2 Mosebok 16
1 Så brøt de op fra Elim, og den femtende dag i den annen måned efterat de hadde draget ut av Egyptens land, kom hele Israels barns menighet til ørkenen Sin, som ligger mellem Elim og Sinai.
Oganda jo-Israel duto nochako wuoth kawuok Elim mi gidhi e thim mar Sin mantie e kind Elim gi Sinai, chiengʼ mar apar gabich mar dwe mar ariyo bangʼ kane gisewuok Misri.
2 Og hele Israels barns menighet knurret mot Moses og Aron i ørkenen.
E thim kanyo oganda jo-Israel duto nongʼur ne Musa gi Harun.
3 Og Israels barn sa til dem: Å, om vi var død for Herrens hånd i Egyptens land da vi satt ved kjøttgrytene, og da vi åt brød til vi blev mette! For I har ført oss hit ut i ørkenen for å la hele denne store folkeskare dø av hunger.
Jo-Israel nowachonegi niya, “Mad ne Jehova Nyasaye negwa e piny Misri! Kuno ne wabet kwalworo agulni mopongʼ gi ringʼo, kendo ne wachamo kit chiemo moro amora mane wadwaro, to isekelowa e thim ka mondo kech oneg ogandani duto.”
4 Da sa Herren til Moses: Se, jeg vil la regne ned brød fra himmelen til eder, og folket skal gå ut og sanke for hver dag det de trenger; således vil jeg prøve dem, om de vil følge min lov eller ikke.
Eka Jehova Nyasaye nowacho ne Musa niya, “Abiro lwaronu makati koa e polo malo. Ji nyaka wuogi pile pile mondo ochok moromogi odiechiengno. Kuom yorni abiro temogigo mondo ane kata ka gibiro luwo chikena.”
5 Og på den sjette dag skal de lage til det som de har hatt med hjem, og det skal være dobbelt så meget som det de ellers sanker for hver dag.
Chiengʼ mar auchiel nyaka gitedi gima gichoko, mano nyaka bed marom nyadiriyo kuom gima gisebedo ka gichoko odiechienge moko odiechiengʼ kodiechiengʼ.
6 Og Moses og Aron sa til alle Israels barn: Iaften skal I kjenne at det er Herren som har ført eder ut av Egyptens land,
Kuom mano Musa gi Harun nowacho ne jo-Israel duto kama: “Godhiambo ubiro ngʼeyo ni ne en Jehova Nyasaye ema noresou Misri,
7 og imorgen skal I få se Herrens herlighet, fordi han har hørt hvorledes I knurrer mot ham; for hvad er vi, at I knurrer mot oss?
kendo gokinyi ubiro neno duongʼ mar Jehova Nyasaye, nikech osewinjo ngʼur ma ungʼurnego. Wan to wan ngʼa gini ma dimi ungʼurnwa?”
8 Så sa Moses: I skal få se det når Herren iaften gir eder kjøtt å ete og imorgen brød, så I blir mette; for Herren har hørt hvorledes I knurrer og murrer mot ham; for hvad er vel vi? Det er ikke mot oss I knurrer, men mot Herren.
Bende Musa nowachonegi niya, “Ubiro ngʼeyo ni ne en Jehova Nyasaye ka omiyou ringʼo mondo ucham godhiambo kendo gi Makati duto ma udwaro gokinyi nimar osewinjo ngʼur ma ungʼurnego. Wan to wan ngʼa? Ok wan ema ungʼurnwa to ungʼurne mana Jehova Nyasaye.”
9 Og Moses sa til Aron: Si til hele Israels barns menighet: Kom frem for Herrens åsyn; for han har hørt hvorledes I knurrer.
Eka Musa nowacho ni Harun niya, “Nyis oganda jo-Israel duto ni, ‘Biuru e nyim Jehova Nyasaye, nimar osewinjo ngʼur ma ungʼurgo.’”
10 Da så Aron talte til hele Israels barns menighet, vendte de sig mot ørkenen, og se, Herrens herlighet åpenbarte sig i skyen.
Ka pod Harun ne wuoyo ni oganda jo-Israel duto, negingʼiyo yo thim kendo duongʼ mar Jehova Nyasaye ne othinyore e boche polo.
11 Og Herren talte til Moses og sa:
Eka Jehova Nyasaye nowacho ne Musa niya,
12 Jeg har hørt hvorledes Israels barn knurrer; tal til dem og si: Imellem de to aftenstunder skal I få kjøtt å ete, og imorgen skal I mettes med brød, og I skal kjenne at jeg er Herren eders Gud.
“Asewinjo ngʼur mar jo-Israel. Nyisgi kama, ‘Ka piny yuso ubiro chamo ringʼo kendo gokinyi ubiro chamo Makati muyiengʼ. Eka ubiro ngʼeyo ni an Jehova Nyasaye ma Nyasachu.’”
13 Da det nu blev aften, kom det vaktler og dekket leiren, og om morgenen var det et lag av dugg rundt omkring leiren.
Odhiambono, aluru nobiro moimo kambi kendo gokinyi ne nitie thoo momoko koluoro kambi.
14 Og da duggen gikk bort, se, da lå det utover ørkenen noget fint, kornet, fint som rim på jorden.
Kane thoo oserumo, gik marochere mongʼinore ongʼinore momoko ewi lowo nonenore.
15 Da Israels barn så det, sa de til hverandre: Hvad er det? for de visste ikke hvad det var. Da sa Moses til dem: Det er det brød Herren har gitt eder å ete.
Ka jo-Israel nonene, negipenjore kendgi niya, “Ma en angʼo?” Nimar ne ok gingʼeyo gima ne en. Musa nowachonegi niya, “En e Makati ma Jehova Nyasaye osemiyou mondo ucham.
16 Således har Herren befalt: Sank av det efter som enhver trenger, en omer til manns efter tallet på eders husfolk; enhver skal ta for dem som er i hans telt.
Ma e gima Jehova Nyasaye osechiko, ‘Ngʼato ka ngʼato nyaka chok mangʼeny kaka odwaro. Kaw moromo ngʼato ka ngʼato ma udakgo.’”
17 Og Israels barn gjorde således, og de sanket, den ene meget, den andre lite.
Jo-Israel notimo kaka nonyisgi; jomoko nochoko mangʼeny, to jomoko nochoko matin.
18 Og da de målte det med omeren, hadde den som hadde sanket meget, intet tilovers, og den som hadde sanket lite, fattedes intet; enhver hadde sanket efter som han trengte.
To kane gipimogi gi gir pimo mar omer, ngʼat mane ochoko mangʼeny ok ne nigi mangʼeny bende ngʼat mane ochoko matin ok ne nigi matin ahinya. Ngʼato ka ngʼato nochoko mana mangʼeny moromo gi dwarone.
19 Og Moses sa til dem: Ingen skal levne noget av det til om morgenen.
Eka Musa nowachonegi niya, “Onge ngʼato manokan chiemono kata matin nyaka okinyi.”
20 Men de lød ikke Moses, for nogen levnet noget av det til om morgenen; da vokste det makk i det, og det luktet ille. Og Moses blev vred på dem.
Kata kamano, jomoko kuomgi ne ok odewo wach Musa, negikano moko nyaka okinyi, to negiyudo ka kudni opongʼo chiemono kendo negichako dungʼ. Kuom mano Musa ne iye owangʼ kodgi.
21 Siden sanket de det hver morgen efter som enhver trengte; men når solen brente hett, smeltet det.
Okinyi ka okinyi ngʼato ka ngʼato ne choko moromo gi dwarone to ka chiengʼ nobedo makech to chiemono ne oleny.
22 På den sjette dag sanket de dobbelt så meget brød, to omer for hver; og alle menighetens høvdinger kom og meldte det til Moses.
Chiengʼ mar auchiel, ngʼato ka ngʼato nochoko morome nyadiriyo, bangʼe to jotend dhoudi nobiro mokelo ne Musa wachni.
23 Da sa han til dem: Det er det Herren har sagt. Imorgen er det sabbat, hellig sabbat for Herren; bak nu det I vil bake, og kok det I vil koke, men alt det som blir tilovers, skal I legge til side og gjemme til imorgen!
Eka nowachonegi kama, “Ma e gima Jehova Nyasaye ochiko, ‘Kiny en odiechieng yweyo, ma en Sabato maler mowal ne Jehova Nyasaye. Teduru mago mudwaro tedo kendo bokuru mago mudwaro boko, to modongʼ to ukan nyaka kiny.’”
24 Så lot de det ligge til om morgenen, således som Moses hadde befalt; og det luktet ikke, heller ikke var det makk i det.
Kuom mano negikano chiemo nyaka okinyi mana kaka Musa nochikogi kendo chiemono ne ok owichore kata timo kudni.
25 Da sa Moses: Et det idag. For idag er det sabbat for Herren; idag finner I ikke noget på marken.
Musa nowachonegi niya, “Mano ema ucham kawuono nikech kawuono en Sabato ni Jehova Nyasaye. Ok unuyud chiemo munyalo kwanyo kawuono.
26 I seks dager skal I sanke det; men på den syvende dag er det sabbat, da skal det ikke være å finne.
Chokuru chiemo kuom ndalo auchiel, nimar odiechiengʼ mar abiriyo ma en Sabato ok nonwangʼ chiemono.”
27 Allikevel gikk nogen av folket ut den syvende dag for å sanke; men de fant intet.
Kata kamano, jomoko nodhi mondo ochok chiemo chiengʼ mar abiriyo, to ne ok giyudo.
28 Da sa Herren til Moses: Hvor lenge vil I være gjenstridige og ikke holde mine bud og mine lover?
Eka Jehova Nyasaye nowacho ne Musa niya, “Ubiro tamoru rito chikena kod puonjna nyaka karangʼo?”
29 Kom i hu at Herren har gitt eder sabbaten; derfor gir han eder på den sjette dag brød for to dager; bli hjemme enhver hos sig, ingen gå hjemmefra på den syvende dag!
Beduru kungʼeyo ni Jehova Nyasaye osemiyou Sabato, mano emomiyo chiengʼ mar auchiel omiyou Makati moromo ndalo ariyo. Ngʼato ka ngʼato nyaka sik kama entie chiengʼ mar abiriyo, kendo onge ngʼama nodhi oko.
30 Så hvilte folket på den syvende dag.
Kuom mano oganda noyweyo chiengʼ mar abiriyo.
31 Og israelittene kalte det manna; det lignet korianderfrø, det var hvitt, og det smakte som honningkake.
Oganda jo-Israel noluongo makatino ni manna nikech nochalo gi kodhi matindo tindo marachere, kendo ne en gi ndhandhu machal gi kek moted gi mor kich.
32 Og Moses sa: Således har Herren befalt: Fyll en omer av det og gjem det for eders efterkommere, så de kan se det brød jeg gav eder å ete i ørkenen da jeg førte eder ut av Egyptens land.
Musa nowacho niya, “Ma e gima Jehova Nyasaye osechiko, ‘Kaw mana moromo ngʼato achiel chamo kendo kane ni tienge mabiro mondo gine Makati mane amiyou uchamo e thim kane agolou e piny Misri.’”
33 Så sa Moses til Aron: Ta en krukke og legg i den en full omer manna, og sett den ned for Herrens åsyn til å gjemmes for eders efterkommere!
Kuom mano Musa nonyiso Harun kama, “Kaw manna madirom ngʼato achiel chamo mondo iket e agulu. Bangʼe kete e nyim Jehova Nyasaye mondo okane ne tienge mabiro.”
34 Som Herren hadde befalt Moses, således satte Aron den ned foran vidnesbyrdet til å gjemmes.
Kaka Jehova Nyasaye nochiko Musa, Harun noketo manna e nyim Sandug Muma mondo mi okane.
35 Og Israels barn åt manna i firti år, inntil de kom til bygget land; de åt manna helt til de kom til grensen av Kana'ans land.
Jo-Israel nochamo manna kuom higni piero angʼwen nyaka negichopo e piny mane ji odakie, negichamo manna nyaka negichopo e tongʼ mar piny Kanaan.
36 En omer er tiendedelen av en efa.
(Omer en achiel kuom apar mar efa.)
