Esters 9
1 På den trettende dag i den tolvte måned, det er måneden adar, den dag da kongens ord og bud skulde settes i verk, og jødenes fiender hadde håpet å få dem i sin makt - nu hadde det vendt sig så at jødene fikk sine fiender i sin makt -
Hiti chun alha Lhakao nisagi nichun lengpa dan thusoh teni chu ahung chelha paitan ahi. Hiche nikho chun, Judate kidoupiho chun amaho chu matchom jengding anagot u ahin, ahinla akaleh lang tah in asohtan ahi. Judate ho johchun agalmi houchu ajolo taovin ahi.
2 den dag slo jødene sig sammen i sine byer i alle kong Ahasverus' landskaper for å legge hånd på dem som søkte deres ulykke; og ingen kunde stå sig mot dem, for frykt for dem var falt på alle folkene.
Judate techu amaho khopi holeh gambih ho jousea pumkhat in dding khom un ahin nokhum hou chu asat chap jeng’un ahi. Koimachan amaho chu akimaito ngam tapouvin ahi, ajehchu mijousen amahochu aging taovin ahi.
3 Alle landskapenes fyrster og stattholderne og landshøvdingene og kongens embedsmenn hjalp jødene, for frykt for Mordekai var falt på dem;
Gambih a milen milal ho ahin, vaihom lenpenho ahiuvin, gamvaipoh ahiuvin chuleh lengpa vaihom ho ahiuvin Mordecai akichat jeh un abonun Judate te akithopi gamtaove.
4 for Mordekai var nu en stor mann i kongens hus, og hans ry gikk viden om i alle landskapene, for han - Mordekai - blev større og større.
Ajehchu lengpa khopia chun Mordecai chu sangtah'a atunlet ahitan, Gambih jousea jong aminthang cheh cheh jengin chuleh athahat cheh cheh jeng tan ahi.
5 Så slo da jødene alle sine fiender med sverd og død og undergang, og de gjorde som de vilde, mot dem som hatet dem.
Hijeh chun Judate chu anikho kitep nikhon agal miteu chu chemjam in asat chap jengun ahi. Amahon agal miteu athat’un asumang gamji taovin amaho hin vetdaho jouse chu anop nop in aboljeng jiuvin ahi.
6 I borgen Susan drepte og ødela jødene fem hundre mann.
Susa khopi sung seh seh a jong Judate ten mi ja-nga athat un ahi.
7 Også Parsandata og Dalfon og Aspata
Amahon Parshandatha, Dalphon leh Aspatha athatnun,
8 og Porata og Adalja og Aridata
Chuleh Poratha, Adalia le Aridatha athatnun,
9 og Parmasta og Arisai og Aridai og Vaisata,
Parmashta toh Arisai, Aridai le Vaizatha athatnun,
10 de ti sønner til Haman, Hammedatas sønn, jødenes fiende, drepte de; men på byttet la de ikke hånd.
Judate galmi, Hammedatha chapa Haman chate som jong chu athatdoh taovin ahi. Ahinla athil alo hou achom pou’ve.
11 Samme dag fikk kongen vite tallet på dem som var drept i borgen Susan.
Hiche nikho tah chun Susa khopia athajat nuchu lengpa kom’a ahetsah taovin,
12 Da sa kongen til dronning Ester: I borgen Susan har jødene drept og utryddet fem hundre mann og Hamans ti sønner; hvad har de da ikke gjort i kongens andre landskaper? Hvad er nu din bønn? Den skal tilståes dig. Og hvad ønsker du mere? Ditt ønske skal bli opfylt.
Hiche jouhin lengpan lengnu Esther akouvin ajah a, “Judate ten hiche Susa khopi seh seh a jong mi 500 athat un chule Haman chate som jong athat taove. Amahon hilaitah a bon chujat atha uleh gambih dangho a ijat athat tadiuvem? Tuahi ipi nadeibe nahlai ham? Nakibolpeh ding ahi, seijin ipi thumbe ding nanei nah lai’em? Nathum chan chu kibolpeh nalai ding ahi,” ati.
13 Ester svarte: Tykkes det kongen godt, så la jødene i Susan også imorgen få lov til å gjøre likedan som idag, og la Hamans ti sønner bli hengt i galgen!
Esther in adonbut in, “Lengpa nalung lhaina ahiding leh Judate techu Susa khopia tunia abol tobang un jing jongle bolsah kit’in lang chuleh Haman chate 10 chu mol lhon chunga kikhai sanghen,” ati.
14 Kongen bød at så skulde gjøres, og det blev utferdiget en befaling derom i Susan; Hamans ti sønner blev hengt.
Hiti chun lengpan anoppeh tan Susa khopi sunga hiche dan chu akiphong doh in chuleh Haman chate thilong o mho chu mol-lhon chunga chun akhaisang taove.
15 Jødene i Susan slo sig sammen også på den fjortende dag i måneden adar og drepte i Susan tre hundre mann; men på byttet la de ikke hånd.
Hichun Susa khopi a Judate hochu pumkhat’in dding khom’un alha Lhakao ni get nin mi jathum athat be kitnun athillu vang achom pouve.
16 De andre jøder i kongens landskaper slo sig også sammen og verget sitt liv og fikk ro for sine fiender; de drepte fem og sytti tusen av dem som hatet dem; men på byttet la de ikke hånd.
Hiti chun lengpa gamkai jousea Judate chu amaho kihuhna dingin dding khom un ahi. Avetda’uva pang mihem sang som sagi le sang nga athat gam’un, agalmi teuva kon in a-ongthol taove. Ahinla amahon athil le lo imacha akichom pouve.
17 Dette hendte den trettende dag i måneden adar; og på den fjortende dag hvilte de ut, og de gjorde den til en gjestebuds- og gledesdag.
Hiche thilsoh ho chu Adar lha nisomle nithum nia thilsoh ahi, ajing nikho nimsom le nili nin akicholdo uvin agaljo nao chu kipahtah in golvah abollun alopna aneiyun ahi.
18 Men jødene i Susan slo sig sammen både på den trettende dag og på den fjortende dag i måneden, og på den femtende dag hvilte de ut, og de gjorde den til en gjestebuds- og gledesdag.
Susa a Judate hon agalmite nisom le thum, nisom le nili geiya mi athauva chule nisom le ni nga ni akicholdo un kipana golvah anabollun ahi.
19 Derfor høitideligholder jødene på landet - de som bor i landsbyene - den fjortende dag i måneden adar som en gledesdag med gjestebud og høitid, og på den sender de hverandre gaver av den mat de har laget til.
Hijeh chun, tuni changei’in thinglhanga um Judate kho gamla a umhon hiche nikholeh, phalbi kichai kon lamleh kumlhun golvah abollun akipah khomun nehle chah thilpeh ho akithot to jiuvin ahi.
20 Mordekai skrev op disse hendelser og sendte brev til alle jødene i alle kong Ahasverus' landskaper, nær og fjern,
Mordecai in hiche thilsoh hohi ajih lut’in Xerxes gamsung jousea anai ahin agamla a um ahin Judate hohi lekha anathot jin ahi.
21 og fastsatte det som en lov for dem at de år efter år skulde høitideligholde den fjortende dag og den femtende dag i måneden adar,
Hiche nini sung hi kumseh a golvah abolji diuvin ana sei peh tan ahi.
22 fordi det var på de dager jødene hadde fatt ro for sine fiender, og fordi det var i den måned deres bedrøvelse hadde vendt sig til glede og deres sorg til høitid; derfor skulde de gjøre disse dager til gjestebuds- og gledesdager og sende mat til hverandre og gaver til de fattige.
Ama hiche nikho sunga hi kipana golvah bolding leh nehle chah kipehto a, gentheite manbeiya pehding in ana seipeh in ahi. Hiche hin Judate agalmi teuva konna kipana amunao, alunggim naova konna thanopna amunao ageldoh jing nadiu ahi.
23 Jødene vedtok som fast skikk hvad de hadde begynt å gjøre, og hvad Mordekai hadde skrevet til dem om;
Hiti chun Judaten Mordecai thilgon hohi anop peh un, hiche hi kumseh in achepi tauvin ahi.
24 for agagitten Haman, Hammedatas sønn, alle jøders fiende, hadde lagt råd op mot jødene for å utrydde dem og kastet pur, det er lodd, for å ødelegge og utrydde dem,
Judate galmi Agagi mi Hammedatha chapa Haman chun Judate tehi suhmang helna dinga nikhokhat lhendohna dinga vangvetna ananei ahi. (Hiche avangvetna chu Purim akiti)
25 men da det kom kongen for øre, hadde han ved et brev påbudt at det onde råd han hadde lagt op mot jødene, skulde vende tilbake på hans eget hode, så han selv og hans sønner blev hengt i galgen.
Ahinlah lengnu Estherhi lengpa anga ahunglut phat in, aman dan chomkhat ahin sem’in hichun Haman tohgon phaloutah chu amachunga achuhlo tan ahi. Haman le achate chu mol lhon hemjet chunga akhailih ataove.
26 Derfor kalte de disse dager purim efter ordet pur. Og på grunn av alt det som stod i dette brev, og det som de selv hadde sett, og som hadde hendt dem,
Hijeh’a chu hiche golnop nahi Purim kiti ahi, ajehchu hiche hi gollui paova vangvetna ktina ahi. Amaho tah in anathoh khahsao ahijeh leh Mordecai in anajihlut ahijeh'in ahin chepi taove.
27 fastsatte jødene og vedtok som ubrytelig skikk for sig og sine efterkommere og for alle som gikk over til deres tro, at de år efter år skulde høitideligholde disse to dager efter forskriften om dem og på den for dem fastsatte tid,
Gamjousea Judate ten hiche chon nahi chepi dingin anom’un chuleh achilhahte jousen jong ajui diuvin ana kilol’un ahi. Amahon hiche nikho teni hi kumseh leh akitepna nikho ahi alopna neijing dingin ana phongdoh un ahi.
28 og at disse dager skulde ihukommes og høitideligholdes gjennem alle tider, i hver ætt, i hvert landskap og i hver by, og at disse purim-dager ikke skulde falle bort blandt jødene, og minnet om dem aldri ophøre blandt deres efterkommere.
Hiche nikho ho chu lenggam sunga khopi hole gambih ho jousea insung jousen akhang akhanga ageldoh jinguva anit jing diu ahi. Hiche Purim golvah ankong hi Judate lah a itih hijongleh mangthah louva anit jing ding chuleh ipi thil anasoh ham tihi akhang akhanga mansah louhel ding ahi.
29 Dronning Ester, Abiha'ils datter, og jøden Mordekai skrev atter et brev med myndige ord for å slå fast som lov det som stod i dette nye brev om purim.
Abihail chanu lengnu Esther le Judate mi Mordecai in lekha khat anajih lhonin, masangjep a Mordecai in ana sutsa Purim kiman di thudol se se chu, lengnun thanei tah namdetna anei tan ahi.
30 Og han sendte skrivelser til alle jødene i de hundre og syv og tyve landskaper i Ahasverus' rike med vennlige og alvorlige ord,
Hiche lekha chu Judate jouse anathot un chule Xerxes lenggam a gambih jakhat le somni le sagi sungah ana thot soh hel un ahi. Lekhathot a chu Judate lah a chamna le lungmon na leng hen akitin ahi.
31 for å slå fast som lov at de skulde holde disse purim-dager på de for dem fastsatte tider, således som jøden Mordekai og dronning Ester hadde foreskrevet om dem, og således som de hadde vedtatt det for sig selv og sine efterkommere om fastene og klageropene på dem.
Judate mi Mordecai leh lengnu Esther in dan a anatundoh lhon Purim golvah hi anikho kipeh dungjuija kumseh a nit dinga ana kiphutdoh ahi. (Mipite hin amaho dingleh achilhah ho diuva anngol naleh lunghemna anathoh khom banguva hiche Purim golvah jonghi ana tundoh u ahi).
32 Således blev disse forskrifter om purim-festen fastsatt som lov ved Esters bud, og det blev opskrevet i en bok.
Hitia hi Purim chon nahi Esther thupeh in namdetna anei hetjing dingin lekhajol khat’a kijih lut tai.
