Esters 1
1 I Ahasverus' tid - det var den Ahasverus som regjerte fra India like til Etiopia over hundre og syv og tyve landskaper -
Ma e gima notimore e ndalo loch Ahasuerus, e kinde mane orito pinje mia achiel gi piero ariyo gabiriyo chakre India nyaka Kush.
2 i de dager da kong Ahasverus satt på sin kongetrone i borgen Susan,
E kindeno ruoth Ahasuerus norito loch Kodak e dala maduongʼ mochiel motegno mar Susa,
3 i hans regjerings tredje år hendte det at han gjorde et gjestebud for alle sine fyrster og tjenere; Persias og Medias hærførere og hans fornemste menn og landskapenes fyrster var samlet hos ham.
to e higa mar adek mar lochne noloso sawo ne jodonge gi jotije duto gi jotend lweny man Pasia gi Media gi joka ruoth, gi jodongo duto mag pinje bende ne nitie.
4 I mange dager - hundre og åtti dager - viste han dem sin kongelige herlighet og rikdom og sin storhets glans og prakt.
Kuom ndalo mia achiel gi piero aboro nonyisogi mwandu mathoth mag pinyruodhe gi ber kod teko miwuoro mar lochne.
5 Da de dager var til ende, gjorde kongen et gjestebud i syv dager for alt folket som fantes i borgen Susan, både store og små, i forgården til haven ved kongens slott.
Ka ndalogo noserumo, ruoth notimo sawo ni ji duto mane odak e dala maduongʼ mochiel motegno mar Susa. Sawono notim e siwandha mar dala ruoth kendo nokawo ndalo abiriyo.
6 Tepper av hvitt linnet, bomullstøi og blått purpur var festet med snorer av hvit bomull og rødt purpur i sølvringer og til marmorsøiler; benker av gull og sølv stod på et gulv av alabast og hvitt marmor og perlemor og sort marmor.
E siwandhano ne nitie pasia marachar gi marambulu molier kotwe gi tonde momin gi lewni marochere gi maralik kolier e bonje mar fedha manotwe e sirni mapakni. Kombego nolos gi dhahabu gi fedha kendo siwandhano nobug gi kite mopogore opogore ma nengogi tek ma kitgi opogore opogore.
7 Drikkene blev skjenket i skåler av gull, og skålene var alle ulik hverandre, og kongelig vin var det i mengde, som det høvde hos en konge.
Ji ne madho divai gi kikombe mopogore opogore kendo divai ne ngʼeny mana ka mar ruoth adier nikech ne chunye ngʼwon.
8 Og for drikningen gjaldt den forskrift at ingen skulde nødes; for kongen hadde befalt alle sine hushovmestere å la enhver få så meget han selv ønsket.
Ruoth nogolo chik ni mondo oyiene ngʼato ka ngʼato mondo omadh gima odwaro, nimar ruoth nosegolo chik ne jotich mapogo divai ni mondo omi ngʼato ka ngʼato math modwaro.
9 Samtidig gjorde dronning Vasti et gjestebud for kvinner i kong Ahasverus kongelige hus.
Vashti mikach ruoth bende ne oloso sawo ne mon modak e dala ruoth Ahasuerus.
10 På den syvende dag, da kongen var blitt vel til mote av vinen, sa han til Mehuman, Bista, Harbona, Bigta og Abagta, Setar og Karkas, de syv hoffmenn som gjorde tjeneste hos kong Ahasverus,
Chiengʼ mar abiriyo kane divai oromo ruoth Ahasuerus nochiko jotichne mabwoch abiriyo magin Mehuman, Biztha, Harbona, Bigtha, Abagtha, Zethar gi Karkas,
11 at de skulde føre dronning Vasti frem for kongen, med kongelig krone på, så han kunde la folkene og fyrstene få se hennes skjønnhet; for hun var meget fager.
mondo okel Vashti ma mikache ire ka orwako osimbo mar mikach ruoth, kendo mondo onyis ji to gi jotelo kaka ojaber, nikech nober neno.
12 Men dronning Vasti nektet å komme efter den befaling kongen hadde sendt henne gjennem hoffmennene. Da blev kongen harmfull, og hans vrede optendtes.
To ka joote notero wach ma ruoth nochiko, Vashti ma mikach ruoth notamore dhi. Eka ruoth nobedo makwiny kendo iye nowangʼ ahinya.
13 Og kongen sa til vismennene, som forstod sig på tidene - således blev kongens saker fremlagt for alle som forstod sig på lov og rett,
Kaka ne en timgi mondo ruoth openj wach kuom joma olony e weche mag chike gi kaka ingʼado bura kare, nowuoyo gi joma riek, manongʼeyo weche mag ndalo,
14 og de som stod ham nærmest, var Karsena, Setar, Admata, Tarsis, Meres, Marsena, Memukan, persernes og medernes syv fyrster, som alltid hadde adgang til kongen og inntok de øverste seter i riket -:
bende ne gin joma ruoth ogeno ahinya mane bet machiegni kode kaka Karshena, Shetha, Admatha, Tarshish, Meres, Marsena gi Memukan, mane gin jodongo abiriyo mag Pasia gi Media mane nyalo donjo ir ruoth e sa asaya bende ne gin joma oluor kendo ogen e pinyruoth.
15 Hvad er det efter loven å gjøre med dronning Vasti, fordi hun ikke har gjort hvad kong Ahasverus befalte henne gjennem hoffmennene?
Nopenjogi niya, “Kaluwore gi chik, angʼo monego timne Vashti ma mikacha? Nikech osedagi winjo chik mar ruoth Ahasuerus mane oorogo jotichne mabwoch ire.”
16 Da tok Memukan til orde for kongen og fyrstene: Dronning Vasti har ikke bare forbrutt sig mot kongen, men mot alle fyrster og alle folk i alle kong Ahasverus' landskaper.
Eka Memukan nodwoko wach e nyim ruoth gi jotelo niya, “Vashti mikach ruoth osetimo tim marach ne jotelo gi ji duto man e gwenge man e bwo loch ruoth Ahasuerus.
17 For dronningens adferd vil komme ut blandt alle kvinnene og få dem til å forakte sine ektemenn; de vil si: Kong Ahasverus bød at dronning Vasti skulde føres frem for ham, men hun kom ikke.
Nimar tim ma mikach ruoth otimoni, ka mon mamoko ongʼeyo, to gibiro chayo chwogi kagiwacho ni, ‘Ruoth Ahasuerus nochiko mikache ma Vashti mondo okel e nyime, to nodagi biro.’
18 Ja, allerede idag vil persernes og medernes fyrstinner når de får høre om dronningens adferd, si så til alle kongens fyrster, og der vil bli nok av forakt og vrede.
Kata mana kawuononi mond jodong Pasia gi Media ma owinjo tim ma mikachi otimo biro mana timo ne jodong ruoth tim machal gi mano. Achaya gi ich wangʼ biro dhi nyime maonge gikone.
19 Dersom det tykkes kongen godt, så la det utgå en kongelig befaling, og la den bli opskrevet blandt persernes og medernes lover, så den står urokkelig fast, at Vasti aldri mere skal komme for kong Ahasverus' øine, og kongen skal gi hennes kongelige verdighet til en annen kvinne, som er bedre enn hun!
“Emomiyo, ka ber ne ruoth to mondo ogol chik maka ruoth kendo mondo ondiki wachni e chike mag Pasia gi Media, mosiko ma ok nyal gol ni Vashti kik chak bi e nyim ruoth Ahasuerus kendo. Bende ruoth onego ket ngʼato kare malongʼo man-gi chia moloye.
20 Når da det påbud som kongen utsteder, blir kjent i hele hans rike, så stort som det er, så vil alle kvinner vise sine ektemenn ære, både store og små.
Eka chik ma ruoth ogolono nolandre pinye duto, kendo mon duto biro luoro chwogi, maonge modongʼ.”
21 Disse ord syntes kongen og fyrstene godt om, og kongen gjorde som Memukan hadde sagt.
Ruoth gi jodonge ne mor gi rieko mane ongʼadni, eka ruoth notimo kaka Memukan nowacho.
22 Han sendte skrivelser til alle kongens landskaper, til hvert landskap i dets skrift og til hvert folk på dets tungemål, at hver mann skulde være herre i sitt hus og tale sitt folks tungemål.
Nooro baruwa moketoe sei mare ni pinjeruodhi duto, moro ka moro nondikne gi dhogi giwegi kanyisogi malongʼo e dhok ma giwinjo ni chwo duto obed gi teko mar rito miechgi gi joma odak e miechgigo.
