2 Mosebok 20
1 Da talte Gud alle disse ord og sa:
And the Lord spoke all these words, saying:
2 Jeg er Herren din Gud, som førte dig ut av Egyptens land, av trælehuset.
I am the Lord thy God, who brought thee out of the land of Egypt, out of the house of bondage.
3 Du skal ikke ha andre guder foruten mig.
Thou shalt have no other gods beside me.
4 Du skal ikke gjøre dig noget utskåret billede eller nogen avbildning av det som er oppe i himmelen, eller av det som er nede på jorden, eller av det som er i vannet nedenfor jorden.
Thou shalt not make to thyself an idol, nor likeness of anything, whatever things are in the heaven above, and whatever are in the earth beneath, and whatever are in the waters under the earth.
5 Du skal ikke tilbede dem og ikke tjene dem; for jeg, Herren din Gud, er en nidkjær Gud, som hjemsøker fedres misgjerninger på barn inntil tredje og fjerde ledd, på dem som hater mig,
Thou shalt not bow down to them, nor serve them; for I am the Lord thy God, a jealous God, recompensing the sins of the fathers upon the children, to the third and fourth generation to them that hate me,
6 og som gjør miskunnhet mot tusen ledd, mot dem som elsker mig og holder mine bud.
and bestowing mercy on them that love me to thousands [of them], and on them that keep my commandments.
7 Du skal ikke misbruke Herrens, din Guds navn; for Herren vil ikke holde den uskyldig som misbruker hans navn.
Thou shalt not take the name of the Lord thy God in vain; for the Lord thy God will not acquit him that takes his name in vain.
8 Kom hviledagen i hu, så du holder den hellig!
Remember the sabbath day to keep it holy.
9 Seks dager skal du arbeide og gjøre all din gjerning.
Six days thou shalt labour, and shalt perform all thy work.
10 Men den syvende dag er sabbat for Herren din Gud; da skal du intet arbeid gjøre, hverken du eller din sønn eller din datter, din tjener eller din tjenestepike eller ditt fe eller den fremmede som er hos dig innen dine porter.
But on the seventh day is the sabbath of the Lord thy God; on it thou shalt do no work, thou, nor thy son, nor thy daughter, thy servant nor thy maidservant, thine ox nor thine ass, nor any cattle of thine, nor the stranger that sojourns with thee.
11 For i seks dager gjorde Herren himmelen og jorden, havet og alt det som i dem er, og han hvilte på den syvende dag; derfor velsignet Herren sabbatsdagen og helliget den.
For in six days the Lord made the heaven and the earth, and the sea and all things in them, and rested on the seventh day; therefore the Lord blessed the seventh day, and hallowed it.
12 Hedre din far og din mor, så dine dager må bli mange i det land Herren din Gud gir dig.
Honour thy father and thy mother, that it may be well with thee, and that thou mayest live long on the good land, which the Lord thy God gives to thee.
13 Du skal ikke slå ihjel.
Thou shalt not commit adultery.
14 Du skal ikke drive hor.
Thou shalt not steal.
15 Du skal ikke stjele.
Thou shalt not kill.
16 Du skal ikke si falskt vidnesbyrd mot din næste.
Thou shalt not bear false witness against thy neighbour.
17 Du skal ikke begjære din næstes hus. Du skal ikke begjære din næstes hustru eller hans tjener eller hans tjenestepike eller hans okse eller hans asen eller noget som hører din næste til.
Thou shalt not covet thy neighbour's wife; thou shalt not covet thy neighbour's house; nor his field, nor his servant, nor his maid, nor his ox, nor his ass, nor any of his cattle, nor whatever belongs to thy neighbour.
18 Og alt folket så og hørte tordenen og luene og basunlyden og fjellet i røk; og da folket så og hørte dette, skalv de og holdt sig langt borte.
And all the people perceived the thundering, and the flashes, and the voice of the trumpet, and the mountain smoking; and all the people feared and stood afar off,
19 Og de sa til Moses: Tal du med oss, så vil vi høre; men la ikke Gud tale med oss, forat vi ikke skal dø!
and said to Moses, Speak thou to us, and let not God speak to us, lest we die.
20 Men Moses sa til folket: Frykt ikke! Gud er kommet for å prøve eder, og forat frykt for ham skal være over eder, så I ikke synder.
And Moses says to them, Be of good courage, for God is come to you to try you, that his fear may be among you, that ye sin not.
21 Så blev folket stående langt borte, og Moses gikk nær til mørket hvor Gud var.
And the people stood afar off, and Moses went into the darkness where God was.
22 Og Herren sa til Moses: Så skal du si til Israels barn: I har sett hvorledes jeg talte til eder fra himmelen.
And the Lord said to Moses, Thus shalt thou say to the house of Jacob, and thou shalt report it to the children of Israel, Ye have seen that I have spoken to you from heaven.
23 I skal ikke gjøre eder nogen gud ved siden av mig; guder av sølv eller guder av gull skal I ikke gjøre eder.
Ye shall not make to yourselves gods of silver, and gods of gold ye shall not make to yourselves.
24 Et alter av jord skal du gjøre mig, og på det skal du ofre dine brennoffer og dine takkoffer, ditt småfe og ditt storfe; på ethvert sted hvor jeg lar mitt navn ihukomme, vil jeg komme til dig og velsigne dig.
Ye shall make to me an altar of earth; and upon it ye shall sacrifice your whole burnt-offerings, and your peace-offerings, and your sheep and your calves in every place, where I shall record my name; and I will come to thee and bless thee.
25 Men dersom du vil gjøre mig et alter av sten, da skal du ikke bygge det av huggen sten; for bruker du ditt huggjern på stenene, da vanhelliger du dem.
And if thou wilt make to me an altar of stones, thou shalt not build them hewn [stones]; for thou hast lifted up thy tool upon them, and they are defiled.
26 Og du skal ikke gå op til mitt alter på trapper, forat ikke din blusel skal blottes over det.
Thou shalt not go up to my altar by steps, that thou mayest not uncover thy nakedness upon it.
