kawk o ueloe, nihcae mah sak ih angbawnhaih moi to na caa moeng tih;

16 Og du vil ta hustruer blandt deres døtre til dine sønner, og deres døtre vil drive avgudsdyrkelse med sine guder og få dine sønner til å gjøre det samme.

Na capanawk hanah nihcae ih canunawk zu ah na lak pae nahaeloe, a canunawk loe angmacae ih sithawnawk khaeah takpum zaw o ueloe, na capanawk doeh nihcae ih sithawnawk hoi zaehaih to sah o moeng tih.

17 Støpte gudebilleder skal du ikke gjøre dig.

Nangmah hanah krang to sah hmah.

18 De usyrede brøds høitid skal du holde; i syv dager skal du ete usyret brød, som jeg har befalt dig, på den fastsatte tid i måneden abib; for i måneden abib drog du ut av Egypten.

Taeh thuh ai ih poih to sah ah. Kang paek ih lok baktih toengah, ni sarihto thung taeh thuh ai ih takaw to caa ah; Abib khrah phak naah sah ah; Abib khrah naah ni Izip prae thung hoiah na tacawt.

19 Alt det som åpner morsliv, hører mig til, alt ditt fe av hankjønn som åpner morsliv, enten det er storfe eller småfe.

Zok thung hoi tapen tangsuek calu boih loe kai ih ni; tuu doeh, maitaw doeh, tapen tangsuek atae loe kai ih ni.

20 Og det som åpner morsliv av asener, skal du løse med et stykke småfe, men dersom du ikke løser det, da skal du bryte nakken på det. Hver førstefødt blandt dine sønner skal du løse, og ingen skal vise sig tomhendt for mitt åsyn.

Tapen tangsuek laa hrang to tuucaa hoiah akrang ah; na krang ai nahaeloe, laa hrang ih tahnong to khaek paeh. Tapen tangsuek na capanawk to akrang boih ah. Mi kawbaktih doeh ka hmaa ah bangkrai ah angzo hmah nasoe.

21 Seks dager skal du arbeide, og på den syvende dag skal du hvile; om det så er i våronnen eller høstonnen, så skal du holde hviledagen.

Ni tarukto thung toksah ah loe, ni sarihto naah loe anghak ah; laikok atokhaih atue hoi cang aahhaih atue ah doeh, ni sarihto naah loe anghak ah.

22 Ukenes høitid skal du holde når du får førstegrøden av hvetehøsten, og innsamlingens høitid når året er omme.

Zarto boeng naah kathai tangsuek cang aahhaih poih to sah ah, cang pakhuenghaih poih doeh saning boeng naah sah ah.

23 Tre ganger om året skal alle menn blandt eder vise sig for Herrens, Israels Guds åsyn.

Na capa nongpanawk loe Angraeng Sithaw, Israel Sithaw hmaa ah, saningto naah vai thumto angphong o han angaih.

24 For jeg vil jage hedningene bort for dig og utvide ditt land, og ingen skal attrå ditt land mens du går op for å vise dig for Herren din Guds åsyn tre ganger om året.

Acaeng kaminawk to na hmaa ah ka haek moe, na prae to ka kawksak han; na Angraeng Sithaw hmaa ah angphong hanah, saningto naah vai thumto na caeh naah, mi mah doeh na prae to khit mak ai.

25 Du skal ikke ofre blodet av mitt slaktoffer, så lenge det er syret brød hos dig, og påskehøitidens slaktoffer skal ikke bli liggende natten over til om morgenen.

Moi thii hoi taeh thuh ih hmuen hoiah kai khaeah angbawnhaih to sah hmah; loihaih poih sak ih angbawnhaih moi to akhawnbang khoek to suem hmah.

26 Det første av din jords førstegrøde skal du bære til Herren din Guds hus. Du skal ikke koke et kje i dets mors melk.

Na lawk thung ih athai tangsuek thingthai qumpo to na Angraeng Sithaw im ah sin ah; Maeh caa to amno ih tahnutui hoi nawnto thong hmah, tiah a naa.

27 Og Herren sa til Moses: Skriv nu du op disse ord! For efter disse ord har jeg gjort en pakt med dig og med Israel.

Angraeng mah Mosi khaeah, Hae loknawk hae tarik ah; hae loknawk baktih toengah, nang hoi Israel kaminawk salakah lokmaihaih to ka sak, tiah a naa.

28 Og han var der hos Herren firti dager og firti netter uten å ete brød og uten å drikke vann; og han skrev på tavlene paktens ord, de ti ord.

Mosi loe buhcaa ai, tui doeh nae ai ah, Angraeng hoi nawnto ni qui pali, qum qui palito thung oh; to naah anih mah kaalok hato, lokmaihaih loknawk to thlung kangphaek pongah tarik.

29 Så gikk Moses ned fra Sinai berg, og da han gikk ned fra fjellet, hadde han vidnesbyrdets to tavler i sin hånd; men Moses visste ikke at hans ansikts hud skinte fordi han hadde talt med ham.

Mosi loe hnukung thlung kangphaek hnetto ban ah sin moe, mae nui hoiah anghum tathuk, Angraeng hoi nawnto lok apaeh hoi naah, angmah loe kampha angmah ih mikhmai to panoek ai.

30 Og Aron og alle Israels barn så at huden på Moses' ansikt skinte; og de fryktet for å komme nær til ham.

Aaron hoi Israel kaminawk boih mah Mosi to hnuk o naah, khenah, anih ih mikhmai loe ampha; to pongah anih khae anghnaih hanah a zit o.

31 Da kalte Moses på dem, og Aron og alle menighetens høvdinger vendte tilbake til ham, og Moses talte til dem.

Toe nihcae to Mosi mah kawk; to pongah Aaron hoi Israel zaehoikungnawk boih, anih khaeah angzoh o let, to tiah Mosi hoi nihcae to lok aram o.

32 Derefter gikk alle Israels barn nær til, og han bar frem til dem alle de bud som Herren hadde gitt ham på Sinai berg.

To pacoengah Israel kaminawk boih anih taengah anghnaih o moe, Sinai mae ah Angraeng mah paek ih kaaloknawk to nihcae khaeah thuih pae boih.

33 Og da Moses holdt op å tale til dem, la han et dekke over sitt ansikt.

Mosi mah nihcae khaeah lokthuih pae boih pacoengah, a mikhmai to khuk.

34 Men når Moses gikk inn for Herrens åsyn for å tale med ham, tok han dekket av, til han gikk ut igjen; og når han kom ut, talte han til Israels barn det som var blitt sagt ham.

Toe Mosi loe Angraeng hoi lok apaeh hanah anih hmaa ah caeh kruek, tasa bang angzo let ai karoek to, a mikhmai khukhaih to takhoe ving; tasa bang angzoh pacoengah, anih khaeah thuih pae ih loknawk to Israel kaminawk khaeah a thuih pae patoeng.

35 Og Israels barn så at huden på Moses' ansikt skinte; og Moses la atter dekket over sitt ansikt, til han gikk inn igjen for å tale med ham.

To naah kampha Mosi ih mikhmai to Israel kaminawk mah hnuk o; Mosi loe Angraeng hoi lok apaeh hanah caeh karoek to mikhmai to a khuk let.