2 Mosebok 14
1 Og Herren talte til Moses og sa:
And the Lord spoke unto Moses, saying,
2 Si til Israels barn at de skal vende om og slå leir foran Pi-Hakirot, mellem Migdol og havet; midt imot Ba'al-Sefon, der skal I slå leir ved havet.
Speak unto the children of Israel, that they turn back and encamp before Pi-hachiroth, between Migdol and the sea; in front of Baal-zephon; opposite to this shall ye encamp by the sea.
3 Farao vil da si om Israels barn: De farer vill i landet, ørkenen har lukket dem inne.
And Pharaoh will say of the children of Israel, They are entangled in the land, the wilderness hath shut them in.
4 Og jeg vil forherde Faraos hjerte, så han forfølger dem, og jeg vil åpenbare min herlighet på Farao og hele hans hær, og egypterne skal kjenne at jeg er Herren. Og de gjorde så.
And I will harden the heart of Pharaoh, that he shall follow after them; and I will get myself honor on Pharaoh, and on all his host; and the Egyptians shall know that I am the Lord; and they did so.
5 Da det nu blev meldt kongen i Egypten at folket var flyktet, skiftet Farao og hans tjenere sinn mot folket, og de sa: Hvorledes kunde vi gjøre dette og la Israel dra bort fra vår tjeneste?
And it was told to the king of Egypt that the people had fled; and the heart of Pharaoh and of his servants was changed with respect to the people, and they said, What is this which we have done, that we have let Israel go from serving us?
6 Så lot han spenne for sin vogn og tok sitt hærfolk med sig.
And he made ready his chariot, and took his people with him.
7 Han tok seks hundre utvalgte vogner og alle de andre vogner i Egypten, og krigsmenn var det på dem alle.
And he took six hundred chosen chariots, and all the chariots of Egypt, and captains over every one of them.
8 For Herren forherdet Faraos, egypterkongens, hjerte, så han forfulgte Israels barn; men Israels barn drog ut med løftet hånd.
And the Lord hardened the heart of Pharaoh, the king of Egypt, and he pursued after the children of Israel; and the children of Israel went out with a high hand.
9 Så forfulgte egypterne dem og nådde dem igjen da de lå i leir ved havet, alle Faraos vogner og hestfolk og hele hans hær, ved Pi-Hakirot, foran Ba'al-Sefon.
And the Egyptians pursued after them, and they overtook them encamping by the sea, all the horses and chariots of Pharaoh, and his horsemen, and his army, beside Pi-hachiroth, before Baal-zephon.
10 Og Farao kom nærmere og nærmere, og da Israels barn så sig om, fikk de se egypterne komme settende efter dem; da kom det stor redsel over Israels barn, og de ropte til Herren.
And when Pharaoh drew nigh, the children of Israel lifted up their eyes, and, behold, the Egyptians were marching after them, and they were greatly afraid; and the children of Israel cried out unto the Lord.
11 Og de sa til Moses: Var det da ingen graver i Egypten siden du har ført oss hit for å dø i ørkenen? Hvorfor har du gjort dette mot oss og ført oss ut av Egypten?
And they said unto Moses, Is it because there were no graves in Egypt, that thou hast taken us away to die in the wilderness? what is this which thou hast done to us, to bring us forth out of Egypt?
12 Var det ikke det vi sa til dig i Egypten: La oss være i fred, vi vil tjene egypterne; det er bedre for oss å tjene egypterne enn å dø i ørkenen?
Is not this the word that we spoke unto thee in Egypt, saying, Let us alone, that we may serve the Egyptians? for it is better for us to serve the Egyptians than that we should die in the wilderness.
13 Da sa Moses til folket: Frykt ikke, stå nu her og se Herrens frelse, som han vil sende eder idag! For som I ser egypterne idag, skal I aldri i evighet se dem mere.
And Moses said unto the people, Fear ye not, stand still and see the salvation of the Lord, which he will do for you today; for as ye have seen the Egyptians today, ye shall not see them again any more for ever.
14 Herren skal stride for eder, og I skal være stille.
The Lord will fight for you, and ye shall hold your peace.
15 Og Herren sa til Moses: Hvorfor roper du til mig? Si til Israels barn at de skal bryte op!
And the Lord said unto Moses, Wherefore criest thou unto me? speak unto the children of Israel, that they go forward;
16 Løft nu du op din stav og rekk ut din hånd over havet og skill det at, og Israels barn skal gå midt igjennem havet på det tørre.
But do thou lift up thy staff, and stretch out thy hand over the sea, and divide it; and the children of Israel shall go through the midst of the sea on dry ground.
17 Men jeg vil forherde egypternes hjerte, så de setter efter eder; og jeg vil åpenbare min herlighet på Farao og hele hans hær, på hans vogner og hestfolk.
And I, behold, I will harden the heart of the Egyptians, and they shall follow them: and I will get myself honor on Pharaoh, and on all his host, on his chariots, and on his horsemen.
18 Og egypterne skal kjenne at jeg er Herren, når jeg åpenbarer min herlighet på Farao, på hans vogner og hestfolk.
And the Egyptians shall know that I am the Lord, when I have got myself honor on Pharaoh, on his chariots, and on his horsemen.
19 Og Guds engel, som gikk foran Israels leir, flyttet sig og gikk bakefter dem; skystøtten, som var foran dem, flyttet sig og stilte sig bak dem,
And the angel of God, that went before the camp of Israel, removed and went behind them; and the pillar of cloud removed from before them, and stood behind them;
20 så den kom imellem egypternes leir og Israels leir; på den ene side var den sky og mørke, og på den annen side lyste den op natten; og den ene leir kom ikke inn på den andre hele natten.
And it came between the camp of the Egyptians and the camp of Israel; and it was a cloud and darkness [to the first], but it gave light by night [to these]: and the one came not near unto the other all the night.
21 Da rakte Moses ut sin hånd over havet, og Herren drev havet bort med en sterk østenvind, som blåste hele natten, og han gjorde havet til tørt land, og vannet skiltes at.
And Moses stretched out his hand over the sea; and the Lord drove back the sea with a strong east wind all that night, and made the sea dry land, and the waters were divided.
22 Og Israels barn gikk midt igjennem havet på det tørre, og vannet stod som en mur på deres høire og på deres venstre side.
And the children of Israel went into the midst of the sea upon the dry ground: and the waters were a wall unto them, on their right hand, and on their left.
23 Og egypterne satte efter og fulgte dem til midt ut i havet, alle Faraos hester, hans vogner og hestfolk.
And the Egyptians pursued, and went in after them, all Pharaoh's horses, his chariots, and his horsemen, to the midst of the sea.
24 Men ved morgenvaktens tid skuet Herren fra ild- og skystøtten ned på egypternes leir, og han forvirret egypternes leir,
And it came to pass in the morning watch, that the Lord looked unto the camp of the Egyptians with the pillar of fire and of the cloud, and brought into confusion the camp of the Egyptians;
25 og han slo hjulene av deres vogner, så det blev tungt for dem å komme frem. Da sa egypterne: La oss flykte for Israel; for Herren strider for dem imot egypterne.
And he took off the wheels of their chariots, and caused them to move onward with difficulty; and the Egyptians said, Let us flee from the face of Israel; for the Lord fighteth for them against the Egyptians.
26 Da sa Herren til Moses: Rekk ut din hånd over havet, så skal vannet vende tilbake over egypterne, over deres vogner og deres hestfolk.
And the Lord said unto Moses, Stretch out thy hand over the sea, and the waters shall return over the Egyptians, over their chariots, and over their horsemen.
27 Så rakte Moses ut sin hånd over havet, og da det led mot morgenen, vendte havet tilbake til sitt vanlige leie, og egypterne flyktet like mot det; og Herren styrtet egypterne midt ut i havet.
And Moses stretched forth his hand over the sea, and the sea returned, when the morning appeared, to its strength; while the Egyptians were fleeing against it; and the Lord overthrew the Egyptians in the midst of the sea.
28 Vannet vendte tilbake og skjulte vognene og hestfolket i hele Faraos hær, som var kommet efter dem ut i havet; det blev ikke en eneste tilbake av dem.
And the waters returned, and covered the chariots, and the horsemen with all the host of Pharaoh that came after them into the sea: there remained of them not even one.
29 Men Israels barn gikk på det tørre midt igjennem havet, og vannet stod som en mur på deres høire og på deres venstre side.
But the children of Israel walked upon dry ground in the midst of the sea; and the waters were unto them a wall on their right hand, and on their left.
30 Således frelste Herren den dag Israel av egypternes hånd, og Israel så egypterne ligge døde på havstranden.
Thus the Lord saved Israel on that day out of the land of the Egyptians; and Israel saw the Egyptians dead upon the shore of the sea.
31 Og da Israel så den veldige gjerning Herren hadde gjort med egypterne, da fryktet folket Herren; og de trodde på Herren og på hans tjener Moses.
And Israel saw that great power which the Lord had shown on the Egyptians: and the people feared the Lord, and then believed in the Lord, and in Moses his servant.
