2 Mosebok 15
1 Da sang Moses og Israels barn denne sang for Herren: Jeg vil lovsynge Herren, for han er høit ophøiet; hest og mann styrtet han i havet.
Hat navah, Mosi hoi Isarelnaw ni BAWIPA koe la a sak awh e teh, BAWIPA ni a lentoenae hoi a tâ dawkvah ama pholennae la sak awh sei. Marang hoi marangransanaw tuipui thung koung a tâkhawng toe.
2 Herren er min styrke og lovsang, og han blev mig til frelse; han er min Gud, og jeg vil prise ham, min fars Gud, og jeg vil ophøie ham.
BAWIPA teh ka thaonae hoi ka la lah ao. Ama teh na ka rungngangnae lah ao. Hote Cathut teh kai ni ka bawk e Cathut lah ao dawkvah, ka pholen han. Ka mintoenaw e Cathut lah ao dawkvah ka oup han.
3 Herren er en stridsmann, Herren er hans navn.
BAWIPA teh ransa lah ao. A min teh Jehovah doeh.
4 Faraos vogner og hans hær kastet han i havet, og hans utvalgte vognkjempere druknet i det Røde Hav.
Faro siangpahrang e rangleng hoi a ransanaw teh tuipui dawk koung a tâkhawng. A rawi e bawinaw hai tuipui paling dawk koung a bo awh.
5 Avgrunner skjulte dem, de sank som sten i dype vann.
Kadung poung e hmuen dawk muen a ramuk. Talung patetlah thung a bo awh.
6 Din høire hånd, Herre, er herliggjort i kraft, din høire hånd, Herre, knuser fiender.
Oe BAWIPA, Aranglae na kut teh hnosakthainae hoi a lentoe teh, Oe BAWIPA, aranglae na kut ni tarannaw koung a raphoe.
7 Og i din høihets velde slår du dine motstandere ned; du slipper din vrede løs, den fortærer dem som strå.
Nang na ka tarannaw hah na lentoenae naw hoi koung na tâkhawng. A lungkhueknae a patoun teh songnawng patetlah ahnimouh teh a kak.
8 Og ved ditt åndepust hopet vannene sig sammen, bølgene stod som voller, dype vann stivnet i havets hjerte.
Na hnong dawk e kâha lahoi tui teh na kâcu sak teh, Kalawng e tui barukbaruk a phuen sak teh, tuipui thung kadung poung e tui hah a kamkak.
9 Fienden sa: Jeg vil forfølge dem, jeg vil innhente dem, jeg vil dele ut hærfang, jeg vil mette min sjel med dem; jeg vil dra mitt sverd, min hånd skal utrydde dem.
Taran ni kai na pâlei han. ahnimouh ka pha han. Lawp e hno hah ka kârei vaiteh ahnimouh koe ka ngainae akuep han. Tahloi tabu dawk e ka rasa vaiteh, ka kut hoi ahnimouh teh koung ka thei han telah a dei.
10 Du blåste med din ånde, havet skjulte dem; de sank som bly i de veldige vann.
BAWIPA ni kahlî a hmu teh, tuipui ni ahnimouh muen a ramuk teh katha kaawm poung e tui dawk talung patetlah a bo awh.
11 Herre, hvem er som du blandt gudene? Hvem er som du herliggjort i hellighet, forferdelig å love, underfull i gjerning?
Oe BAWIPA, cathutnaw thung dawk nang patetlae Cathut apine kaawm. Thoungnae lahoi ka lentoe e, pholen nah, taki kaawm e, kângairu hno ka sak e, Nang hoi bang patet e cathut maw ka kâvan.
12 Du rakte ut din høire hånd, jorden slukte dem.
Aranglae kut na dâw nah ahnimouh teh talai ni koung a payawp.
13 Du fører ved din miskunnhet det folk som du forløste; du leder dem ved din kraft til din hellige bolig.
Na taran e taminaw hah lungmanae lahoi na hrawi. Kathounge na onae hmuen koe tha onae lahoi na hrawi.
14 Folkene hører det, de skjelver; angst griper dem som bor i Filisterland.
Miphunnaw ni kamthang a thai awh vaiteh a taki awh han. Filistin khocanaw teh a lungpuen awh han.
15 Da forferdes Edoms stammefyrster, redsel griper Moabs høvdinger, alle Kana'ans innbyggere forgår av angst.
Edom kahrawikungnaw kângairunae, Moab ram e ransanaw teh pâyawnae, Kanaan khocanaw pueng teh lungpoutnae koe a pha awh han.
16 Forferdelse og redsel faller over dem, ved din arms velde blir de målløse som sten, mens ditt folk drar frem, Herre, mens det folk drar frem som du har vunnet dig.
Oe BAWIPA, na taminaw ni a tapoung toteh, Na ran e taminaw ni a tapoung toteh, Hote miphunnaw pueng ni takinae lungthin, lungpuennae a tawn awh vaiteh, Na kut hno sakthainae dawk ahnimouh teh talung patetlah duem ao awh han.
17 Du fører dem inn og planter dem på din arvs berg, det sted du har skapt dig til bolig, Herre, den helligdom, Herre, som dine hender har grunnlagt.
Oe BAWIPA, râw coe hane mon, Na o nahanelah na sak e hmuen koe na taminaw na kâenkhai han. Oe BAWIPA, na kut hoi sak e kathoung e hmuen koe hmuen na ta han.
18 Herren skal være konge i all evighet.
BAWIPA ni a yungyoe uk na lawiseh telah la a sak awh.
19 For da Faraos hester med hans vogner og menn for ut i havet, da lot Herren havets vann vende tilbake over dem, mens Israels barn gikk på det tørre midt igjennem havet.
Bangkongtetpawiteh, Faro siangpahrang e marangnaw, ranglengnaw, marangransanaw teh tuipui dawk a kâen teh BAWIPA ni ahnimae lathueng tuipui hoi muenli sak. Isarel miphunnaw teh tuipui lungui vah talai dawk a cei awh.
20 Og profetinnen Mirjam, Arons søster, tok en tromme i sin hånd, og alle kvinnene gikk efter henne med trommer og dans.
Aron e a tawn canu, profet napui Miriam ni cecak a sin teh, napuinaw pueng ni hai cecak khawng hoi a hnuk a kâbang awh.
21 Og Mirjam sang fore: Lovsyng Herren, for han er høit ophøiet; hest og mann styrtet han i havet.
Miriam ni hai BAWIPA teh a lentoe teh tânae a hmu dawkvah, Ama teh pholen awh sei. Marang hoi marangransanaw hah tuipui thungvah koung a pabo toe telah ahnimouh hoi cungtalah la a sak awh.
22 Så lot Moses Israel bryte op fra det Røde Hav, og de drog ut i ørkenen Sur; og tre dager drog de frem i ørkenen uten å finne vann.
Hahoi, Mosi ni Isarelnaw hah tuipui paling koe lahoi a hrawi teh, ahnimouh teh Sur kahrawngum vah a pha awh. Hote kahrawng dawk hnin thum touh kahlawng a cei awh teh tui hmawt awh hoeh.
23 Så kom de til Mara; men de kunde ikke drikke vannet i Mara fordi det var beskt; derfor blev stedet kalt Mara.
Marah tie hmuen koe a pha awh navah, Marah tui teh akha dawkvah net thai awh hoeh. Hatdawkvah, Hote hmuen hah Marah telah a kaw awh.
24 Da knurret folket mot Moses og sa: Hvad skal vi drikke?
Taminaw ni Mosi yonpen awh teh bangtelamaw nei han ti hoi a phuenang awh.
25 Og han ropte til Herren, og Herren viste ham et tre; det kastet han i vannet, og vannet blev godt. Der satte han dem lov og rett, og der prøvde han dem;
Mosi ni BAWIPA a kaw teh BAWIPA ni thingkung buet touh a patue. Hote akung tui dawk a tâkhawng nah tui teh a radip. Hote hmuen koe ahnimouh a tanouk teh phunglam a sak pouh e teh,
26 og han sa: Dersom du hører på Herren din Guds røst, og gjør det som er rett i hans øine, og gir akt på hans bud, og holder alle hans forskrifter, da vil jeg ikke legge på dig nogen av de sykdommer som jeg la på egypterne; for jeg er Herren, din læge.
Nangmouh ni BAWIPA Cathut e lawk hah kahawicalah na ngai teh a ngai e hno na sak teh a kâpoelawknaw hah na ngai teh aphunglawknaw pueng na tarawi pawiteh, Izipnaw koe ka pha sak e Lacik hah nangmouh koe ka phat sak mahoeh. Bangkongtetpawiteh, nangmae patawnae kadamsakkung, BAWIPA lah ka o telah ati.
27 Så kom de til Elim; der var tolv vannkilder og sytti palmetrær; og de slo leir der ved vannet.
Hat hnukkhu, tuido hlaikahni touh, samtue 70 touh a onae Elim kho a pha awh teh, Hote hmuen dawk tui onae koe tengpam vah rim a tuk awh.
