2 Mosebok 32
1 Men da folket så at Moses drygde med å komme ned fra fjellet, samlet folket sig om Aron og sa til ham: Kom, gjør oss en gud som kan dra foran oss! For denne Moses, han som førte oss op fra Egyptens land - vi vet ikke hvad det er blitt av ham.
Mose chu Sinai Molsang akon in ahung kumlha vah tapon ahile, Israel mipi abonchauvin Aaron henga ahung uvin ajah a asei tauvin ahi; Nagman keiho eilam kai diuvin milim Pathen in neisem peh uvin, Mose Egypt gam'a kon'a eihin puidoh pa'u ageina lam ka hepha tapouvin, ama chungchang thua ima ka hepouve tin aseiyuve.
2 Da sa Aron til dem: Ta gullringene som eders hustruer, eders sønner og eders døtre har i sine ører, og kom til mig med dem!
Aaron in jong aheng uva aseiyin, Na ji na chate'u bilba jouse sutlha uvin lang ka heng a na hin lhut soh kei diu ahi, ati.
3 Da tok alt folket gullringene ut av sine ører og kom til Aron med dem;
Chuin mipin jong abilba chengse'u a sutlha uvin Aaron henga ahin choi soh kei uve.
4 og han tok imot gullet og støpte det om og laget det med meiselen til en kalv. Da sa de: Dette er din Gud, Israel, som førte dig op fra Egyptens land.
Aaron in jong sana hochu alan, sana khen na manchah khat a kheng in, hichu bongnou khat limin akheng doh tai. Chuin mipin jong “Vo! Israel, Egypt gam'a konna na hin puidoh uva Pathen chu hiche hi ahi, atiuve”.
5 Da Aron så dette, bygget han et alter for den og lot utrope: Imorgen er det høitid for Herren!
Aaron in jong bongnou kilhajol chu aven, hiche lim kisemna maiya chun maicham asem in, Aaron in hitin aseiye; Jing nikho teng le Pakaiya di kut khat um ding ahi, ati.
6 Dagen efter stod de tidlig op og ofret brennoffer og bar frem takkoffer; og folket satte sig ned for å ete og drikke og stod op for å leke.
Mipi jong chu jingkah matah in atou taovin Pakaiya din pumgo thilto maicham ahin choiyun, mipin jong neh le don ding twi jong atoh doh un, hiti chun ama ama malam cheh a nopsanan aumpai kit tauve.
7 Da sa Herren til Moses: Skynd dig og stig ned! Ditt folk, som du har ført op fra Egyptens land, har fordervet sin vei.
Pakaiyin Mose henga thu a seikit in, ajah a, Chen lang na mite lam jon suh tan, ajeh chu nangman Egypt gamsunga konna nahin puidoh namite khu ama ama lam cheh a chon nun mangthah ding ahitaove, ati.
8 De er hastig veket av fra den vei jeg bød dem å vandre; de har gjort sig en støpt kalv; den har de tilbedt og ofret til og sagt: Dette er din Gud, Israel, som førte dig op fra Egyptens land.
Keiman jui ding a ka peh jousea konin amaho achemang gam taovin, ama cham un bongnou lim asemun, chibai aboh un kithoi nan amang uvin hiti hin asei uve, “Vo israel mipite Egypt gam'a konna nahin puiod uva pathen chu hiche ho ahi, tin asam uve, ati.”
9 Og Herren sa til Moses: Jeg har lagt merke til dette folk og sett at det er et hårdnakket folk.
Pakaiyin Mose henga aseijin, “Amaho chung chang thua keima kaki kum ding ahiye, ahi na'u abonchan kahesoh keijin milouchal te ahiuve, ati.
10 La nu mig få råde, så min vrede kan optendes mot dem, og jeg kan ødelegge dem; så vil jeg gjøre dig til et stort folk.
Keima kaki kum ding, achung'uva kalung souna ka buhlhah ding abonchauva kabah gam hel ding ahiuve, amavang keiman in nangma hi nam lentah a katun ding nahi, ati.
11 Men Moses bønnfalt Herren sin Gud og sa: Herre! Hvorfor skal din vrede optendes mot ditt folk, som du har ført ut av Egyptens land med stor kraft og med veldig hånd?
Mose jong Pakai henga atao jing tan hitin aseije, “Ka Pakai na lungsatna Egypt gamma konna na hin puidoh namite chunga nalhun sah kigot jeng hi tam, ati.
12 Hvorfor skal egypterne si: Til ulykke har han ført dem ut; han vilde slå dem ihjel i fjellene og utrydde dem av jorden? Vend om fra din brennende vrede og angre det onde du har tenkt å gjøre mot ditt folk!
Egypt miten hiti hin sei unte, Pakaiyin amaho hi thagam dinga ahin puidoh a, Pakaiyin amaho hi molsang chunga pat a ahin pui doh uva tha gam hel ding ati ahi tin gel unte, tia a seina thei diuva nabol ki got hi tam? Na lunghan na akon in lungset tah in na lung heijin lang hiche mite chunga hin suhgamna lhun sah hih beh jeng in tin a tauve.
13 Kom i hu dine tjenere Abraham, Isak og Israel, til hvem du har sagt og svoret ved dig selv: Jeg vil gjøre eders ætt tallrik som stjernene på himmelen, og hele dette land som jeg har talt om, vil jeg gi eders ætt, og de skal eie det til evig tid.
Nalhacha masa Abraham, Isaac chule Israel chu avel in geldoh kit temin, aheng uvah kihahselna nana neiyin hitin naseiye, “Na son na chilhah teo kapunsah ding van'a ahsi jat kaphah sah diu chule keiman katepsa hiche gampumpi hi nanghon naluo soh hel ding u ahi, hichu nanghon atonsot tonsot geija ding ahi tia nasei chu avel in geldoh kit temin, ati.
14 Så angret Herren det onde han hadde talt om å gjøre mot sitt folk.
Chuin Pakaiyin amite chung a abol ding thil chu bol talouvin alung ahai tan ahi.
15 Og Moses vendte sig og gikk ned fra fjellet med vidnesbyrdets to tavler i sin hånd, og på begge sider av tavlene var der skrevet; både på forsiden og baksiden var der skrevet.
Mose jong molsang apat chun ahung kumsuh tan ahile, hettoh sahna songpheng teni a mailamma Pathen khut jih ki jih teni chu ahin choiyin ahi. Hiche song pehng teni chu anung lam ahin chu le amalam a jong anigel a lekha jem kisun ahi.
16 Og tavlene var Guds arbeid, og skriften var Guds skrift, som var inngravd på tavlene.
Hiche songpheng teni chu Pathen in asem ahin, Lekha jem kisung jeng jong chu Pathen lekha sut ma ahi. Hichu asong peng teni chunga chu a kijih sa ahiye.
17 Da Josva hørte hvorledes folket støiet og skrek, sa han til Moses: Det lyder krigsrop i leiren.
Chuin mipi awgin chu akithong jeng tan ahile Joshua injong Mose henga asei tai, “Ngahmun sunglama khu galkisat a hitam awgin khu ngaitiem in atin ahi”,
18 Men han svarte: Det lyder ikke som seiersrop og ikke som skrik over mannefall; det er lyd av sang jeg hører.
Mose'n jong a don but in aseije, “galjona awgin jong ahideh poi chule gal lal na jeh a awgin jong ahipoi, keiman ka jah dan in lakisa awgin joh ahiye, ati.
19 Og da Moses kom nær til leiren, så han kalven og dansen; da optendtes hans vrede; han kastet tavlene fra sig og slo dem i stykker ved foten av fjellet.
Mose jong ngahmun lailung ahung lhun tan ahile, bongnou lim ki sem thu chu amutan chule mipi abonchauva alam ujong chu amun ahile ama alungsa lheh jeng tan ahi. Chuin akhut tenia ahin choi songpheng teni chu tolla asep lhajeng tan ahile anigellin akeh jeng tan ahi.
20 Og han tok kalven som de hadde gjort, og kastet den på ilden og knuste den til den blev til støv, og støvet strødde han ovenpå vannet og gav Israels barn det å drikke.
Mose'n jong bongnou lim kisem chu alan meiyin ahal vam lha jeng tan chuin tol lham ma jong agoidi jel in chu jouvin avutvai chengse chu twija asunglut in hiche twi chu Israel te abonchauvin adonsah in ahi.
21 Så sa Moses til Aron: Hvad har dette folk gjort dig, siden du har ført så stor en synd over det?
Mose'n jong Aaron henga aseiyin, hiche mite hon nachunga ipi lomlom a se abol uva nangman amaho chungchang thu jeh a hichan loma hi chonset nabol jeng hitam tin aseijin ahi.
22 Aron svarte: La ikke din vrede optendes, herre! Du vet selv at dette folk ligger i det onde;
Aaron jeng jong chun aseijin ipilom ma nalung sat na na lhunsah jeng hitam kapu atin, amaho hi thilse bol ding a kipedoh ahitauve tin aseijin ahi.
23 de sa til mig: Gjør oss en gud som kan dra foran oss! For denne Moses, han som førte oss op fra Egyptens land - vi vet ikke hvad det er blitt av ham.
Amahon ka heng a asei un, ei lamkai thei diuvin pathen lim semthu tampi eisem peh un ajeh chu Mose kitipan Egypt gam'a kon in eihin puidoh uvin tun ama hoiya uma iti ham keihon ama chungchang imacha kahe tapouve tin asei uve.
24 Da sa jeg til dem: Den som har gullsmykker på sig, ta dem av sig! Så gav de mig dem, og jeg kastet dem på ilden, og således blev denne kalv til.
Keiman jong aheng uva ka seijin, sana bilba neichan in sutlha uvin katin ahile hichu kaheng a ahin choi jun, chuin keiman jong sana bilba jouse chu meilhum sung a kalhah a ahile bongnou lim in ahung soh doh tan ahi, ati.
25 Da Moses så at folket var ustyrlig - for Aron hadde sloppet det løs til spott for deres motstandere -
Aaron in hitia mipi anabol tah jeh chun Mose'n jong hiche mite hi akijumso ding mong mong a kilha thang ahitauve ti ahe chen tai.
26 så stilte han sig i porten til leiren og sa: Hver den som hører Herren til, han komme hit til mig! Da samlet alle Levis barn sig om ham.
Mose jong achen ngahmun kelkot achun ading in, Pakaiya dia pang jing koikoi nalah uva um'em, kaheng lama hung un tin aseitan ahile, Levi chapate jouse chu Mose henglama ahung taovin ahi.
27 Og han sa til dem: Så sier Herren, Israels Gud: Hver binde sitt sverd ved sin lend! Gå så frem og tilbake fra port til port i leiren og slå ihjel hver sin bror og hver sin venn og hver sin frende!
Mose'n jong amaho henga aseijin, Pakai Israel Pathen in aseije, Pasal ki tiphot in chem cha akong a ki poh cheh uhen, ngahmun kelkot alangto gel'in phetlha uvin lang, pasal a kai kiti phot in asopipa chu that jeng hen, chule pasal a kai phot chun a sopipa that jeng hen, pasal jousen aheng akom a in heng chan chu that jeng hen tin aseiye, ati.
28 Og Levis barn gjorde som Moses sa; og den dag falt det av folket omkring tre tusen mann.
Chuin Levi chapaten jong Mose thupeh bang ban in mi a that tauvin ahile, hiche nikho chun mihem sang thum jen athi tauvin ahi.
29 For Moses sa: Innvi eder idag til prester for Herren, om det så er med blodet av sønn eller bror; så skal han idag gi eder sin velsignelse.
Mose'n jong hiti hin aseyin, tunia kipat nanghon na macham cheh uva Pakai kin nabol theina diuva, mi abangin achapa atha a, chule asopipa ham atha a, ajeh chu tuni nikhoa hi nang ho jouse chunga Pakaiyin nachung cheh uva thensona anei ahi, ati.
30 Dagen efter sa Moses til folket: I har gjort en stor synd. Nu vil jeg stige op til Herren; kanskje jeg kunde gjøre soning for eders synd.
Mose'n jong ajing nikho in japi henga chun aseijin, nang hon chonsetna thanghoi tah nabol doh tauvin, keima tua hi Pakai henglama che touding ka hin, hiche chonset na bol uchu thoidamna na kisem peh diuva ahiye, ati.
31 Så vendte Moses tilbake til Herren og sa: Akk, dette folk har gjort en stor synd; de har gjort sig en gud av gull.
Mose jong Pakai henglama akilen asei tai, Hiche mipite jouse hi abonchauvin thanghoi tah in chonset abol tauvin ahi. ama amacham in pathen limsem thu tamtah ana kisem doh tauvin ahi, ati.
32 Å, om du vilde forlate dem deres synd! Men hvis ikke, da slett mig ut av din bok som du har skrevet!
Hijong le Pakaiyin na lung ahile a chonset na'u jouse ngaidam teiyin, ngaidam thei lou dinmun ahitah le vang, na heng a ka hung tauve, nang man na jihdohsa hiche songpheng a kon chun keima hi nei sugam hel jeng tan tin atao tan ahi.
33 Da sa Herren til Moses: Hver den som har syndet mot mig, ham vil jeg slette ut av min bok.
Chu in Pakaiyin Mose henga aseijin, “Koi hijong le keima doumah bol'a chonse pa bou chu hiche ka lekhasut akonna chu keiman jong ka suh gam hel jeng ding ahi,” ati.
34 Så gå nu og før folket dit jeg har sagt dig! Se, min engel skal gå foran dig, men på min hjemsøkelses dag vil jeg hjemsøke dem for deres synd.
Tun nangma ki patdoh in keiman ka sei peh na mun, hiche mun channa chu mipi na ga lam kai ding ahiye. Ka vantil chu na masang lama masa ding, keiman nangma ka hung vil teng le koi hile hiche mite lah a achonse pen pen chu keiman lethuhna ka peh cheh cheh ding ahi,” ati.
35 Således slo Herren folket fordi de hadde gjort kalven - den som Aron hadde laget.
“Aaron in mi jouse bong lim ana sem peh tah jeh in Pakaiyin jong gamsunga natna hoise alansah tan ahi.”
