2 Mosebok 3
1 Og Moses gjætte småfeet hos Jetro, sin svigerfar, presten i Midian, og han drev engang småfeet bortom ørkenen og kom til Guds berg, til Horeb.
Mosen nikhat anupa pa Median thempu pa Jethro kelngoi achin laijin. Kelgoi hon chu gamlha tah gamthip lam'a apuiyin, Pathen molsang, Sinai lam'a chun ahung tan ahi.
2 Der åpenbarte Herrens engel sig for ham i en luende ild, midt ut av en tornebusk; og han så op, og se, tornebusken stod i lys lue, men tornebusken brente ikke op.
Hiche laimun'a chun Pathen vantil meikong in hamboh lah'a ahung kilah in, Mose in lungdong tah in aven ahi. Hamboh chu akong jeng in hinlah akavam deh pon ahi.
3 Og Moses sa: Jeg vil gå bort og se dette vidunderlige syn, hvorfor tornebusken ikke brenner op.
Chuin Mose ama leh ama aki houlim in, “Hiche hi datmah umtah thil ahiye, ipijeh pentah a hiche hamboh khu kavam lou ahidem? kache a kavet tei angaiye” ati.
4 Da Herren så at han gikk bort for å se, ropte Gud til ham midt ut av tornebusken og sa: Moses, Moses! Og han svarte: Ja, her er jeg.
Hichu ve dinga Mose in hilam chu anailut jep jep e ti Pakaiyin amuphat'in, Pathen in hamboh lailung akon in, “Mose! Mose!” tin akouvin ahile, Mose in jong a donbut in “Keima hiva ka um'e,” ati.
5 Da sa han: Kom ikke nærmere, dra dine sko av dine føtter! For det sted du står på, er hellig jord.
“Hin nailut hihbeh in” tin Pakaiyin agih tan ahi. “Nakeng chot kisut in, ajeh chu nang ma muntheng'a ding nahi.
6 Så sa han: Jeg er din fars Gud, Abrahams Gud, Isaks Gud og Jakobs Gud. Da skjulte Moses sitt ansikt, for han fryktet for å skue Gud.
Keima napa dinga a-Pathen kahi - Abraham Pathen, Isaac Pathen, leh Jacob Pathen kahi”, ati. Hichu Mose in ajah phat in amai akhutai, ajeh chu Pathen avet ngamlou ahi.
7 Og Herren sa: Jeg har sett mitt folks nød i Egypten, og jeg har hørt deres klagerop over arbeidsfogdene; jeg vet hvad de lider.
Chuphat in Pakaiyin ahenga aseijin, “Egypt a kamite kibol gimna ka muchen tai. Achung'uva tohvai hom hon asuh gimnau aka awgin'u kaja tan ahi. Heng'e, a thohgim nau abonchan ka hechen tai, ati.
8 Og nu er jeg steget ned for å utfri dem av egypternes hånd og for å føre dem op fra dette land til et godt og vidtstrakt land, til et land som flyter med melk og honning, det land hvor kana'anittene bor og hetittene og amorittene og ferisittene og hevittene og jebusittene.
Hijeh a chu Egypt mite thannei nanoiya kon'a amaho huhdoh ding le Egypt gam'a kon'a gampha tah, khoiju le bongnoi lon na gam hichu - Canaan mite, Hit mite, Amor mite, Periz mite, Hivi mite Chule Jebus mite tua achenna'u gam'a puilut dinga Keima hikoma hung kumlha kahi, ati.
9 Nu er Israels barns skrik nådd op til mig, og jeg har også sett hvorledes egypterne mishandler dem.
Vetan! Israel chate ka awgin ka angsung ahung lhung tai, chule Egypt miten asuh gimnau kichen tah in kamutai.
10 Så gå nu du avsted, jeg vil sende dig til Farao, og du skal føre mitt folk, Israels barn, ut av Egypten!
Tun che jengin, ajeh chu Keiman nanghi Pharaoh henga kasol nahiye. Kami Israelte Egypt gam'a kona nahin puidoh ding ahi,” ati.
11 Men Moses sa til Gud: Hvem er jeg, at jeg skulde gå til Farao, og at jeg skulde føre Israels barn ut av Egypten?
Hinlah Mose Pathen heng'ah akiphin in, “Kei koi kahia Pharaoh henga kaga kilah ding ham? Kei koi ka hia Israelte Egypt gam'a kon'a ka hin puidoh ding ham?” ati.
12 Og han sa: Sannelig, jeg vil være med dig, og dette skal være dig et tegn på at jeg har sendt dig: Når du har ført folket ut av Egypten, da skal I holde gudstjeneste på dette fjell.
Pathen in adonbut in, “Keiman ka umpi jing ding nahiye. Keiman kasol nahina nangma dinga melchihna hiche hi ahi: Nangman miho chu Egypt gam'a kon'a nahin puidoh teng leh, hiche mol tah a hi Pathen na hou ding'u ahi,” ati.
13 Da sa Moses til Gud: Men når jeg nu kommer til Israels barn og sier til dem: Eders fedres Gud har sendt mig til eder, og de så spør mig: Hvad er hans navn? - hvad skal jeg da svare dem?
Ahivang'in Mose akiphin'in, “Keima Israel chate henga kachea ajah uva, ‘Napu napateu Pathen in na heng uva eihinsol ahi,’ tin sei leng ‘Amin ipi ham?’ tia eidoh diu ahi, chuteng amaho chu iti ka donbut ding ham?,” ati.
14 Og Gud sa til Moses: Jeg er den jeg er; og han sa: Så skal du si til Israels barn: "Jeg er" har sendt mig til eder.
Pathen in Mose a donbut in, “Keima hi Keima ka hi jeng'e. Hiche hi Israelte heng'a seipeh in: Keima chun na heng'uva eihinsol ahi,” tin ati.
15 Og Gud sa fremdeles til Moses: Så skal du si til Israels barn: Herren, eders fedres Gud, Abrahams Gud, Isaks Gud og Jakobs Gud, har sendt mig til eder. Dette er mitt navn til evig tid, og så skal de kalle mig fra slekt til slekt.
Pathen in jong Mose heng'a aseiyin, “Hiche hi Israelte heng'a seipeh in: Yahweh, napu napateu Pathen - Abraham Pathen, Isaac Pathen, chule Jacob Pathen in - naheng uva eihin sol ahi. Hiche hi ka tonsot min ahi, akhang akhang'a nageldoh jing diu kamin ahi.
16 Gå nu og kall sammen de eldste i Israel og si til dem: Herren, eders fedres Gud, har åpenbaret sig for mig, Abrahams, Isaks og Jakobs Gud, og sagt: Jeg har sett til eder og vet hvorledes de farer frem mot eder i Egypten.
“Tun chenlang Israel sung'a upa ho gakou khom tan. Aheng'uva seipeh in 'Yahweh, napu napauteu Pathen - Abraham, Isaac, chule Jacob Pathen - kahenga akilah in ahi. Aman kajah-a aseiyin, “Keiman naichan kanave jing'un, chule Egypt miten na-engbol nau keiman kamui.
17 Og jeg sa: Jeg vil føre eder ut av alt det onde I lider i Egypten, til kana'anittenes og hetittenes og amorittenes og ferisittenes og hevittenes og jebusittenes land, til et land som flyter med melk og honning.
Keiman nangho Egypt a nagenthei thoh nauva kon'a huh doh ding'a kakitep ahi. Keiman khoiju leh bongnoi lon na gam'a chu kapuilut ding nahiuve - hichu Canaan mite, Hit mite, Amor mite, Periz mite, Hivi mite Chule Jebus mite tua achen nau gam khu ahi,” ati.
18 Og de skal høre på dine ord, og du skal gå inn til kongen i Egypten, du og de eldste i Israel, og I skal si til ham: Herren, hebreernes Gud, har møtt oss; la oss nu gå tre dagsreiser ut i ørkenen og ofre til Herren vår Gud.
“Israel upa hon nathusei angai diu ahi. Chuteng nang leh Israel upa chengse Egypt lengpa heng'a nache tei uva, ‘Pakai, Hebrew mite Pathen chun, eikimupi uve. Hijeh chun lungset tah in nithum sung'a gamthip lam'a kakhol jin uva Pakai ka Pathen'u henga kilhaina kasem dingu ahi” tia aheng'a nagasei diu ahi.
19 Men jeg vet at kongen i Egypten ikke vil gi eder lov til å dra ut, ikke engang om han får kjenne en sterk hånd over sig.
“Amavang Egypt lengpa chu khut thahat in ano kahse a nahin soldoh lou diu keiman kahei,” ati.
20 Derfor vil jeg rekke ut min hånd og slå Egypten med alle mine under, som jeg vil gjøre midt iblandt dem; så skal han la eder fare.
“Hijeh a chu Keiman kakhut ka lhan a, chule Egypt mite kajep ding, alah uva thil kidang jouse kabol ding ahi. Ajona le Aman nahin soldoh ding'u ahi.
21 Og jeg vil la dette folk finne yndest hos egypterne, så I, når I drar ut, ikke skal dra tomhendt bort;
Chule keiman Egypt mite mitvet a khotona ka hin chan sah ding na hiuve. Ama hon thilpeh na hin peh dingu chuteng khut goh keova na dalhah lou diu ahiye.
22 men enhver kvinne skal be sin grannekvinne og den som bor i hennes hus, om smykker av sølv og gull og om klær, og I skal la eders sønner og eders døtre ta dem på sig; dette er det bytte I skal ta av egypterne.
Israel numei jousen akinaipiu Egypt mite leh a in'uva um gamchom numei ho hokom'a sana leh dangka chule ponsil akithum cheh ding'u ahi. Na chanu teu leh na chapa teu hiche ho chu navon peh dingu, Egypt mite haosatna jouse na holhah peh dingu ahi,” ati.
