2 Mosebok 25
1 Og Herren talte til Moses og sa:
Perwerdigar Musagha mundaq dédi: —
2 Si til Israels barn at de skal komme med en gave til mig; av hver mann som har hjertelag til det, skal I ta imot gaven til mig.
Sen Israillargha éytqin, ular Manga bir «kötürme hediye»ni keltürsun; kimning köngli hediye sunushqa xush bolsa, uningdin Manga sunulidighan «kötürme hediye»ni tapshuruwélinglar.
3 Og dette er den gave I skal ta imot av dem: gull og sølv og kobber
Siler ulardin tapshuruwalidighan kötürme hediye: — Altun, kümüsh, mis,
4 og blå og purpurrød og karmosinrød ull og fint lin og gjetehår
kök, sösün we qizil renglik yip, kanap rext, tiwit,
5 og rødfarvede værskinn og takasskinn og akasietre,
qizil boyalghan qochqarning tériliri, délfinning tériliri, akatsiye yaghichi,
6 olje til lysestaken, krydderier til salvings-oljen og til den velluktende røkelse,
chiragh üchün zeytun méyi, «mesihlesh méyi» we xushbuy üchün xushbuy dora-dermekler,
7 onyksstener og andre edelstener til å sette på livkjortelen og brystduken.
efod bilen «qoshén»gha ornitilidighan aq héqiq we bashqa ésil tashlar bolsun.
8 Og de skal gjøre mig en helligdom, så vil jeg bo midt iblandt dem.
Méning özliri arisida makan qilishim üchün [shulardin] Manga bir muqeddes turalghuni yasisun.
9 Tabernaklet og alt som dertil hører, skal I i alle måter gjøre efter det billede jeg vil vise dig.
Uni Men sanga barliq körsetmekchi bolghinimgha asasen, yeni ibadet chédirining nusxisi we barliq eswab-saymanlirining nusxisigha op’oxshash qilip yasanglar.
10 De skal gjøre en ark av akasietre, halvtredje alen lang og halvannen alen bred og halvannen alen høi.
Ular akatsiye yaghichidin bir sanduq yasisun. Uning uzunluqi ikki yérim gez, kengliki bir yérim gez, égizliki bir yérim gez bolsun.
11 Den skal du klæ med rent gull, både innvendig og utvendig skal du klæ den med gull; og du skal gjøre en gullkrans på den rundt omkring.
Sen uni sap altun bilen qaplighin; ichi we sirtini altun bilen qaplap, uning üstünki qismining chörisige altundin girwek chiqar.
12 Du skal støpe fire gullringer og feste dem i de fire føtter på arken, to ringer på den ene side og to på den andre.
Uninggha altundin töt halqa quydurup, töt chétiqigha békitkin. Bir teripige ikki halqa, yene bir teripige ikki halqa bolsun.
13 Så skal du gjøre stenger av akasietre og klæ dem med gull.
Sen hem akatsiye yaghichidin ikki baldaq yasap, her ikkisini altun bilen qaplighin;
14 Og du skal stikke stengene inn i ringene på sidene av arken, så arken kan bæres på dem.
andin sanduq ular arqiliq kötürülsun dep, baldaqlarni sanduqning ikki yénidiki halqiliridin ötküzüp qoyghin.
15 Stengene skal bli i ringene på arken, de må aldri tas ut av dem.
Baldaqlar hemishe sanduqtiki halqida tursun; ular uningdin chiqirilmisun.
16 Og i arken skal du legge vidnesbyrdet som jeg vil gi dig.
Men sanga béridighan höküm-guwahliqni sanduqqa qoyghin.
17 Så skal du gjøre en nådestol av rent gull, halvtredje alen lang og halvannen alen bred.
Sanduqning [yapquchi süpitide] sen altundin uzunluqi ikki yérim gez, kengliki bir yérim gez bolghan bir «kafaret texti» yasighin.
18 Og du skal gjøre to kjeruber av gull; i drevet arbeid skal du gjøre dem og sette dem ved begge endene av nådestolen.
Ikki kérubni altundin soqup yasighin. Ularni kafaret textining ikki teripige ornatqin.
19 Den ene kjerub skal du sette ved den ene ende og den andre kjerub ved den andre ende; i ett med nådestolen skal I gjøre kjerubene, én på hver ende av den.
Bir kérubni bir teripige, yene bir kérubni yene bir teripige ornitish üchün yasighin. Ikki teripidiki kérublarni kafaret texti bilen bir gewde qilinglar.
20 Kjerubene skal holde vingene utbredt og opløftet, så de dekker over nådestolen med sine vinger, og deres ansikter skal vende mot hverandre; mot nådestolen skal kjerubene vende sitt ansikt.
Kérublar bir-birige yüzlensun, qanatlirini kafaret textining üstige kérip, qanatliri bilen uni yapsun; kérublarning yüzi kafaret textige qaritilsun.
21 Så skal du sette nådestolen ovenpå arken, og i arken skal du legge vidnesbyrdet, som jeg vil gi dig.
Sen kafaret textini sanduqning üstige qoyup, Men sanga béridighan höküm-guwahliqni sanduqning ichige qoyghin.
22 Og jeg vil komme sammen med dig der; fra nådestolen mellem begge kjerubene som er på vidnesbyrdets ark, vil jeg tale med dig om alt det jeg vil byde dig å si Israels barn.
Men shu yerde sen bilen körüshimen; kafaret texti üstide, yeni höküm-guwahliq sanduqining üstidiki ikki kérubning otturisida turup sanga Israillargha yetküzüshke tapshuridighan barliq emrlirim toghrisida söz qilimen.
23 Så skal du gjøre et bord av akasietre, to alen langt og én alen bredt og halvannen alen høit.
Hem akatsiye yaghichidin uzunluqi ikki gez, kengliki bir gez, égizliki bir yérim gez bolghan bir shire yasighin.
24 Du skal klæ det med rent gull og gjøre en gullkrans på det rundt omkring.
Uni sap altun bilen qaplap, uning üstünki qismining chörisige altundin girwek chiqar.
25 Og du skal gjøre en list på det av en hånds bredde rundt omkring, og rundt om listen skal du gjøre en gullkrans.
Sen shirening chörisige töt ilik égizlikte bir lew yasighin; bu lewning chörisigimu altundin bir girwek chiqar.
26 Så skal du gjøre fire gullringer til det og sette ringene i de fire hjørner på de fire føtter.
Sen u shirege altundin töt halqa yasap, bu halqilarni shirening töt burjikidiki chétiqqa ornatqin.
27 Like ved listen skal ringene sitte, de skal være til å stikke stengene i, så bordet kan bæres.
Shireni kötürüshke baldaqlar ötküzülsun dep, halqilar shire léwige yéqin békitilsun.
28 Stengene skal du gjøre av akasietre og klæ dem med gull, og bordet skal bæres på dem.
Baldaqlarni akatsiye yaghichidin yasap, altun bilen qaplighin; shire ular arqiliq kötürilidu.
29 Så skal du gjøre fatene og skålene som hører til bordet, og kannene og begerne som det skal ofres drikkoffer med; av rent gull skal du gjøre dem.
Shirege yandap légen, qacha-texse, piyale we «sharab hediyeliri»ni chachidighan qedehlerni yasighin; ularni sap altundin yasighin.
30 Og på bordet skal du alltid legge skuebrød for mitt åsyn.
Méning huzurumda turushqa sen shirege hemishe «teqdim nan»ni qoyghin.
31 Så skal du gjøre en lysestake av rent gull; i drevet arbeid skal lysestaken gjøres; både foten på den og stangen, begerne, knoppene og blomstene skal være i ett med den.
Sen hem sap altundin bir chiraghdan yasighin. U chiraghdan soqup yasalsun; chiraghdanning puti, gholi, qedehliri, ghunche we chéchekliri pütün bir altundin soqulsun.
32 Seks armer skal gå ut fra lysestakens sider, tre armer fra den ene side, og tre fra den andre.
Chiraghdanning gholining ikki yénidin alte shaxche chiqirilsun — chiraghdanning bir yénidin üch shaxche, chiraghdanning yene bir yénidin üch shaxche chiqirilsun;
33 Det skal være tre mandelformede beger på den første arm med knopp og blomst, og tre mandelformede beger på den annen arm med knopp og blomst; således skal det være på alle de seks armer som går ut fra lysestaken.
bir yénidiki herbir shaxchide badam güli sheklide ghunchisi we chéchiki bolghan üch qedeh chiqirilsun, yene bir yénidiki herbir shaxchide badam güli sheklide ghunchisi we chéchiki bolghan üch qedeh chiqirilsun. Chiraghdan’gha chiqirilghan alte shaxchining hemmisi shundaq yasalsun.
34 På selve lysestaken skal det være fire mandelformede beger med knopper og blomster,
Chiraghdanning [gholidin] badam güli sheklide ghunchisi we chéchiki bolghan töt qedeh chiqirilsun.
35 én knopp under de to første armer i ett med den, og én knopp under de to næste armer i ett med den, og én knopp under de to øverste armer i ett med den - én knopp under hvert par av de seks armer som går ut fra lysestaken.
Bulardin bashqa [birinchi] ikki shaxchining astida bir ghunche, [ikkinchi] ikki shaxchining astida bir ghunche, [üchinchi] ikki shaxchining astida bir ghunche bolsun; chiraghdan’gha chiqirilghan alte shaxchining asti hemmisi shundaq bolsun.
36 Både knoppene og armene skal være i ett med den; alt sammen skal være ett drevet arbeid av rent gull.
Uning shu ghunchiliri hem shaxchiliri chiraghdan bilen bir gewde qilinsun — bir pütün sap altundin soqup yasalsun.
37 Så skal du gjøre syv lamper til lysestaken; og lampene skal settes således op at lyset faller rett frem for den.
Sen chiraghdanning yette chirighini yasighin; chiraghlar udulgha yoruq chüshürelishi üchün üsti terepke ornitilsun.
38 Lysesaksene og brikkene som hører til, skal være av rent gull.
Uning pilik qaychiliri bilen küldanliri sap altundin yasalsun.
39 En talent rent gull skal I bruke til lysestaken og alle disse redskaper.
Chiraghdan we uning barliq eswabliri bir talant sap altundin yasalsun.
40 Se nu til at du gjør alt efter det billede som blev vist dig på fjellet!
Sanga taghda ayan qilin’ghan nusxa boyiche bularni éhtiyat bilen yasighin.
