2 Mosebok 1

1 Dette er navnene på Israels sønner som kom til Egypten; med Jakob kom de, hver med sitt hus:

Now these are the names of the children of Israel, which came into Egypt; every man and his household came with Jacob.

2 Ruben, Simeon, Levi og Juda,

Reuben, Simeon, Levi, and Judah,

3 Issakar, Sebulon og Benjamin,

Issachar, Zebulun, and Benjamin,

4 Dan og Naftali, Gad og Aser.

Dan, and Naphtali, Gad, and Asher.

5 De som nedstammet fra Jakob, var i alt sytti sjeler; men Josef var allerede i Egypten.

And all the souls that came out of the loins of Jacob were seventy souls: for Joseph was in Egypt already.

6 Og Josef døde og alle hans brødre og hele den slekt.

And Joseph died, and all his brothers, and all that generation.

7 Men Israels barn var fruktbare og tok sterkt til og blev mange og overmåte tallrike, og landet blev fullt av dem.

And the children of Israel were fruitful, and increased abundantly, and multiplied, and waxed exceeding mighty; and the land was filled with them.

8 Da kom det en ny konge over Egypten, som ikke visste noget om Josef.

Now there arose up a new king over Egypt, which knew not Joseph.

9 Og han sa til sitt folk: Se, israelittenes folk er større og tallrikere enn vi.

And he said to his people, Behold, the people of the children of Israel are more and mightier than we:

10 Nu vel, la oss gå klokt til verks mot dem, forat de ikke skal ta mere til, og forat de ikke, om det kommer krig, skal slå sig i lag med våre fiender og føre krig mot oss og dra ut av landet.

Come on, let us deal wisely with them; lest they multiply, and it come to pass, that, when there falls out any war, they join also to our enemies, and fight against us, and so get them up out of the land.

11 Så satte de arbeidsfogder over dem til å plage dem med tvangsarbeid; og de måtte bygge for Farao to byer til oplagssteder, Pitom og Ra'amses.

Therefore they did set over them taskmasters to afflict them with their burdens. And they built for Pharaoh treasure cities, Pithom and Raamses.

12 Men jo mere de plaget dem, dess mere tok de til, og dess mere bredte de sig ut, så egypterne begynte å grue for Israels barn.

But the more they afflicted them, the more they multiplied and grew. And they were grieved because of the children of Israel.

13 Og egypterne tvang Israels barn til å træle for sig,

And the Egyptians made the children of Israel to serve with rigor:

14 og de forbitret livet for dem med hårdt trælarbeid i ler og tegl og med alle slags trælarbeid på marken, alt det trælarbeid som de tvang dem til å gjøre.

And they made their lives bitter with hard bondage, in mortar, and in brick, and in all manner of service in the field: all their service, wherein they made them serve, was with rigor.

15 Og kongen i Egypten sa til de hebraiske jordmødre - den ene av dem hette Sifra og den andre Pua -:

And the king of Egypt spoke to the Hebrew midwives, of which the name of the one was Shiphrah, and the name of the other Puah:

16 Når I hjelper de hebraiske kvinner til å føde, så skal I se efter i jordmorstolen; er det da en sønn, sa drep ham, men er det en datter, da kan hun leve.

And he said, When you do the office of a midwife to the Hebrew women, and see them on the stools; if it be a son, then you shall kill him: but if it be a daughter, then she shall live.

17 Men jordmødrene fryktet Gud og gjorde ikke som kongen i Egypten bød dem, men lot guttebarna leve.

But the midwives feared God, and did not as the king of Egypt commanded them, but saved the men children alive.

18 Da kalte kongen i Egypten jordmødrene til sig og sa til dem: Hvorfor gjør I dette og lar guttebarna leve?

And the king of Egypt called for the midwives, and said to them, Why have you done this thing, and have saved the men children alive?

19 Jordmødrene svarte Farao: De hebraiske kvinner er ikke som de egyptiske, de er sterkere; før jordmoren kommer til dem, har de født.

And the midwives said to Pharaoh, Because the Hebrew women are not as the Egyptian women; for they are lively, and are delivered before the midwives come in to them.

20 Og Gud gjorde vel imot jordmødrene; og folket tok til og blev overmåte tallrikt.

Therefore God dealt well with the midwives: and the people multiplied, and waxed very mighty.

21 Og fordi jordmødrene fryktet Gud, gav han dem avkom.

And it came to pass, because the midwives feared God, that he made them houses.

22 Da bød Farao alt sitt folk og sa: Hver sønn som fødes, skal kastes i elven, men hver datter skal I la leve.

And Pharaoh charged all his people, saying, Every son that is born you shall cast into the river, and every daughter you shall save alive.