2 Mosebok 21
1 Dette er de lover som du skal legge frem for dem:
Hae daan hae nihcae hmaa ah suem paeh;
2 Når du kjøper en hebraisk træl, skal han tjene i seks år; men i det syvende skal han gis fri uten vederlag.
Hebru kami to tamna ah na qan nahaeloe, anih mah saning tarukto thung na tok to sah tih; toe saning sarihto naah loe, atho tidoeh hni ai ah loihsak han oh.
3 Dersom han kommer enslig, da skal han gå enslig bort; dersom han er gift mann, da skal hans hustru gå bort med ham.
Angmah bueng tamna ah om nahaeloe, angmah bueng loih han oh; to kami loe zu tawn nahaeloe, a zu hoi nawnto loih tih.
4 Dersom hans herre gir ham en hustru, og hun føder ham sønner eller døtre, da skal hustruen og barna høre hennes herre til, og han skal gå enslig bort.
Angmah ih angraeng mah anih han zu to lak pae moe, caa nongpa maw, to tih ai boeh loe canu maw sah nahaeloe, anih ih caanawk loe angmah angraeng ih hmuen ah om tih; a tamna loe angmah bueng ah loih tih.
5 Men dersom trælen sier: Jeg holder av min herre, min hustru og mine barn, jeg vil ikke være fri og gå bort,
Toe a tamna mah, Ka Angraeng, ka zu hoi ka caanawk to palung pongah, tacawt han koeh ai, tiah thui nahaeloe,
6 da skal hans herre føre ham frem for Gud og stille ham ved døren eller ved dørstolpen, og hans herre skal stikke en syl gjennem hans øre, og han skal tjene ham all sin tid.
angmah ih angraeng mah anih to lokcaekkungnawk hmaa ah caeh haih tih; anih mah khongkha, to tih ai boeh loe khongkha tung ohhaih ahmuen ah caeh haih ueloe, angmah ih angraeng mah a tamna ih naa to moihin aqawthaih phungvang hoiah aqawt pae tih, to tiah anih loe a hing thung angraeng ih tamna ah om tih.
7 Når nogen selger sin datter til trælkvinne, da skal hun ikke gis fri som trælene.
Kami maeto mah a canu to tamna ah zaw nahaeloe, to nongpata to nongpa baktiah prawt sut han om ai.
8 Dersom hun mishager sin herre, som hadde utsett henne for sig selv, da skal han la henne få kjøpe sig fri; til et fremmed folk skal han ikke ha rett til å selge henne, siden han har vært troløs mot henne.
Anih qankung angraeng mah to nongpata to zu ah lak han koeh ai nahaeloe, angmah hoi angmah to angkrangsak ah; angraeng mah to nongpata to aling pongah, kalah prae kami khaeah zaw thai mak ai.
9 Men dersom han utser henne for sin sønn, da skal han unne henne døtres rett.
To nongpata to a capa han paek nahaeloe, anih to a canu baktiah khet han oh.
10 Dersom han lar ham få en annen foruten henne, da skal han ikke avkorte noget i hennes kost, klær eller ekteskapsrett.
Anih mah kalah nongpata to zu ah la let nahaeloe, hmaloe ih a zu nongpata ih caaknaek maw, to tih ai boeh loe sava sak nathuem ih khukbuen maw, khring pae han om ai.
11 Men dersom han ikke lar henne få disse tre ting, da skal hun gis fri for intet, uten vederlag.
Hae hmuen thumto sah ai nahaeloe, tangka paek angaih ai ah, nongpata to loih han oh.
12 Den som slår et menneske så det dør, han skal visselig late livet.
Minawk hum kami loe, paduek han oh.
13 Men hvis han ikke har stått ham efter livet, men det er Gud som har latt ham komme ut for hans hånd, da vil jeg sette dig et fristed som han kan ty til.
Pacaenghaih om ai ah, anih ban ah Sithaw mah to kami to paek nahaeloe, anih cawnhaih ahmuen ka suek pae han.
14 Men om nogen bærer sig så formastelig at, at han dreper sin næste med svik, da skal du ta ham om det så var fra mitt alter: han skal dø.
Toe pacaenghaih hoiah a imtaeng kami to hum nahaeloe, ka hmaicam ah abuep cadoeh anih loe duek han oh.
15 Den som slår sin far eller sin mor, skal visselig late livet.
Amno hoi ampa hum kami loe, paduek han oh.
16 Den som stjeler et menneske og selger ham eller holder ham fanget, skal visselig late livet.
Kami paqu kami loe, kami to zawh maw, to tih ai boeh loe angmah ban ah maw suem cadoeh, paduek han oh.
17 Den som banner sin far eller sin mor, skal visselig late livet.
Amno hoi ampa tangoeng kami loe paduek han oh.
18 Når menn kommer i trette, og den ene slår den andre med en sten eller med neven, og han ikke dør, men blir sengeliggende -
Kami hnik loe angpan hoi moe, maeto mah kalah maeto thlung hoiah vah maw, to tih ai boeh loe ban pathluem moe a thong, toe to kami loe dueh ai, iihkhun nuiah angsong sut,
19 dersom han da kommer op igjen og går ute med stav, da skal den som slo, være fri for straff; men han skal gi ham vederlag for den tid han har tapt, og koste full lægedom på ham.
toe to kami loe angthawk moe, cunghet hoiah lam caeh thaih nahaeloe, anih bop kami to loihsak han oh; toe to kami loe ahmaa ca nahaeloe, ngantui ai ah a oh nathung, patoh ih kaboeng hmuennawk boih to laem tih.
20 Når nogen slår sin træl eller trælkvinne med en stokk så de dør under hans hånd, da skal han straffes for det.
Kami maeto mah a tamna nongpa maw, nongpata maw boh pongah dueh nahaeloe, anih to danpaek han oh.
21 Men dersom de blir i live én eller to dager, skal han ikke straffes; de er jo hans eiendom.
Toe tamna to dueh ai moe, ni hnetto maw, ni thumto maw oh pacoengah angthawk let nahaeloe, a tamna loe anih ih phoisa ah oh pongah, bop kami to danpaek han om ai.
22 Når menn kommer i slagsmål med hverandre og støter til en fruktsommelig kvinne, så hun føder i utide, men ellers ingen ulykke skjer, så skal den som gjorde det, gi den bot som kvinnens mann pålegger ham; han skal gi efter dommeres skjønn.
Nongpa hnik loe angpan hoi naah, zokpomh nongpata to nganbawh kana paek hoi moeng pongah, nawkta to khrah akoep ai ah zun moeng nahaeloe, nongpata ih sava mah thuih ih baktih toengah, danpaek han oh; lokcaekkung mah thuih ih baktih toengah paek tih.
23 Men dersom det skjer en ulykke, da skal du gi liv for liv,
Toe kalah ahmaa casak nahaeloe, hinghaih to hinghaih hoiah pathok han oh.
24 øie for øie, tann for tann, hånd for hånd, fot for fot,
Mik pongah mik, haa pongah haa, ban pongah ban, khok pongah khok,
25 brent for brent, sår for sår, skramme for skramme.
hmai hoi thlaek pongah hmai hoi thlaek, ahmaa caksak pongah ahmaa caksak, nganbawh kana paek pongah nganbawh kana paek han oh.
26 Når nogen slår sin træl eller trælkvinne i øiet og forderver det, da skal han gi dem fri til vederlag for øiet.
Kami maeto mah a tamna nongpa maw, nongpata maw mik ah boh pongah, mik amro nahaeloe, mik amrosak kami to danpaekhaih thung hoi loihsak han oh.
27 Og dersom han slår ut en tann på sin træl eller trælkvinne, da skal han gi dem fri til vederlag for tannen.
Kami maeto mah a tamna nongpata maw, to tih ai boeh loe nongpa ih haa maw, angkhaeksak nahaeloe, haa angkhaehsak pongah tamna to loihsak han oh.
28 Om en okse stanger mann eller kvinne så de dør, da skal oksen stenes, og dens kjøtt skal ikke etes; men oksens eier skal være fri for straff.
Maitaw tae mah nongpa maw, nongpata maw takhueng moe, dueh nahaeloe, maitaw tae to thlung hoi vah maat han oh; to maitaw moi to caak han om ai; toe maitaw tawnkung loe loihsak han oh.
29 Men dersom det er en okse som før har pleid å stange, og dens eier er advart, men ikke passer på den, og den dreper mann eller kvinne, da skal oksen stenes, og dens eier skal også lide døden.
Toe to maitaw tae loe canghnii ah kami daeng vai boeh, tito maitaw tawnkung khaeah thuih pae boeh, toe tawnkung mah kahoih ah khenzawn ai pongah, nongpa maw, nongpata maw takhueng maat bae nahaeloe, maitaw tae to thlung hoi vah maat pacoengah, tawnkung doeh paduek han oh.
30 Men dersom bøter pålegges ham, da skal han gi så meget i løsepenger for sitt liv som det blir ham pålagt.
Toe phoisa rong nasoe, tiah thui o nahaeloe, thuih ih lok baktih toengah, a hinghaih to pahlong moe, atho rongsak han oh.
31 Er det en gutt eller pike den stanger, skal det gjøres med ham efter denne lov.
Maitaw tae mah capa maw, canu maw daeng nahaeloe, lokcaekhaih baktih toengah sak han oh.
32 Dersom oksen stanger en træl eller en trælkvinne, da skal eieren bøte tretti sekel sølv til deres herre; og oksen skal stenes.
Maitaw tae mah tamna nongpa maw, nongpata maw daeng nahaeloe, maitaw tae tawnkung mah maitaw tawnkung hanah phoisa shekel qui thumto paek pacoengah, maitaw tae to thlung hoi vah maat han oh.
33 Når nogen lar en brønn stå åpen eller graver en brønn og ikke dekker den til, og det faller en okse eller et asen i den,
Kami maeto mah tangqom to aphroe moe, suek sut maw, to tih ai boeh loe tangqom to takaeh moe, kraeng ai ah suek sut pongah, maitaw tae maw, laa hrang maw krah moeng nahaeloe,
34 da skal brønnens eier godtgjøre det; han skal gi dyrets eier penger i vederlag, men det døde dyr skal være hans.
tangqom toepkung mah maitaw hoi laa hrang ih atho to rong ueloe, kadueh maitaw to la tih.
35 Når en manns okse stanger en annen manns okse ihjel, da skal de selge den levende okse og dele pengene for den, og det døde dyr skal de også dele.
Kami maeto ih maitaw tae mah minawk kalah ih maitaw tae to daeng moe, dueh nahaeloe, kahing maitaw tae to zaw hoi ueloe, atho amzet hoi pacoengah, kadueh maitaw tae ih atho doeh kangvan ah amzet hoi tih.
36 Men er det vitterlig at det er en okse som før har pleid å stange, og dens eier ikke passer på den, da skal han gi en annen okse isteden, men det døde dyr skal være hans.
Toe to ih maitaw tae loe hmawhsaeng parai moe, canghnii ah doeh maitawnawk daeng tuektuek boeh, tiah panoek boeh, toe tawnkung mah pathlet ai ah suem sut nahaeloe, kadueh maitaw to angmah la ueloe, maitaw tae hoiah rong pae let tih.
