2 Mosebok 15

1 Da sang Moses og Israels barn denne sang for Herren: Jeg vil lovsynge Herren, for han er høit ophøiet; hest og mann styrtet han i havet.

Então Moisés e as crianças de Israel cantaram esta canção para Javé, e disseram, “Vou cantar para Javé, pois ele triunfou gloriosamente. Ele jogou o cavalo e seu cavaleiro no mar.

2 Herren er min styrke og lovsang, og han blev mig til frelse; han er min Gud, og jeg vil prise ham, min fars Gud, og jeg vil ophøie ham.

Yah é minha força e meu canto. Ele se tornou minha salvação. Este é meu Deus, e eu o louvarei; o Deus de meu pai, e eu o exaltarei.

3 Herren er en stridsmann, Herren er hans navn.

Yahweh é um homem de guerra. Yahweh é seu nome.

4 Faraos vogner og hans hær kastet han i havet, og hans utvalgte vognkjempere druknet i det Røde Hav.

Ele lançou as carruagens do faraó e seu exército no mar. Seus capitães escolhidos estão afundados no Mar Vermelho.

5 Avgrunner skjulte dem, de sank som sten i dype vann.

As profundezas as cobrem. Eles desceram às profundezas como uma pedra.

6 Din høire hånd, Herre, er herliggjort i kraft, din høire hånd, Herre, knuser fiender.

Sua mão direita, Yahweh, é gloriosa no poder. Sua mão direita, Yahweh, trai o inimigo em pedaços.

7 Og i din høihets velde slår du dine motstandere ned; du slipper din vrede løs, den fortærer dem som strå.

Na grandeza de sua excelência, o senhor derruba aqueles que se levantam contra o senhor. Você envia sua fúria. Ela os consome como restolho.

8 Og ved ditt åndepust hopet vannene sig sammen, bølgene stod som voller, dype vann stivnet i havets hjerte.

Com o sopro de suas narinas, as águas foram empilhadas. As enchentes se ergueram como uma pilha. As profundezas foram congeladas no coração do mar.

9 Fienden sa: Jeg vil forfølge dem, jeg vil innhente dem, jeg vil dele ut hærfang, jeg vil mette min sjel med dem; jeg vil dra mitt sverd, min hånd skal utrydde dem.

O inimigo disse: 'Eu perseguirei'. Eu irei superar. Vou dividir o saque. Meu desejo será satisfeito com eles. Eu desembainharei minha espada. Minha mão vai destruí-los'.

10 Du blåste med din ånde, havet skjulte dem; de sank som bly i de veldige vann.

Você soprou com seu vento. O mar os cobriu. Afundaram como chumbo nas águas impetuosas.

11 Herre, hvem er som du blandt gudene? Hvem er som du herliggjort i hellighet, forferdelig å love, underfull i gjerning?

Quem é como você, Yahweh, entre os deuses? Quem é como você, glorioso em santidade, temeroso em elogios, fazendo maravilhas?

12 Du rakte ut din høire hånd, jorden slukte dem.

Você esticou sua mão direita. A terra os engoliu.

13 Du fører ved din miskunnhet det folk som du forløste; du leder dem ved din kraft til din hellige bolig.

“Você, em sua bondade amorosa, conduziu o povo que você resgatou. Você os guiou em suas forças para sua morada sagrada.

14 Folkene hører det, de skjelver; angst griper dem som bor i Filisterland.

Os povos já ouviram falar. Eles tremem. As panelas se apoderaram dos habitantes da Filístia.

15 Da forferdes Edoms stammefyrster, redsel griper Moabs høvdinger, alle Kana'ans innbyggere forgår av angst.

Então os chefes da Edom ficaram consternados. O tremor se apodera dos poderosos homens de Moab. Todos os habitantes de Canaã derreteram.

16 Forferdelse og redsel faller over dem, ved din arms velde blir de målløse som sten, mens ditt folk drar frem, Herre, mens det folk drar frem som du har vunnet dig.

O terror e o pavor caem sobre eles. Pela grandeza de seu braço, eles são tão imóveis quanto uma pedra, até que seu povo passe para o outro lado, Yahweh, até que as pessoas que você comprou passem por cima.

17 Du fører dem inn og planter dem på din arvs berg, det sted du har skapt dig til bolig, Herre, den helligdom, Herre, som dine hender har grunnlagt.

Você os trará e os plantará na montanha de sua herança, o lugar, Yahweh, que você mesmo fez para morar: o santuário, Senhor, que suas mãos estabeleceram.

18 Herren skal være konge i all evighet.

Yahweh reinará para todo o sempre”.

19 For da Faraos hester med hans vogner og menn for ut i havet, da lot Herren havets vann vende tilbake over dem, mens Israels barn gikk på det tørre midt igjennem havet.

Pois os cavalos do Faraó entraram com suas carruagens e com seus cavaleiros no mar, e Javé trouxe de volta as águas do mar sobre eles; mas os filhos de Israel caminharam em terra firme no meio do mar.

20 Og profetinnen Mirjam, Arons søster, tok en tromme i sin hånd, og alle kvinnene gikk efter henne med trommer og dans.

Miriam, a profetisa, irmã de Aarão, pegou um pandeiro na mão; e todas as mulheres saíram atrás dela com pandeiros e com danças.

21 Og Mirjam sang fore: Lovsyng Herren, for han er høit ophøiet; hest og mann styrtet han i havet.

Miriam respondeu-lhes, “Canta para Javé, pois ele triunfou gloriosamente”. Ele jogou o cavalo e seu cavaleiro no mar”.

22 Så lot Moses Israel bryte op fra det Røde Hav, og de drog ut i ørkenen Sur; og tre dager drog de frem i ørkenen uten å finne vann.

Moisés conduziu Israel em frente do Mar Vermelho, e eles saíram para o deserto de Shur; e foram três dias no deserto, e não encontraram água.

23 Så kom de til Mara; men de kunde ikke drikke vannet i Mara fordi det var beskt; derfor blev stedet kalt Mara.

Quando chegaram a Marah, não puderam beber das águas de Marah, pois estavam amargurados. Portanto, seu nome era Marah.

24 Da knurret folket mot Moses og sa: Hvad skal vi drikke?

O povo murmurou contra Moisés, dizendo: “O que devemos beber?”.

25 Og han ropte til Herren, og Herren viste ham et tre; det kastet han i vannet, og vannet blev godt. Der satte han dem lov og rett, og der prøvde han dem;

Então ele gritou a Javé. Javé lhe mostrou uma árvore, e ele a jogou nas águas, e as águas se tornaram doces. Ali ele fez um estatuto e uma portaria para eles, e ali os testou.

26 og han sa: Dersom du hører på Herren din Guds røst, og gjør det som er rett i hans øine, og gir akt på hans bud, og holder alle hans forskrifter, da vil jeg ikke legge på dig nogen av de sykdommer som jeg la på egypterne; for jeg er Herren, din læge.

Ele disse: “Se ouvirdes diligentemente a voz de Javé, vosso Deus, e fizerdes o que é justo aos seus olhos, e prestardes atenção aos seus mandamentos, e guardardes todos os seus estatutos, não porei sobre vós nenhuma das doenças que pus sobre os egípcios; pois eu sou Javé que vos cura”.

27 Så kom de til Elim; der var tolv vannkilder og sytti palmetrær; og de slo leir der ved vannet.

Eles vieram para Elim, onde havia doze nascentes de água e setenta palmeiras. Eles acamparam ali junto às águas.