2 Mosebok 13

1 Og Herren talte til Moses og sa:

Chuin Pakaiyin Mose heng'a asei jin.

2 Du skal hellige mig alt førstefødt, alt det som åpner morsliv blandt Israels barn, enten det er folk eller fe! Mig hører det til.

“Israel mite lah'a apeng lhamasa phot kaheng'a na katdoh ding ahi. Mihem hihen gancha hijong leh aboncha keija ahi,” ati.

3 Og Moses sa til folket: Kom i hu denne dag da I gikk ut av Egypten, av trælehuset, for med sterk hånd førte Herren eder ut derfra! Da skal I ikke ete syret brød.

“Mose'n mipiho heng'a asei jin, “Hiche nikho hi imatih chan'na gedoh jing uvin Egypt gamma nasoh chan nauva konna nahung kitoldoh nikhou chu ahiye. Tunin Pakaiyin abanthahat pan'nan nahin puidoh tauve.” (geldoh jing un, cholsolou changlhah jeng naneh ding'u ahi),” ati.

4 Idag drar I ut, i måneden abib.

“Hiche nikho hi phalbi matah hichu Abid nikhoa hi na boncha uva chamlhat tah'a na potdoh sohkei ding'u ahiye.”

5 Når da Herren fører dig inn i kana'anittenes og hetittenes og amorittenes og hevittenes og jebusittenes land, som han tilsvor dine fedre å gi dig, et land som flyter med melk og honning, da skal du holde denne tjeneste i denne måned.

“Pakaiyin nangho chan dia napu napateu heng'a akitepna Canaan gam mite, Hit mite, Amor mite, Hivi mite chule Jebus mite chenna (khoiju le bongnoi lonna gamsung'a nahin puilut teng uleh hiche lhasung'a chu nangman jong hiche chonna dan chu nabol ding ahi),” ati.

6 I syv dager skal du ete usyret brød, og på den syvende dag skal det være høitid for Herren.

“Ni sagi sung'a chol solou changlhah jeng naneh diu ahi. Ni sagi lhin ni teng le vang Pakai heng'a kut khat nabol diu ahi.”

7 Usyret brød skal du ete alle de syv dager, det skal ikke finnes syret brød hos dig, og ikke surdeig i hele ditt land.

“Ni sagi sung'a cholsolou changlhah jeng bou naneh thei diu ahi. Tahbeh'in hiche nikho sagi sungse'a hi na gamsung kimvel'u aboncha koiman cholsosa changlhah kiti toh naum khom louhel diu ahi.”

8 Og samme dag skal du fortelle din sønn det og si: Dette er til minne om det som Herren gjorde for mig da jeg drog ut av Egypten.

“Ni sagi lhinni teng leh na chate hou heng'a na sei uva, ‘Egypt gamsung'a keima ka um laiya Pakaiyin hiche melchihna hi eibol peh ahiye,’ nati ding ahi.

9 Og det skal være dig til et tegn på din hånd og til en minneskrift på din panne, forat Herrens lov skal være i din munn; for med sterk hånd førte Herren dig ut av Egypten.

“Hiche golvah nahi melchihna khat'a pang jing ding, chule namit jeng ajong hetjing na a pang ding, hiche kihilna hi na kamsung'a navop jing ding ahi: Pakaiyin nangma abanthahat pan'a Egypt gamsung'a kon'na nahin puidoh ahi,” ati.

10 Og du skal gjøre efter denne lov til fastsatt tid, år efter år.

“Hijeh chun hiche golvahna hi kumseh'a ngai ngai ja bang'a na bol jing ding ahi.”

11 Og når Herren har ført dig til kana'anittenes land, således som han tilsvor dig og dine fedre, og gir dig det,

“Hiche chonna dan hi Pakaiyin khanglui ja pat'a kitepna anei bang'a hichu aguilhun kahse'a nabol jom jing ding, nangman Canaan mite chenna nalhun teng leh nabol ding ahiye,” ati.

12 da skal du overgi til Herren alt det som åpner morsliv; alt som åpner morsliv, som faller av det fe du har, hvis det er av hankjønn, hører det Herren til.

“Hijeh achu Israel sung'a konna pasal pengdoh masapen mihem hihen gancha hijong le Pakaiya dia napeh doh jing ding ahi, hichu Pakaiya ahi.”

13 Og alt som åpner morsliv blandt asen, skal du løse med et stykke småfe; men hvis du ikke løser det, skal du bryte nakken på det; og alt førstefødt av mennesker, blandt dine sønner, skal du løse.

“Hiti achu sangan nou penglha masa chan chu kelngoi nouva nalhat ding, nalhat tah lou jong le sangan nou hochu angong chang na hekelep ding ahi. Chule na chapate lah'a apeng masa chan nale lhat doh cheh cheh ding ahi.”

14 Og når din sønn siden spør dig og sier: Hvad betyr dette? da skal du svare ham: Med sterk hånd førte Herren oss ut av Egypten, av trælehuset.

“Chule khonung teng, nachapan thil umchan dol'a nahin doh ding, hiche ho jouse hi ipijeh pentah'a kibol ham?” Nangman hitia hi na donbut ding, “Egypt gam'a soh ichan lai uva Pakaiyin abanthahat pan'na mipi jouse leh gancha aboncha ehin puidoh uva ahiye,” na ti ding ahi, ati.

15 For dengang da Farao satte sig hårdt imot å la oss fare, da slo Herren ihjel alt førstefødt i Egyptens land, både folk og fe; derfor ofrer jeg Herren alt det som åpner morsliv, det som er av hankjønn, og alle førstefødte blandt mine sønner løser jeg.

“Pharaoh ana lungtah lheh jing in ahile, Egypt gam'a konna ipotdoh diu chu ana phal tapon, ajonan Pakaiyin Egypt gamsung'a pasal peng masa jouse leh gancha jouse abonchan athat chaikeiye. Hijeh achu tuahi keiman Pakaiya dia kilhaina kasem ahin hibang'a chu keiman ka chapate lah'a peng masa pen chan chu lhatdohna kaneiji ahi.” tia na seipeh ding ahi,” ati.

16 Og det skal være til et tegn på din hånd og til en minneseddel på din panne; for med sterk hånd førte Herren oss ut av Egypten.

“Hiche chondan hi nakhut teni ahin, namit teni chule na nah lhong geija melchina thil'a navop jing ding ahiye. Hichu Pakaiyin abanthahat pan'na Egypt gam'a kon'na nahin puidoh het jing na ahi.”

17 Da nu Farao lot folket fare, da førte Gud dem ikke på veien til filistrenes land, skjønt den var den nærmeste; for Gud sa: Folket kunde angre det når de ser krig for sig, og så vende tilbake til Egypten.

Ajonan Pharaoh vin Israel mite ahin soldoh tan ahile, gamtepna lamlhun'na naicha ahi vang chun, Pathen'in Philistine galbol hojih chun lampia ahinpui pouvin ahi. Pathen'in aseiye, “Kamite hon galtoh khata le alung heikhao vintin Egypt lam'a kile ding ahiuve,” ati.

18 Men Gud lot folket ta omveien gjennem ørkenen mot det Røde Hav. Og Israels barn drog fullt rustet ut av Egyptens land.

Pathen'in amaho chu gamthip lah'a ahinpui leuvin, vadung san lammun chu ahin jon tauvin ahi. Israel mite chu galsat mibang in ahung kitol taovin ahi.

19 Og Moses tok Josefs ben med sig; for Josef hadde tatt en ed av Israels barn og sagt: Gud skal visselig se til eder, og da skal I føre mine ben med eder op herfra.

Mose'n jong Joseph gu-le chang ahin choijin, ajeh chu Joseph in hiche thulhah nahi ana neijin, hiti hin aseiye, “Pathen nangho kithopia hung jing ding ahi. Aman nangho nahin panpi teng ule, hiche kagu kachang hi nahin poh jing ding'u ahi,” ati.

20 Så brøt de op fra Sukkot og slo leir i Etam ved grensen av ørkenen.

Israel miten Succoth mun ahida lha uvin gamthip lah Etham kiti mun ahung lhung tauvin hiche mun'na chun ngahmun akisem tauve.”

21 Og Herren gikk foran dem, om dagen i en skystøtte for å lede dem på veien og om natten i en ildstøtte for å lyse for dem, så de kunde dra frem både dag og natt.

Pakaiyin amite chu malam'a alhon pijing in, “Sunteng meibol khompi bang in alhon pe uvin, jan teng meivah khompi bang in alhon pi jiuve.”

22 Skystøtten vek ikke fra folket om dagen, ikke heller ildstøtten om natten.

Pakaiyin amite dalha louvin mei-lhang meivah'in aum pi jing uve.