Esters 5
1 På den tredje dag klædde Ester sig i kongelig skrud og stilte sig i den indre gård til kongens hus, midt for kongens hus, og kongen satt på sin kongetrone i kongens hus, midt imot døren til huset.
On the third day, Esther put on her regalia and stood in the inner court of the royal palace opposite the king’s house. The king was sitting on his throne in the palace, opposite the entrance.
2 Da nu kongen så dronning Ester stå i gården, fant hun nåde for hans øine; kongen rakte ut gullstaven som han hadde i hånden, mot Ester, og Ester gikk frem og rørte ved enden av staven.
When he saw Esther the queen standing in the court, she won his favor, and he held out to her the golden sceptre that was in his hand. So Esther approached and touched the top of the sceptre.
3 Og kongen sa til henne: Hvad har du på hjerte, dronning Ester, og hvad er ditt ønske? Var det enn halvdelen av riket, skal du få det.
Then the king said to her, “What is it, Queen Esther? Whatever your request is, it will be granted, even if it is the half of the kingdom.”
4 Ester svarte: Tykkes det kongen godt, vilde jeg gjerne at kongen og Haman idag skulde komme til det gjestebud jeg har stelt til for ham!
“If it seems best to the king,” Esther said, “let the king and Haman come today to the banquet that I have prepared for him.”
5 Da sa kongen: Skynd eder og hent Haman, så Ester kan få sitt ønske opfylt! Så kom da kongen og Haman til det gjestebud Ester hadde stelt til.
Then the king ordered, “Bring Haman quickly, so that Esther’s wish may be gratified.” So the king and Haman went to the banquet that Esther had prepared.
6 Mens de satt og drakk vin, sa kongen til Ester: Hvad er din bønn? Den skal tilståes dig. Og hvad er ditt ønske? Var det enn halvdelen av riket, skal det opfylles.
While they were drinking wine, the king said to Esther, “Whatever your petition is, it will be granted. Your request, it will be done – even if it takes half of my kingdom.”
7 Ester svarte: Min bønn og mitt ønske er:
Esther answered,
8 Har jeg funnet nåde for kongens øine, og tykkes det kongen godt å tilstå mig min bønn og å opfylle mitt ønske, så må kongen og Haman komme til det gjestebud jeg vil stelle til for dem! Imorgen vil jeg da gjøre som kongen sier.
“If I have won the king’s favor and if it seems best to the king to grant my petition and to accede to my request, my petition and my request are that the king and Haman come to the banquet which I will prepare for them. Tomorrow I will answer the king’s question as he wishes.”
9 Haman gikk den dag glad og vel til mote derfra, men da han fikk se Mordekai i kongens port, og at han hverken reiste sig eller rørte sig for ham, blev han full av vrede mot Mordekai.
Haman went out that day joyful and elated, but when he saw Mordecai in the king’s gate and noticed that he neither stood up nor moved for him, he was furiously angry with Mordecai.
10 Men han holdt sig rolig og gikk hjem; så sendte han bud efter sine venner og sin hustru Seres
Nevertheless Haman restrained himself and went home. He called together his friends and Zeresh his wife
11 og fortalte dem om sin rikdom og herlighet og om sine mange sønner og likeledes alt om hvorledes kongen hadde gjort ham stor, og hvorledes han hadde ophøiet ham over fyrstene og kongens tjenere.
and recounted to them the greatness of his wealth, how many children he had, and all the ways in which the king had honored him, and how he had promoted him above the officials and the royal courtiers.
12 Og Haman sa: Heller ikke lot dronning Ester nogen annen enn mig komme med kongen til det gjestebud hun hadde stelt til, og også til imorgen er jeg innbudt av henne sammen med kongen.
“What is more,” Haman said, “Queen Esther brought no one in with the king to the banquet which she had prepared except me, and tomorrow also I am invited by her along with the king.
13 Men alt dette er mig ikke nok all den stund jeg ser jøden Mordekai sitte i kongens port.
Yet all this does not satisfy me as long as I see Mordecai the Jew sitting at the king’s gate.”
14 Da sa hans hustru Seres og alle hans venner til ham: La dem gjøre en galge i stand; femti alen høi, og be imorgen kongen om at Mordekai må bli hengt i den; så kan du gå glad med kongen til gjestebudet! Dette råd syntes Haman godt om, og han lot gjøre galgen i stand.
Then Zeresh his wife and all his friends said to him, “Let a gallows seventy-five feet high be erected, and in the morning speak to the king and let Mordecai be hanged on it. Then go merrily with the king to the banquet.” The advice pleased Haman, and so he had the gallows erected.
