< Esters 6 >
1 Den natt fikk kongen ikke sove; han bød derfor å hente krønikeboken, som de minneverdige hendelser var optegnet i, og den blev oplest for kongen.
The king passed that night without sleep, and so he ordered the histories and chronicles of former times to be brought to him. And when they were reading them before him,
2 Der fant de optegnet at Mordekai hadde meldt hvorledes Bigtana og Teres, to av de hoffmenn hos kongen som holdt vakt ved dørtreskelen, hadde søkt å legge hånd på kong Ahasverus.
they came to that place where it had been written, how Mordecai had reported the treachery of Bigthan and Teresh the eunuchs, who desired to cut the throat of king Artaxerxes.
3 Kongen spurte da: Hvad ære og ophøielse er det blitt Mordekai til del for dette? Kongens tjenere svarte: Han har ikke fått nogen ting.
When the king had heard this, he said, “What honor and reward has Mordecai been given for this fidelity?” His servants and ministers said to him, “He has received no compensation at all.”
4 Så sa kongen: Hvem er det som er ute i gården? Da var Haman just kommet inn i den ytre gård til kongens hus for å be kongen om at Mordekai måtte bli hengt i den galge han hadde gjort i stand for ham.
And immediately the king said, “Who is in the atrium?” For, you see, Haman was entering the inner atrium of the king’s house to suggest to the king that he should order Mordecai to be hanged on the gallows, which had been prepared for him.
5 Kongens tjenere svarte: Det er Haman som står der ute i gården. Kongen så: La ham komme inn!
The servants answered, “Haman is standing in the atrium.” And the king said, “Let him enter.”
6 Da nu Haman kom inn, spurte kongen ham: Hvad skal det gjøres med den mann kongen har lyst til å ære? Da tenkte Haman ved sig selv: Hvem skulde kongen ha mere lyst til å vise ære enn mig?
And when he had entered, he said to him, “What ought to be done for the man whom the king wishes to honor?” But Haman, thinking in his heart and supposing that the king would honor no one else but himself,
7 Og han sa til kongen: Er det en mann kongen har lyst til å ære,
answered, “The man whom the king wishes to honor,
8 så la det bli hentet en kongelig klædning som kongen selv har båret, og en hest som kongen selv har ridd på, og på hvis hode det er satt en kongelig krone,
ought to be clothed with the king’s apparel, and be set upon the horse that the king rides, and receive the royal crown upon his head.
9 og la så klædningen og hesten bli overgitt til en av kongens fornemste fyrster, og han skal la den mann kongen har lyst til å ære, få klædningen på og la ham ride på hesten gjennem byens gater og rope foran ham: Således gjøres det med den mann som kongen har lyst til å ære!
And let the first of the king’s rulers and sovereigns hold his horse, and, as they advance through the street of the city, proclaim before him and say, ‘Thus shall he be honored, whom the king decides to honor.’”
10 Da sa kongen til Haman: Skynd dig, ta klædningen og hesten, som du har sagt, og gjør således med jøden Mordekai, som sitter i kongens port! La intet bli forsømt av alt det du har sagt!
And the king said to him, “Hurry, take the robe and the horse, and do as you have said to Mordecai the Jew, who sits in front of the gate of the palace. Be careful not to omit any of those things which you have mentioned.”
11 Haman tok klædningen og hesten og gav Mordekai klædningen på og lot ham ride gjennem byens gater og ropte foran ham: Således gjøres det med den mann som kongen har lyst til å ære!
And so Haman took the robe and the horse, and arraying Mordecai in the street of the city, and setting him on the horse, he went before him and cried out, “He is worthy of this honor, whom the king has decided to honor.”
12 Så vendte Mordekai tilbake til kongens port; men Haman skyndte sig hjem, sorgfull og med tildekket hode.
And Mordecai returned to the palace door. And Haman hurried to go to his house, mourning and hiding his head.
13 Han fortalte sin hustru Seres og alle sine venner alt det som hadde hendt ham; da sa hans vismenn og hans hustru Seres til ham: Hvis Mordekai, som du har begynt å stå tilbake for, er av jødisk ætt, da formår du intet mot ham, men vil komme til å stå aldeles tilbake for ham.
And he explained to Zeresh his wife and to his friends all that had happened to him. And the wise men, whom he held in counsel, and his wife, answered him, “If Mordecai, before whom you have begun to fall, is from the offspring of the Jews, you will not be able to withstand him, but you will fall in his sight.”
14 Mens de ennu talte med ham, kom kongens hoffmenn for i all hast å føre Haman til det gjestebud Ester hadde stelt til.
As they were still speaking, the king’s eunuchs arrived and compelled him to go quickly to the feast, which the queen had prepared.