2 Mosebok 21

1 Dette er de lover som du skal legge frem for dem:

Now these are the lawes, which thou shalt set before them:

2 Når du kjøper en hebraisk træl, skal han tjene i seks år; men i det syvende skal han gis fri uten vederlag.

If thou bye an Ebrewe seruant, he shall serue sixe yeres, and in the seuenth he shall go out free, for nothing.

3 Dersom han kommer enslig, da skal han gå enslig bort; dersom han er gift mann, da skal hans hustru gå bort med ham.

If he came himselfe alone, he shall goe out himselfe alone: if hee were married, then his wife shall go out with him.

4 Dersom hans herre gir ham en hustru, og hun føder ham sønner eller døtre, da skal hustruen og barna høre hennes herre til, og han skal gå enslig bort.

If his master haue giuen him a wife, and she hath borne him sonnes or daughters, he wife and her children shalbe her masters, but he shall goe out himselfe alone.

5 Men dersom trælen sier: Jeg holder av min herre, min hustru og mine barn, jeg vil ikke være fri og gå bort,

But if the seruant saye thus, I loue my master, my wife and my children, I will not goe out free,

6 da skal hans herre føre ham frem for Gud og stille ham ved døren eller ved dørstolpen, og hans herre skal stikke en syl gjennem hans øre, og han skal tjene ham all sin tid.

Then his master shall bring him vnto the Iudges, and set him to the dore, or to the poste, and his master shall bore his eare through with a nawle, and he shall serue him for euer.

7 Når nogen selger sin datter til trælkvinne, da skal hun ikke gis fri som trælene.

Likewise if a man sell his daughter to be a seruant, she shall not goe out as the men seruantes doe.

8 Dersom hun mishager sin herre, som hadde utsett henne for sig selv, da skal han la henne få kjøpe sig fri; til et fremmed folk skal han ikke ha rett til å selge henne, siden han har vært troløs mot henne.

If shee please not her master, who hath betrothed her to him selfe, then shall hee cause to buy her: hee shall haue no power to sell her to a strange people, seeing he despised her.

9 Men dersom han utser henne for sin sønn, da skal han unne henne døtres rett.

But if he hath betrothed her vnto his sonne, he shall deale with her according to the custome of the daughters.

10 Dersom han lar ham få en annen foruten henne, da skal han ikke avkorte noget i hennes kost, klær eller ekteskapsrett.

If he take him another wife, he shall not diminish her foode, her rayment, and recompence of her virginitie.

11 Men dersom han ikke lar henne få disse tre ting, da skal hun gis fri for intet, uten vederlag.

And if he do not these three vnto her, the shall she go out free, paying no money.

12 Den som slår et menneske så det dør, han skal visselig late livet.

He that smiteth a man, and he die, shall dye the death.

13 Men hvis han ikke har stått ham efter livet, men det er Gud som har latt ham komme ut for hans hånd, da vil jeg sette dig et fristed som han kan ty til.

And if a man hath not layed wayte, but God hath offered him into his hande, then I wil appoynt thee a place whither he shall flee.

14 Men om nogen bærer sig så formastelig at, at han dreper sin næste med svik, da skal du ta ham om det så var fra mitt alter: han skal dø.

But if a man come presumptuously vpon his neighbour to slay him with guile, thou shalt take him from mine altar, that he may die.

15 Den som slår sin far eller sin mor, skal visselig late livet.

Also hee that smiteth his father or his mother, shall die the death.

16 Den som stjeler et menneske og selger ham eller holder ham fanget, skal visselig late livet.

And he that stealeth a man, and selleth him, if it be founde with him, shall die the death.

17 Den som banner sin far eller sin mor, skal visselig late livet.

And hee that curseth his father or his mother, shall die the death.

18 Når menn kommer i trette, og den ene slår den andre med en sten eller med neven, og han ikke dør, men blir sengeliggende -

When men also striue together, and one smite another with a stone, or with the fist, and he die not, but lieth in bed,

19 dersom han da kommer op igjen og går ute med stav, da skal den som slo, være fri for straff; men han skal gi ham vederlag for den tid han har tapt, og koste full lægedom på ham.

If hee rise againe and walke without vpon his staffe, then shall he that smote him go quite, saue onely hee shall beare his charges for his resting, and shall pay for his healing.

20 Når nogen slår sin træl eller trælkvinne med en stokk så de dør under hans hånd, da skal han straffes for det.

And if a man smite his seruant, or his maide with a rod, and he die vnder his hande, he shalbe surely punished.

21 Men dersom de blir i live én eller to dager, skal han ikke straffes; de er jo hans eiendom.

But if he continue a day, or two dayes, hee shall not be punished: for he is his money.

22 Når menn kommer i slagsmål med hverandre og støter til en fruktsommelig kvinne, så hun føder i utide, men ellers ingen ulykke skjer, så skal den som gjorde det, gi den bot som kvinnens mann pålegger ham; han skal gi efter dommeres skjønn.

Also if men striue and hurt a woman with childe, so that her childe depart from her, and death follow not, hee shall bee surely punished according as the womans husband shall appoynt him, or he shall pay as the Iudges determine.

23 Men dersom det skjer en ulykke, da skal du gi liv for liv,

But if death follow, then thou shalt paye life for life,

24 øie for øie, tann for tann, hånd for hånd, fot for fot,

Eye for eye, tooth for tooth, hande for hand, foote for foote,

25 brent for brent, sår for sår, skramme for skramme.

Burning for burning, wound for wounde, stripe for stripe.

26 Når nogen slår sin træl eller trælkvinne i øiet og forderver det, da skal han gi dem fri til vederlag for øiet.

And if a man smite his seruant in the eie, or his maide in the eye, and hath perished it, hee shall let him goe free for his eye.

27 Og dersom han slår ut en tann på sin træl eller trælkvinne, da skal han gi dem fri til vederlag for tannen.

Also if he smite out his seruants tooth, or his maides tooth, he shall let him goe out free for his tooth.

28 Om en okse stanger mann eller kvinne så de dør, da skal oksen stenes, og dens kjøtt skal ikke etes; men oksens eier skal være fri for straff.

If an oxe gore a man or a woman, that he die, the oxe shalbe stoned to death, and his flesh shall not be eaten, but the owner of the oxe shall goe quite.

29 Men dersom det er en okse som før har pleid å stange, og dens eier er advart, men ikke passer på den, og den dreper mann eller kvinne, da skal oksen stenes, og dens eier skal også lide døden.

If the oxe were wont to push in times past, and it hath bene tolde his master, and hee hath not kept him, and after he killeth a man or a woman, the oxe shall be stoned, and his owner shall die also.

30 Men dersom bøter pålegges ham, da skal han gi så meget i løsepenger for sitt liv som det blir ham pålagt.

If there be set to him a summe of mony, then he shall pay the raunsome of his life, whatsoeuer shalbe laied vpon him.

31 Er det en gutt eller pike den stanger, skal det gjøres med ham efter denne lov.

Whether he hath gored a sonne or gored a daughter, he shalbe iudged after the same maner.

32 Dersom oksen stanger en træl eller en trælkvinne, da skal eieren bøte tretti sekel sølv til deres herre; og oksen skal stenes.

If the oxe gore a seruant or a mayde, hee shall giue vnto their master thirtie shekels of siluer, and the oxe shalbe stoned.

33 Når nogen lar en brønn stå åpen eller graver en brønn og ikke dekker den til, og det faller en okse eller et asen i den,

And when a man shall open a well, or when he shall dig a pit and couer it not, and an oxe or an asse fall therein,

34 da skal brønnens eier godtgjøre det; han skal gi dyrets eier penger i vederlag, men det døde dyr skal være hans.

The owner of the pit shall make it good, and giue money to the owners thereof, but the dead beast shalbe his.

35 Når en manns okse stanger en annen manns okse ihjel, da skal de selge den levende okse og dele pengene for den, og det døde dyr skal de også dele.

And if a mans oxe hurt his neighbours oxe that he die, then they shall sel the liue oxe, and deuide the money thereof, and the dead oxe also they shall deuide.

36 Men er det vitterlig at det er en okse som før har pleid å stange, og dens eier ikke passer på den, da skal han gi en annen okse isteden, men det døde dyr skal være hans.

Or if it bee knowen that the oxe hath vsed to push in times past, and his master hath not kept him, he shall pay oxe for oxe, but the dead shall be his owne.