2 Mosebok 15
1 Da sang Moses og Israels barn denne sang for Herren: Jeg vil lovsynge Herren, for han er høit ophøiet; hest og mann styrtet han i havet.
Chuin Mose le Israel mite'n Pakai avahchoijun la asa uve: “Keiman Pakai vahchoila ka sah ding, ajeh chu aman loupitah in gal ajou tai; sakol ahin achung toupa Pakaiyin Twikhang len lailunga aseplut tan ahi.”
2 Herren er min styrke og lovsang, og han blev mig til frelse; han er min Gud, og jeg vil prise ham, min fars Gud, og jeg vil ophøie ham.
“Pakai hi kei dinga, ka thahat nale ka vahchoi ding'a lomtah ahi; ajeh chu aman galjona eipetai.” Amahi ka Pathen, ka vahchoi ding ahi, chule kapau Pathen ahin, choiat ding'a lom Ama bou ahi!
3 Herren er en stridsmann, Herren er hans navn.
“Pakai hi galhattah ahin, ajeh chu amin jong Yaweh ahiye!”.
4 Faraos vogner og hans hær kastet han i havet, og hans utvalgte vognkjempere druknet i det Røde Hav.
“Pharaoh kangtalai jouse le agalsat jouse, Pakaiyin Twikhang len lailunga asep lut tauvin; Pharaoh deitum le alhen tumho abonchauvin Twikhanglen san dunga aseplut gamtauvin ahi”.
5 Avgrunner skjulte dem, de sank som sten i dype vann.
“Twikhanglen kinong in achup gamsoh heljing uvin; abonchaovin songtum bangin Twinoi lamma a lhalhum gam tauve.”
6 Din høire hånd, Herre, er herliggjort i kraft, din høire hånd, Herre, knuser fiender.
“O Pakai nakhut jetlam hi loupe le thahat chungnung ahi. Melmate jeng jong a sugam hel tan ahi.”
7 Og i din høihets velde slår du dine motstandere ned; du slipper din vrede løs, den fortærer dem som strå.
“Na lalna leh na loupina jal in na melmate naleh khup jing e, Nalunghan na nasatah in nahin tahlang jitan ahile; abonchauvin meiyin changpol akah vamkei bang'in a kavam soh hel tauve.”
8 Og ved ditt åndepust hopet vannene sig sammen, bølgene stod som voller, dype vann stivnet i havets hjerte.
“Nangma husan akonin twipi kinong jeng jong alhuh den in ahile atang jeng tai! Chule twikhanglen lailung'a twi kitangjong chu ale chupsoh heljeng in ahi.”
9 Fienden sa: Jeg vil forfølge dem, jeg vil innhente dem, jeg vil dele ut hærfang, jeg vil mette min sjel med dem; jeg vil dra mitt sverd, min hånd skal utrydde dem.
“Chuin Melmapa chun hitin aseiye, keiman anung ka del ding ka phah tei ding ahi. Thil kiladoh kale lah ding chule ka deichat bangtah'a kakile lah ding ahiye; kachem jam ka sadoh ding, abonchauva kasat chap jeng ding ahiuve.”
10 Du blåste med din ånde, havet skjulte dem; de sank som bly i de veldige vann.
“Ahinlah nangman na haikhum in ahile, abonchauvin twikhanglen in a chup tauve. Twipi hattah lailung'a alhum gam tauvin ahi.
11 Herre, hvem er som du blandt gudene? Hvem er som du herliggjort i hellighet, forferdelig å love, underfull i gjerning?
“O Pakai, Pathen dangho jouse lah jeng'a jong koi macha nang kal lhah aumpon, amaho chu imacha toh'a kite thei deh pouvin, nangma kala koima cha thenna chang ding aum hih e. Loupi na leh tijat umtah'a thilbola koiham?”
12 Du rakte ut din høire hånd, jorden slukte dem.
“Nangman nakhut jetlam najahdoh in ahile, hichun leiset'a melmate avallhum gam tauve.”
13 Du fører ved din miskunnhet det folk som du forløste; du leder dem ved din kraft til din hellige bolig.
Na lungsetna long louvin, na lhatdohsa mite aumpi jing in ahi. Na chena mun geijin namite nahin puilhung tai.”
14 Folkene hører det, de skjelver; angst griper dem som bor i Filisterland.
“Mitin vaipin hichu ahin jasoh tauvin ahile; Philistine gamsung'a cheng jouse din nat hesoh achang tauve.”
15 Da forferdes Edoms stammefyrster, redsel griper Moabs høvdinger, alle Kana'ans innbyggere forgår av angst.
“Edom gamsung'a lamkai kitiphot alung thomlhao gamtan; Moab gamma lamkai jouse jong aki thing soh hel tauve. Canaaan gam'a cheng jouse jong alung thoi gamta uve.”
16 Forferdelse og redsel faller over dem, ved din arms velde blir de målløse som sten, mens ditt folk drar frem, Herre, mens det folk drar frem som du har vunnet dig.
17 Du fører dem inn og planter dem på din arvs berg, det sted du har skapt dig til bolig, Herre, den helligdom, Herre, som dine hender har grunnlagt.
“Nangman namite nahin puilut ding nangma molsang chungvum a chu na tundoh ding ahiye; ajeh chu nangman hiche laimun chu na chenna dinga na tundoh sa ahi tai, O Pakai nangman mun theng laijeng jong chu na khut te nia na tundoh ahi tai, ati.”
18 Herren skal være konge i all evighet.
“Pakai hi tonsot tonsot'a chung nung chang ahi tai!”
19 For da Faraos hester med hans vogner og menn for ut i havet, da lot Herren havets vann vende tilbake over dem, mens Israels barn gikk på det tørre midt igjennem havet.
Ajeh chu Pharaoh sakol kangtalai jouse twikhanglen lailung'a atol lut in, Pakai thahat chun achungvum uvah twikhangklen chu alechup sah gam ahitai. Ahinlah Israel chate abonchauvin twi-khanglen lailung tolgo lah achun akijot galkai sah tauvin ahi.
20 Og profetinnen Mirjam, Arons søster, tok en tromme i sin hånd, og alle kvinnene gikk efter henne med trommer og dans.
Chuin Aaron a sopinu, themgao Miriam akhut'a khutbeh khat chu akilah in, numeija kaijousen amanu nung chu ajui tauvin, khutbeh jaonan apotdoh uvin alam uve.
21 Og Mirjam sang fore: Lovsyng Herren, for han er høit ophøiet; hest og mann styrtet han i havet.
Chule Miriam chun hiche jaila hi a-oijin ahi: “Pakai vahchoila sa'u hite, Aman loupitah'in gal asat'in ajou tai; sakol chung'a toupa jeng jong twikhang len lailung'a aleh khup jeng tai.”
22 Så lot Moses Israel bryte op fra det Røde Hav, og de drog ut i ørkenen Sur; og tre dager drog de frem i ørkenen uten å finne vann.
Mose'n jong twikhanglen San akon'in Israelte chu ahin pui nalaijun, chuin Shur kiti neldi gam'a akitol lut tauvin ahi. twidon ding thei louvin nithum sung'in akitol tauve.
23 Så kom de til Mara; men de kunde ikke drikke vannet i Mara fordi det var beskt; derfor blev stedet kalt Mara.
Marah mun ahung geitauvin ahile hiche mun'na twi chu akha'n don thei ahi tapoi. Hijeh chun hichelai munchu Marah asah tauvin ahi (hichu akha tina ahi).
24 Da knurret folket mot Moses og sa: Hvad skal vi drikke?
Chuin mipi Mose chung'a aphunchel gamtaovin hiti hin aseyuve, “Ipi kadon diuva hitam?”
25 Og han ropte til Herren, og Herren viste ham et tre; det kastet han i vannet, og vannet blev godt. Der satte han dem lov og rett, og der prøvde han dem;
Mose jong Pakai lamsang in kap pum in atao tai. Pakaiyin thing lhon neokhat avetsah in hichu asat doh'in twi lah chu akho lut'a ahile twi chu donthei ahung sohdoh tan ahi. Chuin Pakaiyin hiche Marah munna chun Israelte ding in chonna dan khat a sempeh'in Ama'a akitah jing na diuvin jong hilchetna aneijin ahi.
26 og han sa: Dersom du hører på Herren din Guds røst, og gjør det som er rett i hans øine, og gir akt på hans bud, og holder alle hans forskrifter, da vil jeg ikke legge på dig nogen av de sykdommer som jeg la på egypterne; for jeg er Herren, din læge.
“Aman hiti hin aseije, “Nangman ching thei tah'in na Pakai na Pathen thusei ngaijin, Ama mitmu'a thudih jeng'a na chon ding, a thupeh jouse na nit ding, hi tia chu Egypt mite chung'a gamna hoise ka lan sah chu nangho chung'a ka lansah louhel ding ahiye, ajeh chu keima nadamsah na Pakai chu kahi,” ati.
27 Så kom de til Elim; der var tolv vannkilder og sytti palmetrær; og de slo leir der ved vannet.
Marah mun adalhah phat'uvin Israel mite jong Elim kiti twiko somleni putdoh namun tom-thing somsagi kenna munna twipang achun ngahmun akisem tauvin ahi.
